Verden

Disse øyeblikkene er verdt å huske fra den amerikanske valgkampen

Opptakten til årets presidentvalg har vært alt annet enn oversiktlig. Noen hendelser har likevel vært mer avgjørende enn andre.

  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist
  • Reuters

Her er 10 øyeblikk som er verdt å ta med seg fra valgåret 2020, plukket ut av Aftenposten og nyhetsbyrået Reuters:

1. Trump stilt for riksrett – og frifunnet

Trump fikk en tung start på valgåret 2020. Før jul stemte Representantenes hus, der Demokratene har flertall, for å stille Trump for riksrett. Presidenten ble anklaget for maktmisbruk og forsøk på å hindre Kongressens arbeid. Anklagene var alvorlige: Trump skal ha forsøkt å presse Ukrainas president til å innlede en etterforskning av Joe Biden og sønnen hans, Hunter Biden.

5. februar stemte Senatet for å frikjenne Trump. Presidenten feiret med et videoklipp på Twitter, der han presenterte seg selv som president til evig tid, akkompagnert av «I Dovregubbens Hall» av Edvard Grieg.

https://t.co/JDS4zUXXJG

2. Seier til Joe Biden i Sør-Carolina

Tidligere visepresident Joe Biden vant overlegent i primærvalget i Sør-Carolina 29. februar. Høy oppslutning blant afroamerikanske velgere skal ha bidratt til Bidens brakseier i delstaten.

Etter flere tunge tap i begynnelsen av nominasjonsstriden, så utsiktene for Biden nå lysere ut. Seieren i Sør-Carolina kastet flere av Bidens konkurrenter ut av kappløpet om å bli Demokratenes kandidat i presidentvalget. Den tidligere visepresidenten etablerte seg dermed som en reell trussel mot den mer radikale, selverklærte sosialisten Bernie Sanders.

Biden vant primærvalget i Sør-Carolina med klar margin og sto igjen som en sterk kandidat for Demokratene.

3. Trump erklærte nasjonal krise

Da det første tilfellet av koronasmitte var bekreftet i delstaten Washington, var presidentens kommentar 22. januar: «Vi har det fullstendig under kontroll. Det er én person, som kom hit fra Kina, og vi har det under kontroll. Det kommer til å gå helt fint».

13. mars gjorde han en helomvending og erklærte en «nasjonal krisetilstand». Dermed frigjorde han 50 milliarder dollar som er satt av til å håndtere kriser og ekstraordinære situasjoner i USA.

Koronaviruset kom til å prege resten av valgkampen og hele det amerikanske samfunnet. Både Trump -og Biden-kampanjen måtte holde et lavt nivå i flere måneder mens viruset herjet som verst.

13. mars holdt Trump en tale der han erklærte nasjonal krise. Da hadde 41 amerikanere dødd av viruset.

4. Bernie Sanders ga opp

8. april ga Bernie Sanders opp forsøket på å bli USAs neste president, og ble med det den siste kandidaten til å trekke seg fra Demokratenes nominasjonsvalg. Dermed sto Joe Biden igjen som den klare motstanderen til Donald Trump.

Sanders gratulerte Biden med seieren og erklærte full støtte til Bidens kandidatur. Holdningen sto i sterk kontrast til presidentvalget i 2016, da Sanders nektet å gi opp kampen mot Hillary Clinton selv etter det ble klart at Clinton vant Demokratenes nominasjonsvalg.

Med Bernie Sanders i ryggen kunne Biden fokusere hundre prosent på å slå Trump i presidentvalget.

5. Trump foreslo desinfeksjonsmiddel mot koronaviruset

Under en pressebriefing om koronaviruset 23. april filosoferte Trump rundt nye metoder for å bli kvitt koronaviruset. Han foreslo blant annet å sprøyte desinfeksjonsmiddel rett inn i kroppen, som en slags innvendig virusvask. Han la også frem ideen om å bruke sol og varme som behandling.

Eksperter kom raskt på banen og frarådet på det sterkeste folk fra å teste ut Trumps forslag, som de mente kunne være livsfarlig. Senere forsvarte Trump seg med å si at han var sarkastisk. På dette tidspunktet hadde 50.000 mennesker mistet livet som følge av koronaviruset.

6. Demonstranter gasset utenfor Det hvite hus

25. mai døde afroamerikaneren George Floyd. Det skjedde etter at en politimann presset kneet sitt mot halsen hans i flere minutter under en pågripelse. Hendelsen skapte voldsomme demonstrasjoner i flere amerikanske byer.

