Verden

Kerry annonserer nye fredsforhandlinger i Midtøsten

Det er enighet om en avtale som danner grunnlag for nye fredssamtaler mellom Israel og Palestina, ifølge USAs utenriksminister John Kerry.

Ett år etter Oslo-avtalen deltok PLO-leder Yasir Arafat og Israels utenriksminister Shimon Peres på fredskonsert i Oslo sammen med Norges utenriksminister Bjørn Tore Godal . Ytterligere 15 punkter i fredsavtalen ble undertegnet i forbindelse med konserten. Oslo-prosessen var den andre av hittil seks runder med forhandlinger som ikke har ført frem. Foto: Bendiksby, Terje/NTB scanpix

  • Åshild Eidem

I juli 2000 møttes Israels statsminister Ehud Barak, USAs president Bill Clinton og PLO-leder Yasir Arafat på Camp David i USA. Konferansen endte med fiasko, og er blitt stående som et av de store referansepunktene i israelsk-palestinsk forhandlingshistorie. Et par måneder etter Camp David-konferansen startet den andre palestinske intifadaen. Foto: RON EDMONDS

Ny statsminister, nye presidenter. I november 2007 forsøkte USAs president George Bush å blåse liv i forhandlinger ved å invitere israelernes statsminister Ehud Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas til Annapolis i USA. Det var første gang begge parter startet en fredskonferanse med en felles forståelse av at fred måtte innebære en tostatsløsning. Foto: AP

Israelske og palestinske forhandlere skal etter planen møtes i Washington neste uke, kunngjorde Kerry fredag.

— Dette er et stort og velkomment steg fremover for fred i Midtøsten, sa han om samtalene.

Han ville ikke gå inn i detaljer rundt forhandlingene, og understreket at de ennå ikke er formalisert, skriver NTB.

USAs utenriksminister John Kerry dro fredag overraskende til Ramallah på Vestbredden for å møte palestinernes president Mahmoud Abbas. De siste dagene har han oppholdt seg i Jordans hovedstad Amman, og det er sjette gang han besøker Midtøsten siden mars.

Seks runder

Les også

Full forvirring om fredsforhandlinger

Fredsforhandlingene starter nå for syvende gang på 22 år: *** Madrid-konferansen, 1991:** En rekke stater går sammen om å forsøke å starte en fredsprosess mellom Israel og landets arabiske naboer. For første gang sitter israelerne ansikt til ansikt med representanter fra Libanon, Jordan, Syria og palestinere fra Vestbredden og Gaza som ikke var tilknyttet Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Resulterte ikke i noen avtale, men ledet til den hemmelige Oslo-prosessen.

  • Oslo 1, 1993: Norsk-ledede forhandlinger mellom Israel og PLO fører til gjensidig anerkjennelse og opprettelse av Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) – men ingen avtale om en palestinsk stat. Partene tildeles Nobels fredspris året etter.

*** Oslo 2, 1995:** Omfattende avtale mellom Israel og PLO, som en oppfølging av den første Oslo-avtalen. Tok sikte på å styrke palestinernes selvstyre ved å trekke tilbake israelske styrker og gjennomføre valg blant palestinerne.

*** Wye-avtalen, 1998:** Avtale om å innføre interimsavtalen fra 1995.

*** Camp David-konferansen, 2000:** USAs president Bill Clinton inviterer PLO-leder Yassir Arafat og Israels statsminister Ehud Barak til Camp David for å fornye fredsprosessen. Forhandlingene var basert på en "alt eller ingenting"-tilnærming, og forslagene var muntlige. Mangel på skriftlige kilder gjør det umulig å verifisere hva som egentlig ble foreslått. Endte uten avtale. For israelerne er konferansen blitt stående som selve symbolet på at palestinerne sier nei uansett hva de tilbyr dem. Palestinerne så derimot på konferansen som en felle. To måneder senere startet den andre palestinske intifadaen, blant annet på grunn av skuffelsen over at Oslo-avtalen hadde feilet.

*** Annapolis-konferansen, 2007:** USAs president George Bush jr. samler israelernes statsminister Ehud Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas i Annapolis. Forsøk på å gjenopplive fredsprosessen, bred internasjonal støtte. Fører til en felles uttalelse der partene lover å følge opp forhandlingene og overholde sine forpliktelser nedfelt i det såkalte Veikartet til fred.

