Verden

Mens landet langsomt gjenåpnes, bestemmes fremtiden over videolink

Selv ikke koronakrisen stopper brexit.

Onsdag morgen begynte den gradvise gjenåpningen av Storbritannia. I London var mange pendlere tilbake, om enn ikke helt som før. Maskene som tidligere oftest ble sett på kinesiske turister, brukes nå av mange reisende. Foto: Henry Nicholls / Reuters / NTB scanpix

  • Camilla Heiervang

Vanligvis er «tuben», T-banen i London, stappfull om morgenen. Tunnelbanesystemet frakter opptil 1000 passasjerer i minuttet. Det lukter kjeller. I de nederste etasjene av tunnellabyrinten er det alltid tett luft.

I syv uker har tuben vært nesten folketom. Først i dag åpnes banen, byen og landet langsomt opp igjen. Instruksen fra regjeringen er endret fra «Hold deg hjemme» til «Vær på vakt».

Pandemien kom på toppen av fire år med stor politisk splittelse i landet. 31. januar i år gikk Storbritannia omsider ut av EU etter tre år med omkamper og to statsministerskifter. Knapt én måned senere fikk britene sitt første bekreftede koronatilfelle.

Kan koronaen påvirke brexitforhandlingene?

Chinatown i London er nesten folketomt. Først i løpet av sommeren kan britiske restauranter åpne igjen. Foto: Victoria Jones, PA / NTB scanpix

Søndag 10. mai offentliggjorde statsminister Boris Johnson de første lettelsene i koronatiltakene på video fra Downing Street. Foto: PA Video/Downing Street Pool / Downing Street / NTB scanpix

Deler av dronningens tale til folket om koronapandemien lyser fra en diger skjerm på Piccadilly Circus i London. Om lag 24 millioner briter så dronningens tale direkte den 5. april. Siden da har utbruddet utviklet seg kraftig i Storbritannia. Foto: Yui Mok / PA / NTB scanpix

– Ting kom ut av kontroll

Gjenåpningen er langsommere enn mange har ønsket. På tross av at landet er blant de hardest rammede i verden, står statsminister Johnson ovenfor et sterkt press for å minske skadene på økonomien. Politikerne kan ikke redde næringslivet med store hjelpepakker. De har ikke et fond å ta av, slik Norge har.

Erik Mustad er førstelektor ved universitetet i Agder og ekspert på britisk samfunnsliv. Han påpeker at den britiske økonomien stort sett baserer seg på privat næringsliv.

– Uten tilgang på hjelpepakker er britene helt avhengig av å få i gang økonomien for at folk skal klare seg, sier Mustad.

Samtidig står britene overfor en annen politisk hodepine: EU-forhandlingene.

Landet er formelt ute av den europeiske unionen, men er fortsatt bundet til de samme avtalene som før. Fristen for å bli enige om nye avtaler er 31. desember.

Erik Mustad er førstelektor ved Universitetet i Agder og ekspert på Storbritannia. Foto: Privat

Storbritannia er hardt rammet av virusutbruddet. Landet har 482 døde av viruset pr. million innbyggere. Kun Italia og Spania har høyere dødsrate, ifølge Worldometers. Både Spania og Italia ble rammet av viruset flere uker tidligere enn britene.

Nye beregninger for overdødelighet antyder at tallet for døde i Storbritannia kan være nærmere 50.000.

– Ting kom ut av kontroll for Boris Johnson. De stengte landet for sent, sier Mustad.

En kvinne jogger forbi gatekunst til ære for britenes offentlige helsevesen, National Health Service (NHS). Foto: Jonathan Brady / PA / NTB scanpix

«Pike med perleøredobb»-maleriet av gatekunstneren Banksy (originalt av den nederlandske maleren Johannes Vermeer) har fått munnbind. Britene anbefales å gå med munnbind på offentlige steder, men det er ikke påbudt. Foto: Ben Birchall / PA / NTB scanpix

En kvinne går forbi en koronagraffiti i Edinburgh. Foto: Andrew Milligan / PA / NTB scanpix

Haster med nye avtaler

Derfor er det avgjørende at britene rekker å forhandle frem nye handelsavtaler innen fristen, mener Mustad.

