Verden

London er i ferd med å sette en ny standard for digital overvåking

Britene er i ferd med å bli verdens mest overvåkede folk, ifølge kritikerne. En ny lov gir dem rett til å hacke seg inn på PC-er og mobiler over hele verden.

London er et av nordmenns absolutte favorittreisemål. Grisen er reklame for en Pink Floyd-utstilling som vil åpne til neste år. Foto: PETER NICHOLLS / REUTERS

  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Passasjerloggen på flyet du kommer med. Publikumslisten på fotballkampen du skal på. Nettstedene du besøker på mobilen.

Neste gang du er i London på fotballtur eller teaterhelg kan nesten all aktiviteten din bli lagret i tolv måneder – og tilgjengelig for britisk politi og etterretning dersom de skulle ønske informasjonen utlevert.

Britene er i ferd med å sette en ny standard for digital overvåking – en «gullstandard» som statsminister Theresa May har kalt det.

Mange mener andre land snart vil følge etter.

Theresa Mays «spionlov»

Den er blitt kalt «Snoopers’ Charter» – spionenes lov – av kritikerne.

Storbritannia er nå i gang med siste innspurt av en lovendring som vil gi politi og etterretning svært utvidede muligheter for datalagring og overvåking.

Kritikerne mener det vil gjøre britene til «et av verdens mest overvåkede folk». Varsler Edward Snowden skrev på Twitter at det vil gjøre Storbritannia til «det mest invaderende og minst regulerte overvåkingsregimet i den vestlige verden».

Loven påvirker ikke bare britene. I praksis vil den gi de tre britiske etterretningsorganisasjonene MI5, MI6 og GCHQ «lisens til å hacke seg inn på hvilket som helst nettverk eller PC på jordkloden, så lenge de kan overtale myndighetene til å gi dem en ransakingsordre,» skriver The Guardians teknologiekspert John Naughton.

Den første varianten av loven ble introdusert av statsminister Theresa May da hun var innenriksminister. Etter flere endringer og høringer forventes den nå å bli endelig vedtatt i løpet av de neste par månedene.

Lagrer nettleserens logg

«Investigatory powers bill» – lovens egentlige navn – gir britisk politi og etterretning lov til å drive masseovervåking av mobiler og datamaskiner både i Storbritannia og i utlandet.

Dersom «spionloven» blir vedtatt, vil teleselskaper bli bundet til å lagre nettleserdata i opp til 12 måneder. Politi og etterretning vil kunne forlange informasjon om enkeltpersoner utlevert.

Masseovervåkingen skal tillates i tre hovedkategorier: i tilfeller der rikets sikkerhet står på spill, for å hindre eller spore alvorlig kriminalitet, og for å sikre Storbritannias «gode økonomiske helse».

Loven tillater observasjon og lagring av massedata – for eksempel ved å hacke alle mobilene i en by. Dette endrer på premissene for etterretningens metoder, mener organisasjonen Privacy International: I stedet for å drive overvåking som følge av mistanke om kriminell virksomhet, blir masseovervåking et redskap for å drive frem mistanke, sier en representant for organisasjonen til The Financial Times.

Bruk av masseovervåking av data i USA og Storbritannia ble avslørt av varsleren Edward Snowden i 2013. Den nye loven er et forsøk på å oppdatere lovverket til ny teknologi, men kritikerne mener den er både vag og uoversiktlig, og for invaderende i privatlivet.

– I en stadig mer sammenkoblet verden, hvor data er næringskilden i samfunnet, er det viktig at den overvåkingen som finnes skal være nødvendig og tilpasset behovet. Det nye lovforslaget garanterer ikke dette, sier Daniel Nesbitt, som er research director i organisasjonen Big Borther Watch, til Aftenposten.

  • E-tjenesten får overvåke datatrafikk som krysser grensen. Det anbefaler utvalg.

Theresa May foreslo svært skjerpede antiterrorlover da hun fortsatt var innenriksminister. Foto: DAMIR SAGOLJ / REUTERS

Setter standarden for Europa

Storbritannia har vært førende i Europa på antiterrorlovgivning. Britene har gått svært langt i å utvikle nasjonale regler med sikte på å forebygge terrorhandlinger, ifølge påtroppende stipendiat ved juridisk fakultet i Oslo, Ingvild Bruce, som arbeider med en doktorgrad om politimetoder.
– Det gjelder regler om straffansvar, men også regler om såkalt preventiv fengsling, husarrest og andre begrensninger i bevegelsesfriheten, sier Bruce.

– Henter Norge inspirasjon fra andre land, for eksempel Storbritannia, når det gjelder antiterror-lovgivning?

– Det har vært et nært internasjonalt samarbeid når det gjelder strafferettslige regler og kriminalisering, sier Bruce.
– Her har FN, Europarådet og EU har vært viktige aktører. Når det gjelder metodebruk har man ikke sett tilsvarende samarbeid, sier hun.
Men også Norge har i senere år, senest rett før sommeren, utvidet PSTs adgang til å bruke tvangsmidler og andre skjulte metoder for å forebygge terrorhandlinger, både gjennom utvidelse av straffansvaret for slike handlinger og utvidelse av metoderegelverket, påpeker Bruce.

Publikumslister fra idrettsarrangementer, helsejournaler og passasjerlister er eksempler på massedata som vil være tilgjengelig for etterretningstjenestene. Foto: Frank Augstein / AP / NTB Scanpix

Legger press på andre land

Det er ingen tvil om at Norge påvirkes av Storbritannia og USA når det gjelder antiterrorlovgivningen, sier jusprofessor Erling Husabø ved Universitetet i Bergen. USA og Storbritannia har utøvd press på andre land indirekte siden 11. september, mener han.

– Det som skjer er at store nasjoner USA og Storbritannia bruker sin tyngde til å påvirke internasjonale konvensjoner, for eksempel i FN, sier Husabø.

Han bruker eksempelet med en konvensjon for terrorfinansiering som ble forhandlet i FN helt på slutten av nittitallet. Bare fire land hadde undertegnet, da angrepene mot New York skjedde 11. september, 2001.

– Allerede 14 dager etter angrepet hadde sikkerhetsrådet pålagt alle medlemsstatene å innrette seg etter denne konvensjonen. Landene hadde mindre enn 24 timer på seg til å vurdere teksten, sier Husabø.

– Direkte kommer altså trykker fra et internasjonalt organ. Men indirekte kan påtrykket og ideene ha kommet fra supermaktene.

Hovedkvarteret til MI5. En av regjeringens uttalte mål med loven er å forenkle samarbeidet mellom etterretningsorganisasjonene. Foto: PETER NICHOLLS / X03508

Mange ville stanse loven

Det har vært flere forsøk på å stanse loven, som nå er til vurdering i Overhuset, House of Lords. Britene kan blant annet komme på kant med europeisk lovgivning, og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Både IT-selskapene og aktivistorganisasjoner har klaget tiltakene inn for både britiske og europeiske domstoler.

En uavhengig britisk kommisjon som er kontrollorgan for terrormetoder konkluderte i en ny rapport i august med at lovendringen var «nødvendig», men at den er i konflikt med menneskerettighetskonvensjonen.

Les mer om

  1. Spioner
  2. Storbritannia
  3. EU
  4. Den islamske staten (IS)
  5. Politiet
  6. USA
  7. FN