Verden

Et helt land vil avvise alle migranter. Det støtter Tünde Fodor for å sikre barnas fremtid.

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist
Tünde Fodor med to av sine tre barn, Zselyke (på fanget) og Zétény. Hun tenker på deres fremtid og vil stemme nei på søndag.

BUDAPEST (Aftenposten): Ungarere ser sine barns fremtid truet av migranter. Søndag går de til stemmeurnene for å redde nasjonen og stikke kjepper i EU-hjulene.

I måned etter måned er ungarerne blitt pepret med hvor skadelig det er å ta imot migranter. Og det virker: Konspirasjonsteorier og angst blomstrer før folkeavstemningen 2. oktober. I regjeringens propaganda finnes ingen flyktninger, bare «illegale migranter».

Bakgrunnen er EUs nøkkel til å løse migrantkrisen. Den går ut på at de som søker asyl skal fordeles mellom landene. Men Ungarn vil ikke ha noen migranter. Nå ber de folk ta stilling til dette spørsmålet:

«Vil du at Den europeiske union skal kunne bestemme obligatorisk bosetting av ikke-ungarske borgere i Ungarn også uten at nasjonalforsamlingen godtar det?»

– Det handler ikke om flyktninger, men om migranter. Man ser ingen ende på problemet og ingenting godt vil komme ut av det. Jeg er bekymret over mine barns fremtid, sier Tünde Fodor (34).

Trebarnsmoren tror at et Europa som tar imot migranter, ikke vil være det samme Europa. – De har en annen religion og en annen kultur. Jeg vet ikke om de vil arbeide, sier hun.

  • De fattige sperres ute, de rike kjøper seg inn: Ungarn selger oppholdstillatelser til afrikanere, kinesere og arabere for millioner
Hundrevis av migranter og flyktninger startet 4. september en marsj fra hovedjernbanestasjonen i Budapest retning den østerrikske grensen.

Fodor sitter på en benk i høstsolen i sentrum av Dunakeszi, en liten by ikke langt fra Budapest. På fanget har hun 11 måneder gamle Zselyke, mens fireåringen Zétény leker ved siden av. – Vi snakker mye om dette temaet i familien, bekrefter hun. – Alle har samme mening.

Faktisk kjenner hun ingen som mener noe annet, noe hun deler med nesten alle jeg snakker med på begge sider av det politiske spekteret: Ingen kjenner noen som mener det motsatte. Så splittet er Ungarn.

Flest asylsøkere i 2015

Noen nærkontakt med migranter har Tünde Fodor aldri hatt, bortsett fra at hun så de flere tusen menneskene som endte opp på jernbanestasjonen Keleti i Budapest for et drøyt år siden. Det var herfra de satte ut på marsjen til Østerrike langs motorveien. 4. september bestemte Tyskland og Østerrike seg for å ta imot dem, altså se bort fra regelen om at alle må søke asyl i det første EU-landet de kommer til. Siden har EU kranglet om hvordan Europa skal håndtere flyktningkrisen.

Med sin plassering i enden av Balkan-ruten og ytterst i Schengen-området hadde Ungarn flest asylsøkere i forhold til folketallet i EU i 2015. Men nesten alle reiste videre. I dag er det bare 500 her, og så godt som alle nye avvises på grensen, til dels brutalt, slik blant annet Amnesty rapporterer.

Statsminister Viktor Orbáns sikkerhetsrådgiver György Bakondi har gjort seg noen tanker om hvem som står bak migrasjonsbølgen, forteller han folket .

En time senere og hundre meter unna den solfylte benken står en tynnhåret, bebrillet mann foran en lydhør forsamling stort sett eldre mennesker på den lille skolen i Dunakeszi. – Hvem startet migrasjonsbølgen, spør han.

– Vi har ikke ressurser til å finne ut hvem som organiserte alt dette og hvorfor de kommer, sier han, og lar det skinne igjennom at han nok har gjort seg sine tanker.

Det mumles i salen: Soros (journ.anm. George Soros er en søkkrik ungarsk-amerikaner med jødisk bakgrunn som støtter en rekke liberale prosjekter i det postkommunistiske Europa).

– Loves pen blond kone

Taleren påpeker at det er mye man ikke vet om migrantene: de sier de er syrere, men er det ikke. De sier de er unge, men er det ikke. Mange har fått løfter om noe, om hus, mange penger hver dag og en pen blond kone (salen ler), men løftene holdes ikke, du bor i en kald kommunal bolig. Hva skjer?

Folk nikker ivrig, et par stønn høres. – Noen av dem er en reell trussel, de er soldater, tidligere etterretningsagenter eller wahabi-misjonærer som vil infisere andre med radikale ideer, fortsetter mannen.

