Verden

Kinesere håner eliten i Beijing: For veikt svar til Myanmar

Opprørere og regjeringsstyrker fra Myanmar krenker Kinas grenser. Kina har ikke lyst til å legge seg ut med noen av partene.

Opprørerne i Myanmar National Democratic Alliance Army (MNDAA) opererer i Kokang-regionen, men har også fotfeste på kinesisk side av grensen. Kampene som pågår mellom MNDAA og Myanmars regjeringsstyrker, har medført flere grensekrenkelser den siste tiden.
  • Mona W. Claussen
    Mona W. Claussen
    Journalist

Fredag 13. mars gikk et krigsfly fra Myanmar (tidligere Burma) på vingene og krysset grensen til den mektige nabostaten Kina.

Over kinesisk territorium slapp flyet en bombe, og fire mennesker ble drept, ni ble såret.

Sammenlignet med det mektige kinesiske riket er Myanmar en miniputt. Derfor ble endel kinesere skuffet over reaksjonen fra Kinas hovedstad Beijing. Svaret derfra var en protestnote og en beskjed om at nye angrep vil bli besvart med «målrettede tiltak».

Dette svaret var altfor veikt, mener kinesiske kritikere — særlig fordi dette ikke var den første grensekrenkelsen, det har vært flere den siste tiden.

Duger bare til å drikke vin

I sosiale medier fikk myndighetene gjennomgå.

Et kinesisk liv er åpenbart ikke så mye verdt, hevdet én. En annen sa at Kinas egne styrker ikke duger til annet enn å drikke vin. Tenk deg hva reaksjonen ville vært om det var USA som ble utsatt for dette, skrev en tredje og ble sitert av Washington Post.

Norske Asia-forskere mener kritikerne tar for hardt i. Lederne i Beijing går ikke på gummisåler, men de balanserer på stram line. De vil være godvenner med Myanmars regjering, og de vil unngå å provosere opprørerne som kjemper mot den samme regjeringen.

Tettere enn Beijing setter pris på

— Mye av dette handler om penger. Selv om det er risikabelt å investere i et ustabilt land som Myanmar, har ledere i den kinesiske grenseprovinsen Yunnan gjort nettopp det, sier professor Stein Tønnesson ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

— Vi snakker om enorme verdier. I Myanmar har kinesere bygget rørledninger for olje og gass, de har planer om å bygge jernbane, de jobber med havneanlegg og annen infrastruktur, og de håper å få gjenoppta sine med kolossale vannkraftprosjekter. Denne gigantsatsingen bekymrer myndighetene i Beijing, mener Tønnesson, ettersom den gjør det vanskeligere å holde avstand til de politiske stridighetene i Myanmar.

Han får støtte fra seniorforsker Sunniva Engh ved Institutt for forsvarsstudier.

- På den annen side er satsingene helt klart i Beijings interesse. Kina får glede av olje- og gassleveranser fra Myanmar, dessuten mineraler som gull og jade, og den store aktiviteten skaper et oppsving i den underutviklede Yunnan-provinsen på kinesisk side, sier hun.

Kort sagt: Beijing vil at solskinn skal prege forholdet til Myanmar.

Frykter opprør på kinesisk jord

Lederne i Beijing har også en annen alvorlig bekymring, og den gjelder opprørsgruppen som bombeangrepet og grensekrenkelsene handler om: Militsen i grenseregionen Kokang i Myanmar.

Disse Kokang-opprørerne er etniske kinesere som opponerer mot regimet i Myanmar. Før 1989 hadde de det kinesiske kommunistpartiets støtte.

Nå er situasjonen snudd. For Beijing er Kokang-opprørerne mest til bry og bekymring.

— I 2009 flyktet opprørslederne fra Myanmar til Kina. For kort tid siden dro den sentrale Kokang-lederen Phone Kya Shin tilbake til Myanmar og gjenopptok kampen mot regjeringsstyrkene. Kokang og andre militsgrupper beveger seg stadig over grensen til Kina, men kineserne reagerer ikke så resolutt som de kunne ha gjort mot denne aktiviteten. For om de skaper for mye trøbbel for de ulike militsgruppene langs grensen, kan gruppene svare med terror og opprør på kinesisk jord. Det er lite Beijing frykter mer enn slike interne oppløsningstendenser, sier Tønnesson.

Les også

  1. Spent grensesituasjon mellom Kina og Myanmar forverret av dødelig bombeangrep

  2. Myanmar fjernet slum før kongeparets besøk

  3. Obama og Suu Kyi i samtaler om valget i Myanmar

Les mer om

  1. Kina
  2. Myanmar