Verden

Pengene har mistet 80 prosent av verdien. Libanon går fra krise til katastrofe.

Mens verdien av lokalvalutaen forsvinner i løse luften, nekter bankene folk å ta ut dollar og euro. Nå advares det om fare for utbredt sult.

Roy Boukhary (27) har protestert mot det han oppfatter som korrupte makthavere. – Vi er ikke redde for fengslene deres, står det på plakaten hans.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Afshin Ismaeli
    Journalist

Bilder av tomme kjøleskap har gått viralt på nettet. Prisen på matvarer har skutt i været. De fattige har ikke penger, mens de mer velstående ikke får ut pengene sine fra bankene.

– Middelklassen er borte. Her finnes det nå bare de rike og de fattige, og jeg er blitt en av de fattige, sier Roy Boukhary (27), som har vært med på mange av demonstrasjonene som har rystet landet siden oktober i fjor.

Møbelfabrikken der faren hans jobber, har vært stengt, mens han selv bare får halv lønn på et innringningssenter.

Det lille han har av penger, går til å betale skatt, sørge for strøm og vann til familiens hus, kjøpe mat og betale mobiltelefonregningen.

I Libanon snakker man nå om den verste økonomiske krisen på mange tiår. Den lokale valutaen, som vekselvis kalles både pund og livre, har siden oktober i fjor mistet 80 prosent av verdien målt mot dollar.

Mens middelklassen synker ned i fattigdom, nærmer de fattige seg en sultsituasjon. Sammenligninger blir til og med trukket til sultkatastrofen i 1915–18, da halve den libanesiske befolkningen strøk med.

– Dere kan pågripe mennesker, men aldri pågripe en tanke, står det på plakaten til Roy Boukhary. Meldingen sikter til arrestasjonen av 21 demonstranter dagene i forveien.

Bakeriene ville ikke produsere brød

Myndighetene forsøker å tviholde på en offisiell kurs på 1500 lira mot dollaren. For eksempel kan dette være kursen man må forholde seg til dersom man vil ha ut noe av sparepengene sine fra bankene. Men på gateplan, dit de fleste nå må gå for å få tak i dollar, må man betale 9000-10.000 lira for én dollar.

Og libaneserne trenger dollar fordi mange regninger, som for eksempel husleien, ofte må betales med dollar.

Den lokale valutaens kollaps er dårlig nytt for et land som importerer mye mer enn det eksporterer, inkludert matvarer.

Prisen på brød, som gjennom subsidier er blitt hold på en pris på 1500 lira (drøye 9 kroner ifølge offentlig kurs, men bare 1 krone og 40 øre ifølge gatekursen), ble nylig satt opp til 2000 lira. Det måtte gjøres siden bakeriene stengte dørene fordi de ikke lenger kunne produsere brød uten å gå med tap, melder Reuters.

– Butikker som holder åpent, har satt opp prisene med 60 til 100 prosent, men mange av dem har stengt dørene, sier den lokale journalisten Sara Khouwayer til Aftenposten.

Demonstranter river ned en betongvegg som skulle hindre at de nådde frem til myndighetenes kontorer i Beirut. Bildet er tatt 2. juli.

Økonomien er ikke bærekraftig

Libanon har siden oktober i fjor vært i en nesten sammenhengende unntakstilstand.

  • Bankene har nektet folk å ta ut utenlandsk valuta. Det har bidratt til at økonomien har gått i stå. Noe som igjen har gitt skyhøy arbeidsledighet.
  • Demonstrasjoner mot det folk oppfatter som et korrupt vanstyre, samler store folkemasser.
  • Så ble landet stengt ned i mars for å bekjempe koronapandemien.

Libanesiske ledere har erkjent at landets økonomiske system hadde store problemer allerede før demonstrasjonene startet, skriver International Crisis Group i en rapport fra juni.

