Derfor gir USA blaffen i Obamas krav om våpenkontroll
President Obama vil ha strengere regulering av skytevåpen. Stadig flere amerikanere er helt uenige, til tross for at våpenvolden i USA er mange ganger høyere enn i andre vestlige land. Fem spørsmål og svar om amerikanere og skytevåpen.
Torsdag måtte Obama nok en gang ut og kommentere en skoleskyting, denne gang i Oregon der minst ni personer ble drept ved Umpqua Community College (UCC) i byen Roseburg.
Obama var klar i sin tale da han kommentert skytingen.
— USA er det eneste landet i verden som har disse masseskytingene med noen måneders mellomrom. På en eller annen måte er det blitt en rutine, sa han.
Artikkelen under ble skrevet i juni i år, etter at ni personer ble skutt og drept i en kirke i Charleston, Sør-Carolina.
15 ganger tidligere har Barack Obama måttet kommentere tilsvarende skyteepisoder, ifølge amerikanske medier. Tonen i disse uttalelsene er blitt stadig mindre oppfordrende og stadig mer resignert med årene. Og det med god grunn. De siste årene er det vedtatt omtrent like mange lover som svekker våpenlovgivningen enn lover som styrker den, ifølge Law Center to Prevent Gun Violence.
Her er fem spørsmål og svar om amerikanernes forhold til skytevåpen:
1. Hvor vanlig er det å ha skytevåpen i USA?
Det finnes rundt 310 millioner skytevåpen i USA, ifølge en rapport utarbeidet for Kongressen i november 2012. Dette inkluderer 114 millioner pistoler, 110 millioner geværer og 86 millioner hagler. Siden 1968 har antallet våpen pr. innbygger doblet seg, ifølge rapporten.
USA er det landet i verden med flest våpen pr. innbygger, ifølge gunpolicy.org. Norge ligger på en 11. plass.
Rundt 37 prosent av amerikanerne bor i en husholdning der det finnes skytevåpen, ifølge en undersøkelse Pew Research har gjennomført. Rundt 41 prosent av hvite amerikanere sier at de bor i en husholdning med våpen, mens 19 prosent av den afroamerikanske befolkningen oppgir at de gjør det.
2. Én ting er antall våpen. En annen ting er hvordan de brukes. Er våpenvolden verre i USA enn i andre, vestlige land?
Ja. På torsdag sa Obama at tilsvarende ting som i Charleston "ikke skjer i andre høyt utviklede land." Det stemmer jo ikke. I Norge, for eksempel, hadde vi massedrapene 22. juli 2011. Men Obama har rett i at det skjer oftere i USA enn i andre sammenlignbare land.
Drapsraten med våpen lå på 3,55 pr. 100.000 innbyggere i 2013. Det er 15–20 ganger høyere enn hva som er vanlig i rike land, ifølge tall fra FNs narkotika— og kriminalitetskontor. Norge har en våpendrapsrate på 0,04 pr. 100.000 innbyggere.
Les også:
Norske Lise Evans går til kamp mot våpenlobbyen
3. Hva mener amerikanerne om behovet for våpenkontroll?
Innbyggerne i USA blir stadig mindre interesserte i våpenkontroll. I 1993 ønsket to av tre amerikanere strengere våpenlover. I dag er det flere som sier at de vil beskytte borgernes rett til å bære våpen, ifølge en undersøkelse Pew publiserte i april.
De overraskende tallene kan ha en sammenheng med at over 60 prosent av amerikanerne tror at voldskriminaliteten i USA øker, til tross for at denne typen kriminalitet er blitt redusert med mer enn 50 prosent siden 1990-tallet.
Tallene, koblet sammen med at våpenlovgivning ikke står høyt på den jevne amerikaners politiske ønskeliste, bidrar også til å forklare hvorfor det er så politisk vanskelig for Obama og hans meningsfeller å gjøre noe med våpenlovene i USA.
4. Kommer Charleston-massakren til å føre til endringer i våpenlovene?
Det er lite trolig. Obama gir inntrykk av å ha gitt opp. I talen på torsdag indikerte han at det politiske landskapet gjør at lite vil bli endret etter massedrapet i Sør-Carolina. Tidligere forsøk på å stramme inn våpenreguleringen, blant annet et krav om å gjennomføre en bakgrunnssjekk for alle som skal kjøpe skytevåpen, har stanset opp.
5. Vil det bli lettere å gjennomføre våpenreformer etter at Obama forlater Det hvite hus?
Ingenting tyder på det. Ingen av presidentkandidatene har tatt til orde for strengere våpenlover etter Charleston-massakren. På republikansk side ville noe sånt vært utenkelig, men heller ikke demokratene går hardt ut mot dagens reguleringer. Hillary Clinton, for eksempel, nektet å gå lenger enn å foreslå at man "sammen må finne løsninger."
