Diktatoren Assad vil inn i varmen. Kan jordskjelvene hjelpe ham?

Arabiske land har styrtet til med hjelp til syrerne etter jordskjelvkatastrofen. Det kan gi Bashar al-Assad en mulighet til å komme tilbake i det gode selskap.

De to jordskjelvene som rammet både Tyrkia og Syria natt til 6. februar, har plassert den mangeårige syriske diktatoren Bashar al-Assad i søkelyset.

Torsdag holdt han sin første TV-sendte tale siden jordskjelvene. Da takket han «arabiske brødre og venner» for hjelpen de har gitt til de jordskjelvrammede. Noen av ofrene bor i den regimekontrollerte delen av landet. Mange andre i lappeteppet av opprørskontrollerte områder i nord.

Arabiske ledere har tidligere skydd mannen som har bombet og torturert sin egen befolkning. Nå plukker de opp telefonen og ringer ham.

Katastrofen har gitt den isolerte syriske lederen en mulighet til kontakt med naboene, skriver Al-Jazeera.

Jordskjelv-diplomatiet gjør Assad synlig

Jordans utenriksminister, Ayman Safadi, besøkte Damaskus onsdag. Det var det første besøket av denne typen siden konflikten i Syria startet i 2011.

Al-Assad har også mottatt besøk fra De forente arabiske emiraters utenriksminister, Sheikh Abdullah bin Zayed.

Til sammen 120 fly med hjelpesendinger hadde innen fredag landet i Syria. Cirka halvparten har vært fra Emiratene. Det styrtrike golflandet har lovet 1 milliard kroner i jordskjelvhjelp til Syria og Tyrkia.

Selv Saudi-Arabia, som tidligere bare har hjulpet opprørerne med bistand og våpen, har sendt fly med nødhjelp til Aleppo. Det er en jordskjelvrammet by som kontrolleres av regimet.

Assad bruker jordskjelvdiplomati i et forsøk på å komme tilbake på verdensscenen, skriver The New York Times. Syria har benyttet anledningen til å protestere mot sanksjonene mot landet.

– Det er ingen tvil om at dette er et godt tidspunkt for Assad, sier Emile Hokayem, en Midtøsten-analytiker ved International Institute for Strategic Studies til den amerikanske avisen.

– Strutsepolitikk

Men det er tvilsomt om golflandene vil endre sin politikk overfor Syria, mener Hilde Henriksen Waage. Hun er historieprofessor ved Universitetet i Oslo og ga nylig ut en bok om det politiske spillet rundt Syria.

– De kommer til å følge USAs politikk, mener hun.

USA og EUs politikk har vært å fortsette med sanksjoner. De nekter å bidra til å gjenoppbygge landet så lenge Assad sitter med makten. Det er Waage kritisk til.

– Det spørs om det er i vår interesse å la være å bidra til å gjenoppbygge Syria, fordi man vil straffe den grusomme diktatoren som Assad er, sier hun.

– Det er strutsepolitikk av verste sort.

– Sjokkerende

Syria har tatt til orde for at hjelpen til jordskjelvofrene må koordineres med Damaskus. Men Vesten insisterer på å fortsette å sende hjelp til Syria uten å involvere Assad.

– Å koordinere hjelp med myndigheter som har forbrutt seg mot sitt eget folk de siste 12 årene, ville være ironisk, sa Ned Price, talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, mandag denne uken.

Å få hjelp inn til de opprørskontrollerte delene av Syria har gått tregt. Det kom inn en kolonne den 9. februar. Den neste ladningen med hjelp kom med lastebiler fra Tyrkia onsdag denne uken, ni dager etter jordskjelvet.

Sjefen for De hvite hjelmene, som driver hjelpearbeid i opprørskontrollerte områder, er kritisk til at FN ba om Assads tillatelse til å krysse grensen. Han mener det ga Assad en politisk seier.

– Dette er sjokkerende, og vi forstår ikke hva FN driver med, sier Raed al-Saleh, ifølge Al-Jazeera.

Norske organisasjoner bidrar i Syria

Norske hjelpeorganisasjoner i Syria rapporterer om et stort behov for hjelp. I Aleppo har enkelte bygninger rast sammen. De er spredt ut over hele byen. Mange er usikre på om de kan flytte tilbake til hus som fremdeles står, men som kan ha blitt skadet i jordskjelvet.

Svært mange mennesker bor i mottakssentre som er blitt opprettet i moskeer, skoler og andre offentlige bygninger.

– Det er ganske mange av dem spredt rundt i byen. Det kan være 100 familier på ett sted, 200 på et annet, sier Jørgen Haldorsen, utenlandssjef i Norges Røde Kors i telefon fra Aleppo. Der trenger folk madrasser, mat og vann.

Røde Kors skal blant annet bidra med helsehjelp ved å støtte sykehus og klinikker og gjennom mobile helseteam.

Historiene de norske bistandsarbeiderne forteller, er sterk kost.

Leger drept da boligkompleks kollapset

Benedicte Hafskjold, landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Syria, er i Latakia. I byen Jableh så hun et boligkompleks for 15 leger og familiene deres. Bygningen kollapset, og bare tre av legene overlevde.

– Like ved var det en gravplass med rader med graver med blomster. Man kunne også se at det var rader med graver som var gjort klar til folk man regner med ikke har overlevd, sier Hafskjold.

I Syria skal de bidra med madrasser, tepper, mat, hygieneartikler og vinterklær til folk som er blitt husløse. På lengre sikt vil de bidra til psykososial støtte og rehabilitering av hjem, skoler, helsestasjoner og vannforsyning.