Nye satellittbilder viser de enorme ødeleggelsene

Over 30.000 mennesker er døde. Titusenvis av bygninger har kollapset. Hvordan kunne det gå så galt?

Bygget med 250 luksusleiligheter over 12 etasjer hadde svømmebasseng, egen resepsjon og sportsanlegg da det åpnet i 2012.
Nå er hjemmet for 1000 mennesker en rykende ruin. Ingen vet hvor mange mennesker som er fanget under betongmassene.
Restene av Rönesans Rezidans i Antakya er bare ett eksempel.
Tusenvis av relativt moderne bygninger har kollapset i jordskjelvene i Tyrkia og Syria.

Løfter vi blikket ytterligere, blir katastrofens omfang enda tydeligere.

Dette satellittbildet er tatt i desember. Det viser området rundt 15. juli-parken i Antakya.

Så kom jordskjelvet.

Nye satellittbilder viser over 40 kollapsede bygninger, bare i dette lille området.

Aftenposten har identifisert at de aktuelle bygningene har rast helt eller delvis sammen. Hver røde sirkel tilsvarer én bygning.

ezgif.com-crop.mp4

Men områdene rundt 15. juli-parken utgjør bare en liten del av Antakya.

Byen hadde over 200.000 innbyggere. Nå ligger hele nabolag i grus.

Slik er det også en rekke andre steder i Tyrkia og Syria.

I byer med hundretusener av innbyggere har betong blitt til sand. I ruinene leter pårørende etter sine kjære.

Hele katastrofeområdet er spredt over et område som tilsvarer strekningen Oslo-Stockholm.

Over 35.000 liv er tapt og nesten 25.000 bygninger ødelagt.

Voksende sinne

Fortsatt finner redningsmannskapene levende mennesker i ruinene.

Men mens håpet om å finne flere svinner hen, vokser sinnet og spørsmålene om hvordan dette kunne skje.

Den første bølgen av kritikk retter seg mot redningsarbeidet. Folk mener det går for sakte, de er frustrerte over tiden det tar og hjelpen som ikke kommer. Både maskiner og hunder til søk mangler. Det samme gjør mat, vann og telt til titusener av hjemløse.

12. februar fant redningsmannskaper en 23-åring i live i ruinene av en bygning i Antakya.

Men midt mellom knust betong og forvridd armeringsjern, er det store spørsmålet dette: Er katastrofen et resultatet av selve skjelvet, eller av byggteknisk slurv og juks?

Moderne bygg smuldrer til støv

Moderne byggeteknikker gjør at hus skal kunne tåle jordskjelv av denne styrkenstyrkenSkjelvet hadde styrke 7.8, og var dermed det kraftigste skjelvet i Tyrkia siden 1939., skriver BBC.

Og Tyrkia, som har vært rammet av dødelige skjelv før, har byggforskrifter som burde sikre dette. I 1999 døde 17.000 mennesker etter et jordskjelv ved byen Izmit. Noen år etter fikk Erdogans regjering på plass nye regler for jordskjelvsikring av fremtidige bygg.

Mange tyrkiske leilighetsbygninger er oppført i betong - med armeringsjern inne i betongkontruksjonen.
Mengden armeringsjern kan påvirke i hvilken grad bygningen overlever et jordskjelv. For metall er fleksibelt. Det er ikke betong.
Nå jordskjelvet rister bakken frem og tilbake, smulder betongen i bygningene opp og mister bæreevne. Da blir armeringen viktig.

Tyrkias gjeldende byggeforskrifter ble oppdatert i 2018.

Standarden sier at det skal brukes betong av høy kvalitet, med innstøpt armeringarmeringArmert betong er betong som har blitt forsynt med stenger eller kabler av stål eller glassfiber.. Dette gjør betongen sterkere.

Men nå lurer mange på om regjeringen har klart å håndheve sine egne krav om sikkerhet.

Flere eksperter sier til nyhetsbyrået AP at byggebransjen i Tyrkia er svært dårlig regulert. Mange byggefirmaer har fått tillatelse til å lempe på reglene mot å betale en avgift, skriver BBC.

Skadeomfanget er enormt. Bare én sammenrast bygning alene kan ta hatt hundrevis av liv.

Øker faren for kollaps

Det er komplisert å svare på hvorfor noen bygg står, mens andre knuses til støv. Ifølge professor i konstruksjonsdynamikk ved NTNU, Ole Andre Øiseth, handler det om flere ting:

  • Byggeår: Nyere bygg er ofte bedre dimensjonert for jordskjelv enn eldre.
  • Høyde: Bygg i mellomhøyde er ofte mest utsatt. De høyeste og laveste har en tendens til å klare seg.
  • Avstivning: Alle bygg har egenfrekvenser. Disse avhenger av stivhet, masse og hvordan dette er fordelt i bygget. Hvis frekvensinnholdet i jordskjelvet sammenfaller med byggets, forsterker det belastningen og faren for kollaps øker.
  • Grunnforhold: Grunnen huset er bygget på, kan gjøre virkningene fra skjelvet mindre eller større.
  • Konstruksjon: Svake og dårlige konstruksjoner tåler sjelden belastningen fra et jordskjelv. Dette kan for eksempel handle om manglende armeringsjern i betong, gal plassering eller utforming av søyler og bjelker, eller mangelfull avstivning.
  • Jordskjelvsikring: Det finnes flere måter å sikre bygg mot jordskjelv. Én måte er å tillate skader i konstruksjonen, slik at man aksepterer deformasjoner og mindre skader, men hindrer bygget fra å rase.
  • Lover og regler: Det holder ikke bare å ha forskrifter utformet med tanke på å håndtere jordskjelv. De må også håndheves.