Verden

Her er luksuslandstedene russerne kastes ut av i USA

To landsteder ved sjøen utenfor Washington og New York har vært russiske diplomaters fristed i USA. Men amerikanerne mener de også fungerer som spionreder.

Her er porten til det enorme landstedet George DuPont Pratt, også kjent som Killenworth, på Long Island i delstaten New York. Landstedet ble kjøpt av Sovjetunionen til landets FN-diplomater.
  • Steinar Dyrnes
    Journalist

Derfor stenges nå begge landstedene, som ligger idyllisk til ved vannet, av amerikanske myndigheter som en del av gjengjeldelsene i forbindelse med den påståtte russiske hackingen.

Fredag formiddag gjorde Russlands utenriksminister Serjei Lavrov at han ville slå tilbake med samme mynt og utvise 35 amerikanske diplomater. Men fredag ettermiddag sa president Vladimir Putin at han ikke vil utvise amerikanske diplomater som svar på de amerikanske utvisningene.

Måtte ut innen 24 timer

Amerikanerne mener at eiendommene i tillegg til å fungere som landsted, tidvis også brukes rene spionreder for russisk etterretning. Blant annet beskyldes de ifølge The New York Times for å ha lange samtaler på stranden som ikke kan fanges opp av amerikansk overvåkning. Russerne fikk 24 timer på å pakke seg ut av eiendommene.

Da nyhetsbyrået AP besøkte landstedet i Maryland torsdag, ble de bortvist av ansatte i det amerikanske utenriksdepartementet.

Begge de to eiendommene har en lang historie. Den i Maryland, som ligger rundt halvannen times kjøretur fra hovedstaden Washington, er på hele 182 mål og ligger på en halvøy der elvene Chester og Korsika møtes. Stedet ble kjøpt av Sovjetunionen tilbake i 1972. Den ble tidligere eid av tidligere direktør i DuPont og General Motors, John J. Rakob. Han er mest kjent for å ha bygget Empire State Building i New York.

Da straffetiltakene ble annonsert torsdag ble det ikke gitt detaljert informasjon om hvordan akkurat disse landstedene skal ha blitt brukt.

På videoen under kan du se det enorme landstedet til russernes diplomater i Washington.

Ifølge The Washington Post ble kjøpet møtt med motstand fra flere i lokalbefolkningen, som ifølge lokalavisen «fryktet at atomubåter skulle stige til overflater i Chester-elven for å hente amerikanske hemmeligheter og avhoppere».

Et par år etter kjøpet, i 1974, kunne The New York Times derimot fortelle at russerne hadde fått lokalbefolkningen over på sin side etter middagsselskaper og gaver i form av vodka og kaviar. Overskriften på artikkelen i The New York Times var Sovjetisk vodkadiplomati virker i Maryland-by.

I 1979 kunne The Washington Post også fortelle at naboene nå var strålende fornøyd med russerne.

– Når det kommer til naboer, kunne du ikke fått bedre, sa John Handley, eiendomssjefen for tidligere eier John J. Raob.

  • Bidro Putin til at Trump ble valgt? Her er seks spørsmål og svar som forklarer hacker-skandalen i USA.

Ble utvist fra tennisklubben

Forrige gang USA beskyldte russerne for å drive spionasje fra eiendommen i Glen Cove på Long Island var i 1982. Da beskyldte president Ronald Reagan Sovjetunionen for å drive industrispionasje på Long Islands teknologibedrifter, ifølge The New York Times.

Den gang reagerte lokale myndigheter ved å inndra russerne parkeringsbevis og nekte dem adgang til tennisklubben. Denne gangen ble reaksjonene langt strengere.

Sovjetunionen kjøpte eiendommen «Killenworth Estate» i 1951, som et feriested for FN-delegasjonen deres. Long Island utenfor New York har noen av USAs mest eksklusive områder og er hjem til mange av landets rikeste og mektigste personer. Eiendommen var en gang var eid av oljebaronen George du Pont Pratt.

Ifølge The New York Times skal sommereiendommen ha stått nesten tom store deler av året, med noen få russiske vaktmestere på plass.

Ville tvangsselge eiendommen

DuPratt bygget huset i 1913 i overdådig engelsk stil med tårn og svømmebasseng, tolv peiser, tretten bad, 49 rom og hager som måtte stelles av 50 gartnere. Det ble tegnet av arkitektene Trowbridge og Ackerman.

Sovjetunionen nektet å betale lokal eiendomsskatt, og lå i strid med lokale myndigheter i årevis. I 1970 truet de med tvangssalg, men ble stanset av justisdepartementet, ifølge en artikkel fra The New York Times fra 1982.

Les mer om

  1. USA