Verden

Libaneserne i kamp mot gjennomkorrupt regjering

Flere steder i Libanon mobiliserer innbyggerne til demonstrasjoner mot regjeringen. Samtidig posisjonerer nabolandene seg for å øke sin innflytelse.

Natt til fredag gikk opprørspoliti til angrep på demonstranter i Beirut.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

– Du er vårt eneste håp, ropte en libaneser.

Håpet han ropte til, var iført hvit skjorte med oppbrettede ermer. Under to døgn etter eksplosjonen som la stor deler av Beirut i grus, gikk Frankrikes president Emmanuel Macron gjennom gatene for å se på skadene.

Så langt hadde ingen libanesiske politikere besøkt stedet der 2750 tonn med ammoniumnitrat eksploderte tirsdag.

Macron omfavnet mennesker og lovet dem hjelp.

– For all del, ikke gi penger til regjeringen vår, ropte en kvinne i bydelen Gemmayzeh.

Libaneserne har dårlig erfaring med penger som går via politikere og myndigheter. Hvert år rangerer Transparency International 180 land etter hvor mye korrupsjon det er i landene. Bare i 43 land er korrupsjon et større problem enn i Libanon.

Les også

Libanon går fra sorg og sjokk til rent raseri

Store demonstrasjoner

Det er ikke bare i Beirut folket samler seg til demonstrasjoner. Fra flere byer meldes det om sinte mennesker i gatene.

– Det er vanskelig å spå om hvordan tragedien vil påvirke landet på lang sikt. Men på kort sikt er jeg ganske sikker på at spenningen internt i Libanon vil øke, sier forsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Libanon var allerede i den dypeste økonomiske krisen siden borgerkrigen ble avsluttet i 1990. Over hele landet har det vært protester mot regjeringen.

Prisene har økt med 80 prosent. Matvareprisene øker mer enn dobbelt så raskt. For å kjøpe et glass Nescafé må en libaneser på minstelønn betale 10 prosent av månedslønnen sin.

Les også

Pengene har mistet 80 prosent av verdien. Libanon går fra krise til katastrofe.

Naboland og stormakter posisjonerer seg

Samtidig med at den allerede svake regjeringen svekkes av demonstrasjonene, posisjonerer både naboland og regionale stormakter seg for å få økt innflytelse i Libanon. I første omgang skjer det ved å sende hjelp til Beirut.

– Libanon har alltid vært et land der regionale makter søker innflytelse, sier Selvik ved Nupi.

– Man har hatt et «stedfortrederspill», hvor andre land har støttet sine grupper. Men etter at krigen i Syria brøt ut, har interessen for Libanon minket. Saudi-Arabia har blant annet trukket mye av støtten til sine allierte. Det har bidratt til at det er mindre penger i omløp.

Kai Kverme er midtøstenekspert i Landinfo. Han sier at Libanon lenge har hatt en viktig rolle i Midtøsten.

– Det er et lite land med en relativt svak stat. Derfor er det potensielt enkelt å dominere. Og landet har en sentral beliggenhet i Midtøsten, med kort vei til Kypros. Det har også vært et økonomisk senter. Som hovedstaden i et relativt demokratisk og åpent land, har Beirut vært et bra sted for internasjonale bedrifter å ha sine Midtøsten-kontorer, sier han.

Frankrike først ute

Frankrikes Emmanuel Macron i Beirut torsdag. Han lovet hjelp uten at politikerne skal få stjele av lasset.

Tilbudene om hjelp fra andre land i Midtøsten kom raskt etter eksplosjonen. Tyrkia, Iran, Israel, Saudi-Arabia og golfstatene sender medisinsk hjelp, eller tilbyr å gjøre det.

– Regjeringen er dominert av Hizbollah, som er under sterk innflytelse fra Iran. Kritikken mot dem vil øke. Motstanderne deres sier at ingen andre enn Hizbollah kunne hatt så mye eksplosivt materiale liggende uforstyrret så lenge, sier Selvik fra Nupi.

– Konfliktene internt i Libanon vil dermed bli enda mer tilspisset. Landet er allerede veldig delt, for og mot Hizbollah og Iran.

Les også

Norge skal hjelpe Libanon | Ine Eriksen Søreide

Hjelpesendingene er allerede på vei inn i Libanon, her er det fransk utstyr som gjøres klart.

– Nå ser vi kraftige reaksjoner mot den gjennomkorrupte regjeringen. Det er noe nytt med så kraftige reaksjoner mot Hizbollah og regjeringen, sier Kai Kverme.

Han mener at det mest spennende som har skjedd etter eksplosjonen, er president Macrons besøk.

I slutten av juli var Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian i Beirut, med et budskap om at det økonomisk vanstyrte landet må gjennom kraftige reformer om de skal ha håp om virkningsfull utenlandsk hjelp. Det budskapet ble blankt avvist av Libanons statsminister Hassan Diab. Libanons utenriksminister Nassif Hitti trakk seg i protest mot egen regjering.

– At Macron allikevel kommer og sier at han vil hjelpe, gjør et stort inntrykk i Beirut, sier Kverme.

– Det besøket oppfattes som langt mer imponerende og viktig enn det de arabiske statene tilbyr. Og at han vil gi det til folket, ikke via myndigheter som stikker mesteparten i egen lomme, det er veldig viktig.

Les også

«Dødslasten» havnet i Libanon ved en tilfeldighet. Skipet var lekk, oppdragsgiveren pengelens og mannskapet sultet.

Den gamle fienden vil hjelpe

Libanons naboland i sør, Israel, var også raskt ute med å tilby hjelp. De norske ekspertene er usikre på hva det vil bety i praksis. Libanesere flest regner Israel som en fiende. Selvik sier at mange libaneseres første reaksjon etter eksplosjonen sannsynligvis var å tenke at Israel sto bak.

Kverme er enig. Han oppfatter Israels tilbud som «retorikk» for å undergrave regjeringen, og han er usikker på om Libanon vil ta imot hjelpen.

Les mer om

  1. Libanon
  2. Beirut
  3. Midtøsten