Verden

Hjelp forsvinner på Sri Lanka

Mange hjemløse etter flodbølgen får ikke nok mat, og flere får ingenting av den maten som er levert av det internasjonale samfunn.

  • John Hultgren
    John Hultgren
    Utenrikssjef

Køen går gjennom hele korridoren, og stanser først langt ute i skolegården. Det er hjemløse flyktninger på en skole i Batticaloa på Sri Lankas hardt rammede østkyst som står i kø for å få sin rasjon av såpe, tannkrem, stearinlys og tørrmat.Det internasjonale samfunn har gjennom FN-organisasjonen Verdens matvareprogram sendt store partier med mat til de verst rammede områdene. Men maten som flyktningene får her, er donert av private. Ikke et eneste måltid i dette flyktningesenteret kommer fra internasjonal hjelp.— Alt leveres av privatpersoner. I går fikk vi ris for to dager, men kylling bare for en. I dag fikk vi noen grønnsaker som vi serverte sammen med risen, men vi vet ikke hva vi får i morgen. Alt vi gir flyktningene er basert på hva vi får fra private, forklarer rektor James Peiris ved St. Michael College, en skole som har fungert som flyktningeleir siden flodbølgen rammet søndag for over en uke siden.

Gjemmer maten.

Så hvor blir det av maten i alle lastebilene som Verdens matvareprogram har kjørt hit, og som skulle ha blitt distribuert til trengende?- Vi oppdaget det samme da vi reiste rundt i flyktningeleirer for kort tid siden. Vår oppgave er å levere mat til lokale myndigheter, mat som de skal distribuere til flyktningene. Men det viser seg at lokale myndigheter ikke leverer ut maten likevel, sier programoffiser Mio Nozoe i Verdens matvareprogram i Batticaloa.Det var et problem ingen i FN-organisasjonen hadde forutsett.- Vi hadde et møte med myndighetene søndag, og da forklarte de sin praksis med at flyktningene likevel får nok mat fra private. Men det er ikke sant. Jeg har selv møtt flyktninger som sier de ikke får nok, sier hun.Hun forklarer at myndighetene nå har lovet å endre praksis, og sier at Verdens matvareprogram vil presse på inntil det skjer. Løftet var å endre praksis for byen Batticaloa i går, men ingen av de to flyktningeleirene som Aftenposten besøkte, hadde fått noe mat viderelevert av lokale myndigheter.

Kaotisk.

På Sri Lanka er mer enn 1 millioner mennesker blitt hjemløse som følge av flodbølgen. I det området på østkysten som styres av Verdens matvareprogram i Batticaloa, er 262 000 mennesker blitt hjemløse. De aller fleste av dem bor i provisoriske flyktningeleire som er opprettet i skoler, kirker, templer, moskeer og flere andre bygninger.Mengden av mennesker gjør oppgaven med å distribuere hjelp svært stor. Fra Verdens matvareprogram fikk Aftenposten en liste over alle leirene i Batticaloa som var utarbeidet i går. Da vi besøkte den som var oppgitt å være den aller største, viste det seg at den var tom. Ikke en eneste flyktning bor lenger på den skolen. Da vi besøkte en annen som ifølge den ferske oversikten skulle ha 1340 flyktninger, var det reelle tallet 2475.- Det virker litt kaotisk?- Det er ikke litt, det er veldig kaotisk, innrømmer programoffiser Mio Nozoe. Derfor er det også veldig vanskelig å skaffe korrekt informasjon om hva som er matsituasjonen for flyktningene.

Lever fra dag til dag.

Ved St. Michael College legger ikke rektor James Peiris noe på lager. Det han får, deles ut samme dag.- Vi lever fra dag til dag, forklarer han, svært frustrert over situasjonen.Flyktningene Aftenposten snakket med i den lange køen inne i skolen hans, er likevel godt fornøyd med hvordan rektoren benytter ressursene sine.- Her får vi medisiner og mat, og det er bra. Mine to barn har vært syke, men de er blitt bra igjen, forklarer Indra Jeyakody, en 26 år gammel kvinne. Hun er livredd for å bli flyttet tilbake til kysten, og sier hun mye heller vil bo her. Alle i køen står tålmodig og venter på sin rasjon av det private har gitt i dag.Heller ikke på Vivekanantha skole har noen av de 1698 flyktningene sett noen internasjonal matvarehjelp. Maten her leveres av en religiøs hinduistisk organisasjon som har kontorer nesten rett over gaten.

Ikke nok mat.

— Vi får mat, men det er ikke nok, sier Maheswary Maanikkam.Over et lite bål varmer hun mat til familien med åtte medlemmer. Men hun har fått for lite ris og bare en kylling. Det er ikke nok til at alle kan bli mette.- Når maten distribueres, hender det at mange slåss om den, forteller hun. Flere andre er også misfornøyd, og alle lurer på hvorfor ingen får mat fra det internasjonale samfunn.Men en gutt smiler som en sol. Han har god grunn.- Da bølgen kom var jeg ute og lekte. Jeg hørte en lyd og så havet komme. Alle ropte at vi skulle løpe, så det gjorde jeg. Men etterpå kunne jeg ikke finne mamma og pappa, forteller han.I to døgn gikk 11 år gamle Ravindren Thanushan rundt og lette etter foreldrene. Og utrolig nok fant ham dem igjen. I live.- De bodde på en annen skole. Da vi møttes igjen, begynte de å gråte. Men jeg sa til dem at det ikke skulle gråte, for jeg er bare lykkelig.

Tørsten må slukkes. I bakgrunnen den lange matkøen i skolegården i Batticaloa.