Verden

Legemiddelverket frykter ny og større medisinmangel

I hele den vestlige verden har helsemyndighetene gjennom flere år bekymret seg for leveransene av medisin. Nå kan det bli krise.

Allerede før koronasmitten var legemiddelmangel et stadig problem i helsevesenet. Det kan bli verre nå. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

  • Gunnar Kagge

Selv før koronapandemien var helsemyndighetene bekymret for medisinmangel.

– Har vi grunn til å være redde?

– Generelt er det ikke bra for helsen å være bekymret, sier direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk. Så fortsetter han:

– Men nå er vi i en situasjon der vi ikke vet nøyaktig hva som kommer til å skje. Derfor har vi et tett samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å møte legemiddelmangler på en best mulig måte.

Det internasjonale markedet for medisiner er veldig vanskelig å få oversikt over. De siste årene har det kommet flere rapporter fra helseetatene med advarsler om at det stadig oftere oppstår medisinmangel.

Billigere medisin, dårligere sikkerhet

Direktør Audun Hågå Foto: Statens legemiddelverk

Problemet er internasjonalt, og Norge samarbeider aktivt med EU-landene.

– Det er en trend at de store legemiddelfirmaene konsentrerer seg om å utvikle «smale» medisiner, for eksempel mot spesielle kreftformer, sier Hågå.

Dette er medisiner de kan ta patent på, og selge for svært gode priser.

– Når patentet går ut på medisinene de har utviklet, selger de gjerne rettighetene til mer eller mindre seriøse produsenter. I globaliseringens ånd splitter disse opp produksjonen og legger den der det er billigst. Fordelen er at vi får billigere medisiner, men vi blir også mer sårbare, sier han.

Når koronaepidemien fører til mange syke, er det stort sett medisiner som behøves til behandlingen av disse som helsevesenet vil ha behov for. Det er for eksempel febernedsettende medisiner, antibiotika, bedøvelsesmidler og legemidler som hjelper mot pustevansker.

– Vi setter opp lister over behov og hva vi har, sier Hågå.

– Men vi må også forberede oss på bølge to. Den kommer når vi ser hvordan utbruddet i Kina har påvirket legemiddelproduksjonen. Da kan det oppstå en bredere legemiddelmangel.

Problemet har vært kjent lenge

I fjor sommer laget Helsedirektoratet en rapport om Nasjonal legemiddelberedskap.

«Forsyningskjeden er blitt kompleks og uoversiktlig for flere legemidler ved at virkestoff produseres i et land, mellomproduktet i et annet land og sluttproduktet i et tredje land, og frigivelse av legemiddelet for salg kan foregå i enda et annet land», står det i rapporten.

Ofte er det fabrikker i India og Kina som samarbeider om å lage medisinene.

Konklusjonen i rapporten er: «Det økende antallet mangelsituasjoner viser at legemiddelforsyningen er blitt mer sårbar enn den var for noen år siden.»

Tidlig i mars ble det tomt for vaksine mot lungebetennelse på Apotek 1 i Grensen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

I 2018 slo Direktoratet for sivil beredskap alarm i rapporten Risikoanalyse av legemiddelmangel. «Legemiddelmangel er et økende globalt problem, og antall meldinger om leveringssvikt av legemidler i Norge er mangedoblet fra 2007 og frem til i dag», heter det i innledningen.

Også dette direktoratet peker på at oppsplittingen av produksjon og ansvar er et stort problem:

«Ingen lands myndigheter har fullstendig oversikt over produksjons- og forsyningslinjene i legemiddelindustrien. Det gjør det krevende å følge opp internasjonale kvalitetskrav og regelverk knyttet til legemiddelproduksjon.»

Koronasmitten setter disse problemene på spissen. Etterspørselen etter spesielle medisiner kan øke kraftig, samtidig som man ikke vet hvordan smitten har påvirket produksjonen i Kina.

– Vi jobber mye med å få oversikt, sier Hågå.

– Forutsigbarhet er veldig viktig i denne situasjonen. Derfor arbeider vi mye internasjonalt også her. Vi må få varsel så tidlig som mulig når det oppstår mangler.

Store pakker med reseptbelagt Paracetamol er nå begrenset til en for hver kunde. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

Rasjonering og eksportforbud

I forrige uke fikk Legemiddelverket myndighet til å stanse eksport av medisiner som ligger lagret i Norge. Firmaene som sitter på lagrene, må melde fra om de vil selge varer ut av landet. Legemiddelverket har tre dager på seg for å vurdere om salget skal stoppes.

– Vi er veldig glade for å ha den muligheten nå, sier han.

Legemiddelverket kan også innføre rasjonering på enkelte legemidler. Onsdag denne uken ble det innført rasjonering på reseptbelagt Paracetamol. Bare pasienter med blå resept får hente ut mer enn en pakke om gangen.

– Det er viktig at vi unngår hamstring, sier han.

– Å hamstre er noe av det dummeste vi kan gjøre. I praksis betyr det at noen blir sittende med mer enn de trenger, mens andre kan få store problemer. Nå må vi være solidariske.

– Hva betyr det for oss at vi er et lite land, blir det vanskeligere å få handlet inn det vi trenger?

– Både ja og nei. EU har bestemt at det som selges i for eksempel Norge må ha norsk tekst på pakningen. For produsentene som er opptatt av store volumer, er det fordyrende når de må stille om til mindre produksjonsserier. På den annen side er norske medisininnkjøp litt som Vinmonopolet. Vi er et lite land, men med sentraliserte innkjøp blir vi allikevel en ganske stor kunde.

  1. Les også

    Stadig flere tilfeller av medisinmangel i Norge

  2. Les også

    Snart ny rekord for medisinmangel

  3. Les også

    Legemiddelverket ber folk om ikke å hamstre medisiner

  4. Les også

    Medisinmangel kan ramme flere tusen diabetikere

Les mer om

  1. Medisinmangel
  2. Legemiddelindustrien
  3. Legemiddelverket

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sørg for at du har legemidler for to uker fremover

  2. NORGE

    Flere merker legemiddelmangelen. Myndighetene vurderer mer legemiddelproduksjon i Norge.

  3. ØKONOMI

    Slik vil de erobre verden med norsk nesespray og antibiotika

  4. ØKONOMI

    Sliter med leveransene fra Kina: Apple-reparatør i Oslo måtte plukke deler fra ny Mac

  5. DEBATT

    Globalismen er ikke død. Vi trenger samhandling mer enn noensinne.

  6. VERDEN

    De kalles «Nordens dommedagspreppere». Finske kriselagre er fulle av mat, ansiktsmasker og medisiner.