Pandemien er blitt et ekstra usikkerhetsmoment i forhandlingene med EU, mener Mustad.

– Britene har hatt trøbbel med å få tak i nødvendig medisinsk utstyr. Enkelte spekulerer i om det kan ha sammenheng med brexit. I så fall kan det bli et problem fremover, sier han.

Uten nye avtaler på plass vil EU og Storbritannia handle med standardiserte tollsatser. Da kan det bli langt dyrere å kjøpe og selge varer både for britene og for landene de skal handle med.

Særhandelsavtalen mellom USA og Storbritannia kom på plass først i slutten av mars. Da hadde koronautbruddet utviklet seg i nesten en måned.

Opposisjonsleder Keir Starmer (Labour) under statsministerens spørretime 29. april. Medlemmene i salen overholder kravene om minst to meters avstand. En rekke parlamentsmedlemmer som ikke bor i London, deltar fortsatt via video i stedet for å møte opp fysisk. Foto: Jessica Taylor / UK Parliament / NTB scanpix

Forhandlinger på video

Denne uken er britene i sin tredje forhandlingsrunde med EU. Det er den andre runden som foregår på videolink. Egentlig skulle de møtes annenhver forhandlingsrunde i London og Brussel.

– Videomøtene gjør det vanskeligere å komme frem til enighet. Det er ikke det samme å forhandle via videolink som å møtes ansikt til ansikt, sier Trine Andersen.

Hun er redaktør for nettstedet britiskpolitikk.no.

Problemet med video er at man mister den viktige muligheten til uformell kontakt og den viktige småpraten som kan skape en bedre atmosfære i forhandlingene, mener Andersen.

Det gjør det heller ikke enklere at det er såpass store forhandlingsdelegasjoner, rundt 100 fra hver side, som skal bli enige.

Samtidig er den politiske ledelsen opptatt med koronapandemien. Tid har allerede gått tapt fordi forhandlingsrunder ble avlyst da virusutbruddene startet i Europa. På grunn av pandemien har det vært lite oppmerksomhet om de pågående forhandlingene i britisk presse.

– Dette er svært vanskelige forhandlinger med knapp tidsfrist. At partene ikke kan møtes, påvirker selvsagt forhandlingene. Vi har jo sett tidligere at ting har løst seg når Boris Johnson har tatt turen til Brussel, sier Andersen.

Trine Andersen er redaktør for nettstedet britiskpolitikk.no. Foto: Privat

Skulle det bli det nye smittebølger til høsten, vil det bety at de politiske lederne både i EU og Storbritannia heller ikke da vil ha tid til å prioritere brexit.

– Men når de store beslutningene til slutt skal tas, må politikerne inn, mener Andersen.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. EU
  4. Britisk politikk
  5. Boris Johnson
  6. Koronaviruset

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Bryter inngåtte avtaler og gir EU en frist på 37 dager. – Vi står foran en mektig blomstringstid.

  2. VERDEN

    Nyhetsanalyse: I forrige brexitrunde slengte han en død katt på bordet. Denne uken er det tyst. Hva skjer?

  3. VERDEN

    Brexit-forhandlingene står i stampe. Nå vil desperate briter bytte båtmigranter mot fiskerettigheter.

  4. VERDEN

    EU er møkk lei og Jonhson er blitt mindre tøff i trynet. Britene på kanten av stupet.

  5. VERDEN

    Idag skulle han forlate forhandlingsbordet og gå. Nå mobbes Boris Johnson for å feige ut nok en gang. Så hvor går brexit nå?

  6. VERDEN

    Storbritannia vil gjenoppta forhandlingene med EU