*** I tillegg ledet USA** direkte samtaler mellom israelerne og palestinerne høsten 2010. De brøt sammen da israelerne nektet å fornye en midlertidig stans i byggingen av bosettinger – noe palestinerne krevde at de skulle gjøre.

Tror ikke på forhandlinger

De aller fleste palestinere og israelere ønsker fred, men de er fullstendig uenige om hvordan fred kan oppnås. Et stort hinder for begge parter er den interne splittelsen: På begge sider finnes sterke krefter som overhodet ikke ønsker noen forhandlinger.Blant palestinerne gjelder det særlig islamistgruppene Hamas og Islamsk jihad. Blant israelerne gjelder det særlig bosetter-bevegelsen.

I en spørreundersøkelse i juni foretatt av The Israeli Democracy Institute svarte 71 prosent av den jødiske befolkningen i Israel at de anser Kerrys mulighet for suksess som lav. Nesten akkurat like mange, 72 prosent, av den arabiske befolkningen svarte det samme.

– Begge later som

Men både det palestinske og israelske lederskapet ønsker å forhandle. Begge parter skylder på den andre når det ikke går.

– Israelerne og palestinerne har like stor interesse av å late som. Israelerne vil ha alt landet, men kan ikke si det rett ut. De er avhengige av at navlestrengen til USA ikke klippes over. Og for palestinerne avhenger alle pengene fra det internasjonale samfunnet av at det finnes en politisk horisont, sier Hilde Henriksen Waage.

Hun kaller forhandlingsprosessen et bedrag.

– Det er bare løgn og tull fra ende til annen.

Hovedpunkter

Forhandlingene har i alle år handlet om et sett grunnleggende temaer:

*** Gjensidig anerkjennelse:** Israelerne vil at palestinerne skal anerkjenne Israel som en jødisk stat. Palestinerne mener Israel skal være en stat for alle sine innbyggere. En femdel av befolkningen i Israel er arabere, 75 prosent er jøder, resten tilhører andre befolkningsgrupper. Palestinerne vil på sin side at israelerne skal anerkjennne en palestinsk stat.

*** Territorium:** Palestinerne ønsker en stat som består av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, det vil si innenfor grensene som gjaldt før seksdagerskrigen i 1967. Israelerne er villige til å oppgi Gaza og store deler av Vestbredden, men ikke Øst-Jerusalem. Et viktig hinder er at partene er svært splittet internt. På begge sider finnes grupper som ønsker at hele området mellom Jordanelven og Middelhavet skal tilhøre dem selv.

*** Jerusalem:** Palestinerne vil ha Øst-Jerusalem som sin hovedstad. Israelerne annekterte Øst-Jerusalem etter seksdagerskrigen i 1967, og vil ikke gi den fra seg.

*** Bosettinger:** Rundt en halv million jødiske bosettere bor på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Ved en eventuell fredsavtale ønsker israelerne å beholde noen av de største bosettingene, mot at de gir fra seg israelske landområder.

*** Sikkerhet:** Israelerne ønsker at palestinerne skal avstå fra vold, etter flere tiår med terrorangrep organisert fra palestinske områder.

I tillegg står flere andre temaer sentralt: Rettighetene til vannressurser, løslating av palestinske fanger i israelske fengsler og palestinernes ønske om at flyktningene fra krigen i 1948 skal få vende tilbake til sine opprinnelige hjem, som ligger i dagens Israel.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Her er fem av spørsmålene som kan avgjøre om Trumps Israel-besøk blir en suksess eller fiasko.

  2. VERDEN

    USA har allerede endret Israel-politikken. Det får en rekke konsekvenser.

  3. VERDEN

    Trump ber Israel "være sterke" til han tar over

  4. VERDEN

    To døde og mange skadet etter palestinske protester over Trumps Jerusalem-utspill

  5. VERDEN

    Trump varslet fred i Midtøsten. Nå vil Israel gå til aksjon.

  6. VERDEN

    Derfor skaper Trumps meninger om Jerusalem et fryktelig leven