For norske ører høres mannen ut som en høyreekstrem konspirasjonsteoretiker. Men i ungarsk sammenheng er taleren ingen ekstremist, men en del av regjeringens såkalte informasjonskampanje før folkeavstemningen.

Alle som kan krype og gå fra regjeringsapparatet og partiet Fidesz er utkommandert til å tale på folkemøter, og mannen på skolen i Dunakeszi er altså statsminister Viktor Orbáns sikkerhetsrådgiver György Bakondi. Han har ansvaret for «forsvaret av grensen» mot Serbia.

Orbán har gitt klar beskjed om at han forventer minst 50 prosent oppslutning i hver enkelt stemmekrets, og det ligger under at det kan få konsekvenser for den som ikke klarer å mobilisere. Byene med de slappeste resultatene trues med at de skal få de fleste migrantene. 90 prosent av dem som skal stemme, ligger an til å si nei til kvoter. Kampen nå står om at nok folk møter til at resultatet blir gyldig, noe som er tydelig i Bakondis argumentasjon.

– Vi spør: Vil dere ha disse folkene her, med sin utenlandske kultur, vil dere gjøre vår kultur svakere? Det er spørsmålet. Det liberale partiet sier ja. Jeg er uenig. Men det verste er de som vil boikotte avstemningen.

Møtet avsluttes med noen lysbilder der det gjøres narr av EU-topper og den ungarske venstresiden. Etterpå ryddes det raskt opp. En liten gruppe sier de kan svare på noen spørsmål, men skifter raskt til angrepsmodus når de hører at jeg er norsk. De har hørt at Norge og nabolandene vil returnere tusenvis av flyktninger. – Hvorfor er dere ute etter Ungarn?

Først senere skjønner jeg at dette handler om en klage de nordiske landene har sendt EU-kommisjonen. I kampanjen brukes dette som nok et eksempel på hvordan Vesten er ute etter Ungarn.

Vest-Europa er ødelagt

Ungarere som støtter regjeringens linje, svarer gjerne omtrent slik på spørsmål om hvorfor: Vest-Europa er allerede ødelagt. Den europeiske og ungarske kulturen er under press. De har nok med å ta seg av ungarere av romfolket. Dette handler om nasjonens fremtid, om barnas fremtid, om å hindre terrorisme og overgrep mot «våre» kvinner.

Kanskje fordi så mange føler at det virkelig står noe på spill, er også frykten sporbar. Jeg møter for eksempel en kvinne som ikke tør å la være å gå til stemmelokalet, selv om hun egentlig vil boikotte. Hele landsbyen følger med, sier hun.

Men Péter Szilagyi (34) er ikke redd for å si hva han mener. I min twitterfeed skriver han det slik: «Som en ungarsk er jeg redd og fortvilet». Under besøket mitt i Budapest, sa Szilagyi ja til et møte meg på et burgersted i Blaha, utelivsstrøket i byen.

– Jeg er vant til en viss type frihet og demokrati, og nå utvikler landet seg i feil retning. Det er skremmende, sier Szilagyi.

– Det verste er kanskje at hele vårt lands fremtid settes på spill for kortsiktig politisk vinning. Ingenting annet enn å beholde makten betyr noe for regjeringen.

- Ingenting annet enn å beholde makten betyr noe for regjeringen, sier Péter Szilagyi.

Péter Szilagyi har en jobb han elsker, i et suksessrikt IT-selskap med godt arbeidsmiljø og mange likesinnede. Han er utypisk ungarer på den måten at han kan flere språk og følger med på hva som skjer også gjennom utenlandske nettsteder. Litt norsk har han også lært seg, og nylig løp han Oslo Maraton.

Szilagyi er oppgitt over kampanjen regjeringen fører opp mot folkeavstemningen.

– Forrige helg var jeg ved Balaton-sjøen, og på mindre steder er det bare plakater fra regjeringen, ingen fra opposisjonen. Hvis du bare ser dette, blir det din virkelighet, mener han.

Szilagyi skal demonstrere sin mening gjennom å gjøre stemmeseddelen ugyldig, slik blant annet Helsingforskomiteen oppfordrer til.

László Hegymeg var i butikken samtidig med noen av flyktningene som satte ute til fots i retning Østerrike. Han så at noen hadde tusenvis av euro. - Hvordan skal man skille en flyktning fra en som er betalt for å komme hit? spør han.

Geofysikeren László Hegymeg skal derimot stemme nei. – Regjeringen har stilt meg et spørsmål, og jeg vil svare. Det er dette som er demokrati.

Han har invitert oss hjem til huset han har bygget selv i Budaörs, der to av hans tre sønner også bor med sine egne familier. – De gikk rett forbi her, da de begynte å gå til Wien, sier Hegymegi og sikter til flyktningene som gikk langs motorveien i retning Østerrike.