Blant dem var Washington. 1. juni holdt Trump en tale utenfor Det hvite hus der han truet med å sette inn militæret. Målet var å få has på demonstrasjonene, som han omtalte som terrorhandlinger. Samtidig ryddet politiet og nasjonalgarden unna demonstranter i parken utenfor presidentboligen.

Demonstranter ble møtt med tåregass og gummikuler utenfor Det hvite hus.

Tåregass og gummikuler ble brukt for å spre demonstrantene, slik at Trump etter talen kunne spasere over parken til St. John’s Episcopal Church, kjent som «presidentens kirke». Her poserte presidenten for fotografene med en bibel i hånden.

For dette bildet fikk Trump sterk kritikk og falt raskt på meningsmålingene.

7. Kamala Harris til Biden-laget

Joe Biden skapte historie da han valgte Kamala Harris, en senator fra California med bakgrunn fra både India og Jamaica, som sin visepresidentkandidat. Harris ble den første svarte visepresidentkandidaten i USA - og dersom Biden vinner valget blir hun landets første kvinnelige visepresident.

Harris viste seg å være et friskt pust for Biden-kampanjen: et yngre tilskudd, en skarp debattant og en erfaren politiker. Begeistringen for Harris blant demokratiske velgere var tydelig: i døgnet etter valget samlet Biden inn 26 millioner dollar i valgkampbidrag, en dobling av hans forrige dagsrekord.

Kamala Harris kan bli USAs første kvinnelige visepresident.

8. Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg døde

18. september samlet flere hundre mennesker seg i sorg foran USAs høyesterett, etter nyheten om at den populære høyesterettsdommeren og feministikonet var død.

Flere hundre mennesker samlet seg utenfor USAs høyesterett i etterkant av Ruth Bader Ginsburg sin død.

Trump nølte ikke med å fylle tomrommet, og nominerte den konservative syvbarnsmoren Amy Coney Barett til domstolen. USAs konservative jublet for utnevnelsen, som kunne sikre dem flertall i Høyesterett i lang tid fremover. Samtidig fortvilet demokratene, spesielt kvinner, over at abortrettigheter og Obamas helsereform nå var truet.

Trumps iver etter å erstatte Ginsburg med en konservativ dommer førte til store demonstrasjoner.

9. Den første presidentdebatten

Den første debatten mellom Trump og Biden 29. september ble omtalt som «den verste noen gang». Gjennom 93 minutter snakket Trump i munnen på både Biden og moderator Chris Wallace. Biden møtte stort sett Trumps verbale angrep med brede smil, med unntak av ett øyeblikk der han fikk nok og ba presidenten om å holde kjeft.

Under debatten ble også Trump bedt om å ta avstand fra høyreekstreme miljøer og militsgrupper. Det ønsket han ikke å gjøre. Hans beskjed til den høyreekstreme gruppen Proud Boys var derimot: Trekk dere tilbake og stå klare.

Den første presidentdebatten ble en kaotisk affære. Moderator Chris Wallace fikk en tøff jobb med å holde presidentkandidatene i tøylene.

Til sammenligning var visepresidentdebatten mellom Kamala Harris og Mike Pence på et ganske annet nivå. Visepresidentkandidatene gikk inn for langt mer moderat og behersket tone. En liten flue illustrerte debattens tempo: den tok plass i håret til Pence, hvor den ble værende i to minutter og ti sekunder.

Fluen i Mike Pence sitt hår ble et symbol på nivået i visepresidentdebatten, som sto i sterk kontrast til presidentdebatten uken før.

10. Koronavirus i Det hvite hus

I flere måneder har Trump brutt smittevernreglene til sin egen administrasjon: han har holdt store folkemøter der folk har stått tett i tett, og hvor majoriteten har vært uten munnbind. Gjentatte ganger har han selv nektet å bruke munnbind.

2. oktober fikk presidenten påvist koronasmitte. Det samme gjorde hans kone Melania Trump og flere medarbeidere i Det hvite hus.

Etter et kort sykehusopphold og karantene, var Trump tilbake i offentligheten med en klar beskjed: «Ikke vær redd for covid. Ikke la det dominere livet ditt». Uttalelsen føyde seg inn i rekken av omstridte koronauttalelser fra presidenten.

USA er pr. i dag det landet i verden som er hardest rammet av pandemien, med over 210.000 døde.

Trump spaserer ut av sykehuset Walter Reed etter tre dager med behandling for koronasykdom.

Les mer om

  1. USA-valget 2020
  2. Presidentvalget i USA
  3. Amerikansk politikk
  4. Joe Biden
  5. Donald trump