De mener roten til problemene er det de kaller en ikke bærekraftig modell:

  • Libanon importerer mye mer enn det eksporterer.
  • Staten bruker mye mer enn den har av inntekter.
  • Bare Hellas og Japan har høyere statsgjeld målt mot brutto nasjonalprodukt.
Les også

Mer enn 120 skadet i demonstrasjoner i Libanon

En mann leter gjennom en søppelcontainer i Sidon i det sørlige Libanon i april i år.

Vanstyret kanskje den viktigste årsaken

Den kanskje aller viktigste årsaken til Libanons elendighet er vanstyre og korrupsjon, mener forsker Tina Gade ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– Landets politikere og partier har delt ulike statsinstitusjoner mellom seg og forvalter dem som sine private eiendeler, sier Gade.

Politikerne bruker offentlige midler dels til å berike seg selv, og dels til å kjøpe seg stemmer, mener Heiko Wimmen, prosjektdirektør i International Crisis Group.

Et grelt eksempel: Libanons strømproduksjon

Som et eksempel nevner Wimmen Libanons kraftproduksjon, som for tiden er i krise. Mange steder har man strøm bare noen timer i døgnet.

Ifølge Wimmen kunne man ha forbedret situasjonen betydelig ved å bygge om og utvide to eksisterende kraftverk. Men en politisk makthaver insisterer på at det må bygges et tredje kraftverk.

– Denne fabrikken vil han ha bygget i distriktet der han velges som parlamentsmedlem. Fabrikken må i så fall bygges på land som staten må kjøpe for store summer fra personer som står denne politikeren nær, forklarer Wimmen.

Et annet eksempel er de politisk beskyttede smuglerne som opererer ved grensen, havnene og på den internasjonale flyplassen. Hvis du ikke vil betale toll og moms, kan du i stedet betale en smugler for å få varene inn i landet og spare cirka 60 prosent av utgiftene. Disse varene kan deretter selges til en pris som ligger lavere enn det andre lovlydige importører klarer, samtidig som staten går glipp av enorme inntekter.

Demonstranter kjører gjennom Beirut i juni.

Skal man drive business, må man betale bestikkelser

Korrupsjon er et stort hinder for selskaper som opererer i Libanon, eller som planlegger å etablere seg der, skriver GAN Integrity.

Nye selskaper som vil etablere seg i Libanon, blir stoppet av nettverk som monopoliserer økonomien og hindrer fri konkurranse. Skal man ha grunnleggende tjenester, må det betales bestikkelser.

Den libanesiske straffeloven kriminaliserer de fleste former for korrupsjon, men den forfølges ikke i praksis. Å tilby bestikkelser og gaver er en utbredt og etablert måte å drive forretninger på, slår GAN Integrity fast.

Det er særlig de unge libaneserne som har demonstrert de siste månedene.

Om noen måneder kan kassen være tom

Libanon trenger hjelp utenfra, men libanesiske ledere klarer ikke engang å bli enige om hvor mye og hvem som skal være med på å betale regningen. Dermed har forhandlinger med Det internasjonale pengefondet (IMF) gått i stå.

– IMF vil aldri gi penger til et land med mindre det finnes en handlekraftig regjering og et minimum av enighet om hva de vil gjøre, sier Wimmen.

Han ser for seg en nær forestående kollaps.

– De skraper bunnen av kassen nå. Om noen måneder kommer kassen til å være tom, sier han.

Konsekvensen er trolig at arbeidsledigheten kommer til å øke, mens stadig flere ungdommer vil ønske å reise fra landet.

Roy Boukhary sammen med en venn under en demonstrasjon.

Protestene fortsetter

Roy Boukhary beskriver et land som er i mørke. Både i overført betydning og fordi strømselskapet mangler drivstoff.

– Strømselskapet er landets største tyverianlegg, sier han. – Jeg skal fortsette å demonstrere mot fattigdom, sult, sekterisme, tyveri, plyndring og mot de korrupte politikere som førte oss hit.

Les mer om

  1. Libanon
  2. Korrupsjon