Verden

Norske politikere nektet adgang til greske øyer

Tusenvis sitter i overfylte leirer på øyene, mens flyktninger, lokale innbyggere og høyreekstreme tar til gatene. – Det er vel noe de ikke vil at verden skal se, sier Karin Andersen (SV).

Flyktninger og migranter tar til gatene for å protestere mot de elendige forholdene i leirene på øya Lesbos i Hellas. Her utenfor leiren Kara Tepe 3. februar. Foto: Elias Marcou, Reuters/NTB scanpix

  • Helle Aarnes
    Journalist

– Vi ville reise til de greske øyene for å se på forholdene der. Greske myndigheter nekter oss innreise. Det er vel noe de ikke vil at verden skal se. At situasjonen er så farlig at de ikke vil slippe oss inn, sier vel sitt, sier Karin Andersen (SV), som leder kommunalkomiteen på Stortinget.

Avslaget skal være begrunnet i sikkerhetsårsaker.

De norske politikerne fikk beskjeden om at greske myndigheter nekter dem innreise i forrige uke. De hadde bedt om å få reise til Lesbos eller de andre, hardt pressede greske øyene. I tillegg hadde de bedt om å få møte lokale politikere.

– Hvor viktig er det at en norsk stortingskomité får komme til øyene?

– Menneskene i leirene trenger at noen ser og hjelper dem. Hvis myndighetene sier at de ikke har kapasitet på grunn av krise, må de si det, sier Andersen.

Situasjonen på de greske øyene er eksplosiv. Øyene har tatt opp tusenvis av flyktninger og migranter. Disse blir sittende i overfylte leirer under elendige forhold. Mange har ventet i flere år på at Hellas skal behandle asylsøknadene deres.

Den utvidede flyktningleiren Moria er nå i praksis den nest største byen på ferieøya Lesbos. Leiren var beregnet for 2800 personer, men vokser med voldsom fart. Fra 4500 personer i mai, vokste leiren til 8500 i august, 12.600 i oktober og over 20.000 flyktninger og migranter i dag, ifølge UNHCR.

De 20.000 sitter fast i gjørme, kulde, sykdom og frustrasjon. Det meldes nesten daglig om knivstikking. De siste ukene er to drept og en ung jente stukket med kniv. Den siste tiden har både fastboende og migranter demonstrert. Det er også arrestert høyreekstreme utenfor leiren.

Ambassaden: Stor pågang i leiren

Norges ambassadør i Hellas, Frode O. Andersen, skriver i en e-post at ambassaden har tatt opp spørsmålet om et besøk til en mottaksleir for flyktninger og migranter på Lesbos med greske myndigheter.

– På grunn av stor pågang av besøksanmodninger til de mest kjente leirene og begrenset kapasitet, er tilbakemeldingen at et komitébesøk ikke er mulig å gjennomføre på de datoene vi ba om. Avslaget begrunnes med kapasitets- og sikkerhetshensyn, skriver ambassadøren som legger til:

– Vi har isteden bedt om å få besøke en leir på fastlandet og regner med at dette lar seg gjennomføre.

– Aldri opplevd før

Ifølge stortingsrepresentant Andersen vil utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) be greske myndigheter om en ny vurdering.

Andersen har aldri tidligere opplevd at komiteen ikke får innreisetillatelse til et område den ønsker å dra til.

– Jeg skjønner at det må tas sikkerhetshensyn. Konfliktnivået er skyhøyt, men jeg mener det burde være fullt mulig å besøke øyene med et visst sikkerhetsopplegg. Det er ikke vennlig å si at vi ikke får komme, sier Andersen, som minner om at Norge via EØS-midlene bidrar med store summer for å sikre gode forhold i leirene.

Nylig ble det kjent at Hellas skal bygge en 2,7 kilometer lang flytende mur utenfor Lesbos for å stoppe dem som kommer sjøveien fra Tyrkia.

Karin Andersen (SV), leder av kommunalkomiteen på Stortinget, besøkte Moria-leiren på Lesbos tdligere i år. Hun kaller situasjonen på Lesbos en humanitær katastrofe. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Det kommer til å smelle

– Det kommer til å smelle i Hellas. Nå må alarmen gå hos flere enn meg. Det er alvor. Dette er en humanitær katastrofe. Når de ikke lar oss se hvordan det er der, er vi sjakk matt. Dette er noe vi trenger å se, men vi kan ikke tvinge oss inn, sier Karin Andersen.

Politikeren besøkte den overfylte Moria-leiren på Lesbos i januar som frivillig. Hun reiste med den frivillige organisasjonen Dråpen i havet.

– Lokalbefolkningen tar mye av belastningen. De er utsatt for et kjempetrøkk. Det blir rett og slett for mye for dem og skaper ustabilitet og konflikter. Det kan bli veldig voldelig og farlig. Dette er en av grunnene til at vi ville dit og se, sier Andersen.

«Vi vil ha øyene våre tilbake, vi vil ha livene våre tilbake!», ropte tusenvis av fastboende grekere på de fem øyene Lesbos, Chios, Samos, Kos og Leros da de demonstrerte 22. januar. Etter det har både migranter og flyktninger demonstrert.

SV-politikeren Andersen at mener leirene må evakueres, og at Norge bør ta lederskapet i å hente ut de mest sårbare, for eksempel barna som er alene. Norge kan heller ikke lenger forvente at nærområdene tar hele migrasjonsbyrden, mener hun.

– Vi må bidra til å dempe konfliktene lokalt. Vi må hente ut noen av de mest sårbare, som tar stor skade av å være der, sier Andersen.

  1. Les også

    Migrantene hadde fått nok og ville marsjere mot hovedstaden. De ble møtt med tåregass.

  2. Les også

    Slik er livet i Moria-leiren

  3. Les også

    Hellas vil bygge barriere til havs mot migranter

Les mer om

  1. Hellas
  2. Migrasjon
  3. Øyene
  4. Karin Andersen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Eksplosiv situasjon på fem greske øyer. Flyktninger, lokale innbyggere og høyreekstreme tar nå til gatene.

  2. VERDEN

    Etter fem år i sammenhengende migrantkrise, er grekerne på Lesbos lei. – Nå får noen andre overta.

  3. VERDEN

    Her bygges en ny leir på Lesbos. Men migrantene er motvillige til å flytte inn.

  4. VERDEN

    Familien trodde de var trygge i gresk farvann. Da kom kystvakten og tauet dem ut igjen.

  5. VERDEN

    Koronasmitte i to flyktningleirer i Hellas. Tikkende helsebombe, sier myndighetene.

  6. VERDEN

    Store branner i Moria-leiren