Da Corbyn ble valgt til Labour-leder, «kjøpte» han seg stemmer og endret spillereglene. Det vil partiet videreføre.

BRUSSEL (Aftenposten): Krangel, skittkasting og bitterhet i det britiske arbeiderpartiet. Denne uken starter kampen om å finne Jeremy Corbyns etterfølger. Og gjenreise Labour.

Siden katastrofevalget i desember, hvor Labour gjorde sitt dårligste valg siden 1935, har partiet slikket sine sår, drevet sorgarbeid og jaktet på syndebukker.

Men denne uken starter for alvor kampen om hvem som skal etterfølge Labour-lederen og hvordan partiet skal forberede seg på «et liv etter Corbyn».

Ny Labour-leder skal være klar før påske

Allerede mandag kveld møtte partiets mektigste organ, sentralstyret, for å bli enige om spillereglene, samt når den nye Labour-lederen skal være klar.

Det siste var det enkleste å bli enige om: Labours nye leder vil bli kunngjort 4. april. Det vil være i god tid før lokalvalgene i Storbritannia 7. mai.

Større uenighet var det om fremgangsmåten og hvordan den nye lederen skal velges.

Betal og stem!

Da Jeremy Corbyn ble valgt som leder i 2015, var han nærmest et ubeskrevet blad og ingen favoritt til å overta.

Men så ble spillereglene endret. Det ble innført en ny regel som gjorde at ikke-medlemmer kunne stemme. Disse kunne registrere seg som «supportere» eller støttespillere mot en avgift på tre pund (35 kroner).

Disse stemte nesten uten unntak på Jeremy Corbyn, deriblant en rekke radikale ungdommer.

Året etter, i 2016, ble Corbyn utfordret som partileder av Owen Smith. Igjen ble reglene endret: Nå kunne supportere registrere seg for 25 pund, cirka 300 kroner. Nok en gang seiret Corbyn.

• Nå vil partiet åpne for å gjenta prosedyrene fra partileder-valget i 2015: Ikke-medlemmer skal kunne registrere seg og stemme mot å betale 25 pund, cirka 300 kroner.
• Partiet åpner for «et 48-timersvindu», mellom 14. og 16. januar, hvor en slik registrering skal være mulig.
• Ifølge TV-kanalen ITV stemte Jeremy Corbyn for at prisen skulle halveres og være på 12 pund, cirka 150 kroner, men dette ble nedstemt.

Flere moderate Labour-politikere frykter denne fremgangsmåten vil være en klar fordel for dem som støtter Corbyns venstreradikale linje.

Blant Labours egne medlemmer er det er flertall for en moderat leder. I fagforeningene og i den sterke aktivistgruppen Momentum er støtten til Corbyns linje fortsatt sterk.

Dette er favorittene

Valget står nå mellom en mer sentrumsorientert leder eller en kopi av Corbyn.

Etter å ha tapt store deler av Nord-England, som historisk har vært Labours kjerneområder, er det nå et sterkt krav om at den neste lederen må komme fra Nord-England eller Midlands.

Labour er også det eneste partiet som fortsatt ikke har hatt en kvinnelig partileder. Det taler sterkt for en kvinne på toppen denne gangen.

En meningsmåling, utført av meningsmålingsinstituttet YouGov, tyder hverken på en kvinne eller en leder fra Nord-England.

Denne målingen ble tatt opp mens Yvette Cooper fortsatt var aktuell kandidat. Hun har nå trukket seg. Sent mandag meldte Angela Rayner seg på i racet. Det var etter at meningsmålingen ble gjennomført.

– Meningsmålingen vi har gjort blant Labour-medlemmer, tyder ikke på at den nye lederen vil komme fra partiets venstreside. Favoritten i vår måling, Keir Starmer, kommer fra London, er EU-tilhenger og jurist, sier professor Tim Bale ved Queen Mary universitetet i London.

Han har deltatt i utarbeidelsen av målingen og innrømmer at det fortsatt er tidlig i prosessen, og at mye kan skje underveis.

Dette er kandidatene

1. Corbyns favoritt

Rebecca Long-Bailey (40): Tidligere næringsminister i Labours skyggeregjering. Står langt til venstre i partiet. Hun blir omtalt som Corbyns arvtager og protesjé. Hun har også riktig bakgrunn: Fra Manchester i Nord-England og datter av en havnearbeider.

Største svakhet: At hun blir sett på som en «kopi av Corbyn», en som vil videreføre hans linje.

2. Partiets favoritt

Keir Starmer (57): Brexit-minister i Labours skyggeregjering. Han blir betraktet som sentrumskandidat. Har vært en av Labours tydeligste remainer – altså en av EU-tilhengerne i Labour. Han stiller seg bak partiprogrammet og valgmanifestet, men er kritisk til Corbyn. Blir av mange sett på som «det nye Labour-håpet».

Største svakhet: Fra London, jurist og mann. Har ikke arbeiderklassebakgrunn. Oppfattes som «ullen» og en som ikke tenner folks hjerter.

3. Sterkeste Corbyn-kritiker

Jess Phillips (38): En av Jeremy Corbyns sterkeste kritikere . Svært oppbrakt over hvordan partiet har sklidd unna kritikken om antisemittisme og mobbing i partiet. Medlem av Underhuset. Hun er fra tykkeste Labour-land: Birmingham. Blir betegnet som en outsider i lederkampen.

Største svakhet: Er litt for rappkjeftet, lite diplomatisk og uerfaren. Skryter av at «hun snakker rett fra leveren».

4. Erfaren, men startet kvinnekrangel

Emily Thornberry betraktes som en myk-venstre-kandidat for Labour. Hun kommer fra Nord-London, nabovalgkretsen til Jeremy Corbyn. Hun er EU-tilhenger og var sterkt imot Labours brexit-strategi.

Største svakhet: Oppfattes som Labour-elite fra London. La seg ut med kvinnelige Labour-representanter fra Nord-England, som hun kalte «dumme» fordi mange stemte konservativt.

5. Går for delt kvinnelig lederskap

Angela Rayner (39): Hun er tett politisk alliert med Rebecca Long-Bailey, Corbyns favoritt til å overta. De to kvinnene deler leilighet i London. Hun vil kun stille som nestleder og støtter samtidig støtte Rebecca Long-Bailey som leder.

Hun kommer som Long-Baily fra Nord-England. Hun ble gravid som 16-åring, droppet ut av skolen, men har senere tatt etterutdanning.

Største svakhet: Ubeskrevet blad, liten erfaring, men riktig bakgrunn.

6. Fra tykkeste Labour-land, men uten støtte der.

Lisa Nandy (40): Labour-representant i Underhuset for Wigan. EU-tilhenger, fra Nord-England og sterkt kritisk til at Labour ikke tok småbyene her nok på alvor. Her var et flertall for brexit.

Største svakhet: Blir oppfattet som «blue-Labourish» i Nord-England.

• Aftenposten besøkte Wigan og Nord-England før valget. Her har vi samlet alle sakene:

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.