En ballong skaper storpolitisk storm. Men hva var det USA egentlig skjøt hull i?
– Ingen vanlig værballong i alle fall, sier meteorolog.
I flere dager har en gigantisk, kinesisk ballong skapt storpolitiske bruduljer. Lørdag kveld ble den luftige innretningen skutt ned over USAs østkyst.
Marinen og kystvakten rykket umiddelbart ut for å samle ballongrester fra sjøen, skriver amerikanske medier. De håper å komme til bunns i hva ballongen inneholdt, og hva den potensielt er blitt brukt til.
Kina står fast på at ballongen var en værballong på avveie, mens Pentagon sier at det var snakk om en spionballong på jakt etter amerikanske hemmeligheter. Tonen hardnet til etter nedskytingen.
– Kina uttrykker sterk misnøye og protesterer mot at USA med makt angriper det ubemannede sivile luftfartøyet, heter det i en uttalelse fra kinesiske myndigheter. De kaller det også et alvorlig brudd på internasjonal praksis og sier de forbeholder seg retten til å reagere.
Videre har sjefen for Kinas nasjonale værtjeneste nå fått sparken, ifølge CNN.
Dersom marinen klarer å samle inn ballongrestene og få komponentene analysert, vil de kanskje få et svar: sensitiv etterretningsinformasjon eller data om vær og vind? Hvor sannsynlig er det sistnevnte?
Ballong-bråket er kanskje bare opptakten. Snart settes verdens viktigste forhold på enda en prøve.
– En helt annen skala
Værballonger sendes opp i atmosfæren hele tiden, også fra Norge. Disse samler inn data om temperatur, fuktighet og vindtrykk og er viktige for å få melde været så presist som mulig. Det sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt til Aftenposten.
Disse innretningene skal være standardiserte og nokså like over hele Europa, etter det Mjelstad kjenner til.
– Men disse er av en helt annen skala enn det som har vært observert over USA. Våre er kanskje et par meter i diameter, med en liten klump under – som en liten matboks. Denne samler inn data, sier Mjelstad.
Størrelsen på ballongen som ble skutt ned over USAs østkyst, ble til sammenligning anslått til 40 meter i diameter.
Fra Norge sendes det opp fem-ti værballonger i døgnet. Ballongene inneholder helium og kan typisk sveve opp til 20-30.000 meter før de sprekker i de tynne luftlagene.
– Dette skjer med en relativt stor hastighet. Blåst opp riktig tar det ikke timevis. Mye er gjort på en times tid. Den skal helst reise rett opp. Men er det kraftig vind, kan den selvsagt sveve av gårde. Men værballonger fyker ikke langt av sted, i så fall. De detter typisk ned i Sverige, ifølge Mjelstad.
Skal ha reist mange mil
Den kinesiske ballongen, som altså var svært stor, skal på sin side ha tilbakelagt hundrevis av mil. Tidligere denne uken ble den registrert over Alaska, videre over Missourim og Montana før den ble skutt ned av et F-22 jagerfly. Den skal da ha vært rundt 18 kilometer over bakken.
– Kan det da ha vært en værballong?
– Ingen vanlig værballong, i så fall, sier Mjelstad.
Ikke bare på grunn av størrelsen og reisen den har tatt, ifølge ham.
– Den er tydeligvis blitt blåst opp til å sveve i omtrent samme høyde. Det er ikke det våre værballonger brukes til. De blåses opp for å sveve til de sprekker.
Dersom amerikanerne har rett, kan det i stedet ha vært kameraer og telekommunikasjonssystemer om bord. Disse kan ha potensial til å sende informasjon tilbake til andre nasjoner, skriver Washington Post, som siterer James Lewis, teknologisjefen for tankesmien Center for Strategic and International Studies.