– De hadde mat og GPS, og da jeg gikk i butikken så jeg at noen hadde mange tusen euro i lommen. Dette var ikke fattige flyktninger. Og hvordan skal man skille en flyktning fra en som er betalt for å komme hit, spør han.

Han synes alle tegn tyder på at dette er organisert, men han har ikke noe svar på hvem som står bak. Dessuten synes han det var frekt å gå til fots på motorveien. – De tror de kan gjøre hva de vil. Jeg har selv bodd et halvt år i Iran, jeg tok av meg skoene i moskeen og fulgte skikkene. Her er det jeg som bor og de som er gjester, sier han.

Budaörs var tidligere en av de tyske bosetningene i Ungarn, og Hegymegi nevner det som eksempel på hvordan Ungarn tidligere har tatt imot folk fordi de trengte arbeidskraft. – Og så har vi romfolket som har vært her i 400–500 år. De har en veldig annerledes kultur, og fortsatt er flertallet av dem ikke i stand til å leve som oss.

Zsolt Szilagyi mener det er landsforræderi å bli hjemme under folkeavstemningen. - Det er nå vi har muligheten til å si vår mening.

Fra klokken syv om morgenen annenhver lørdag kommer folk strømmende til en idyllisk liten glenne i utkanten av Budapest. Småbønder fra landsbyene rundt selger honning, syltetøy, brød, grønnsaker og en andre godsaker fra bord og bagasjerom. Over inngangen henger et stort ungarsk flagg, ved siden av står en stand som informerer om folkeavstemningen og inne på plassen synger et lite kor folkeviser.

– Er det noen butikk for ungarsk mat i Norge, spør Zsolt Szilagyi mens koret triller en gammel barnesang. Jeg rister på hodet. – Det er en skam! sier han så hardt at jeg blir i tvil om det er spøk eller blodig alvor. – Ungarsk mat er nemlig den beste i hele Europa, konstaterer han.

Zsolt Szilagy startet markedet for ti år siden, fordi supermarkeder og kjeder var dominert av utenlandske produkter. Han blir fornærmet over betegnelsen «Fidesz-markedet», som de lokale kaller stedet – og avviser at han har noen tilknytning til regjeringspartiet. Men han skal selvsagt stemme nei på søndag, og kaller det «landsforræderi» å ikke delta.

Den jødiske konspirasjonen

Mange handler nok her helt uavhengig av politikken, men det er også her en eldre mann trekker en jødisk konspirasjonsteori opp av hatten. Liberale, «de liberales hunder» (kommunistene) og jøder brukes tilsynelatende synonymt, og disse står altså bak både migrasjonsbølgen og makten i Brussel.

Mannen hisser seg også opp over at jeg vegrer meg mot å gå inn i en debatt med ham. – Hvordan ville du likt å være en arabisk terrorist, spør han, mens han hytter med pekefingeren.

- Regjeringens hatkampanje er en stor suksess, sier Stefánia Kapronczai i borgerrettsorganisasjonen Tasz. Her holder hun en appell foran parlamentet.

For et år siden sa 64 prosent av ungarerne at «det er vår plikt å hjelpe flyktninger» og drøyt halvparten mente at de burde behandles mer humant enn regjeringen gjorde. Nå er antallet sunket til henholdsvis 35 prosent og 38 prosent.

– Hatkampanjen vil prege samfunnet i lang tid

– Regjeringens hatkampanje er en stor suksess, sier Stefánia Kapronczay i borgerrettighetsorganisasjonen Tasz. Hun og flere andre humanitære organisasjoner møter pressen foran parlamentet en drøy uke før avstemningen.

– Kampanjen retter seg mot folk som ikke er her, og samtidig er den så hard at den har satt varig preg på samfunnet, mener hun. – Den influerer også hvordan folk ser på fattige, på romfolk og på hjemløse. Det er allerede mye segregering i det ungarske samfunnet. Kampanjen spiller på disse følelsene og gjør det farlig, tror hun.

Det merkeligste med folkeavstemningen sett utenfra er at den egentlig ikke har konsekvenser. Det har aldri vært noe tvil om utfallet og dette er uansett linjen Ungarn har stått fast på hele tiden.

Regjeringen hevder at den vil stå sterkere i EU med folket bak seg, men benekter samtidig at det vil bety noe dersom oppmøtet blir for lavt til at den blir gyldig. – Det viktigste er at meldingen er klar, sier regjeringens pressetalsmann Zoltán Kovács til Aftenposten.

Hovedkritikken fra opposisjon og Kapronczay er nettopp denne uvissheten. – Statsminister Viktor Orbán har sagt at han har en plan, en plan han først vil dele etterpå. Det gjør jo det hele til en veldig trist vits, sier hun.

Les mer om

  1. Ungarn
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Folkeavstemning
  4. EU
  5. Høyrepopulisme