Verden

Trump spiller høyt med atomtrusselen. På én måned skal han løse to av verdens farligste situasjoner.

President Donald Trumps utenrikspolitikk går inn i en skjebnemåned. Både atomavtalen med Iran og en potensiell ny avtale med Nord-Korea står på spill.

NEW YORK (Aftenposten): Trump skal snart møte Kim Jong-un. Hva betyr det for forhandlingene med Nord-Korea at presidenten nå truer med å bryte avtalen med Iran?

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

– Ingen vet hva jeg kommer til å gjøre den 12. mai, sa president Donald Trump denne uken, mens han sto ved siden av Emmanuel Macron utenfor Det hvite hus.

Innen den datoen må presidenten bestemme seg for om USA vil fortsette å overholde atomavtalen med Iran. Trolig vet heller ikke Trump hva han kommer til å gjøre. Presidentens beslutninger er brå og ofte uforutsigbare – en strategi han selv foretrekker.

Dermed går vi inn i en nervepirrende periode for verdenssamfunnet. I løpet av få uker skal Trump og hans team prøve å hamle opp med både Iran og Nord-Korea – to av de farligste og mest betente konfliktene USA har.

– Dette er en farlig situasjon, sier eksdiplomat Thomas Countryman til Aftenposten.

– President Trump ser ut til å helle mot en avgjørelse som vil føre til økt risiko for væpnet konflikt med Iran, enten direkte, eller indirekte i Syria.

Nedrustning i Nord-Korea «er noe jeg vil prøve å gjøre for verden», sa president Donald Trump på en pressekonferanse med kansler Angela Merkel fredag.

Et ribbet UD

Countryman var fungerende viseutenriksminister og USAs toppdiplomat på nedrustning da Trump overtok Det hvite hus i 2017. Han var på vei til et møte i Roma da det plutselig kom beskjed fra den nyinnsatte presidenten om å vende hjem. Countryman og fem andre toppsjefer i det amerikanske utenriksdepartementet hadde fått sparken.

Siden den gang har organisasjonen blitt ribbet for ressurser under Rex Tillersons upopulære ledelse. Tillerson er nå byttet ut med Mike Pompeo, som ble sverget inn i forrige uke. Fortsatt mangler departementet imidlertid seks av syv toppsjefer, ifølge The Washington Post. Spørsmålet er om en slik organisasjon er i stand til å forberede toppmøte med Kim Jong-un, samtidig som de forhandler om Iran-avtalen.

– Det korte svarte på det er nei, sier Countryman.

– Jeg er trygg på at det foregår en god del forberedelser, men dette arbeidet skulle vært gjort i utenriksdepartementet. I stedet skjer det nå i Det hvite hus og i CIA.

Countryman mener Trumps utenriksteam tydelig foretrekker militære løsninger fremfor diplomati. Han er spesielt kritisk til presidents nye nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton.

– Bolton har tidligere vært involvert i katastrofale avgjørelser. Han var deltagende i beslutningen om å invadere Irak, en av de verste strategiske blunderne USA noensinne har gjort, sier Countryman.

Både Bolton, utenriksminister Pompeo og FN-ambassadør Nikki Haley er motstandere av Iran-avtalen.

  • Frankrikes president Macron serverte amerikanerne kritikk innpakket i smiger. Kongressmedlemmene slukte det rått.
En mann ser på en TV skjerm på en togstasjon i Sør-Korea, der president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong UN vises.

Mener avtalen tillater iransk aggresjon

Avtalen med Iran ble signert i 2015, og har som mål å fryse Irans atomvåpenprogram. Den ble inngått mellom Iran og de fem permanente medlemmene i sikkerhetsrådet: USA, Russland, Frankrike, Kina, og Storbritannia. I tillegg deltar Tyskland.

Hver sjette måned må den amerikanske presidenten signere en ordre som suspenderer sanksjonene. President Donald Trump gjorde dette i fjor vår, men nektet da den kom opp igjen sent i fjor høst. Trump og mange andre fremtredende republikanere har kritisert avtalen på følgende punkt:

  • Den setter bare en midlertidig stans for Irans atomvirksomhet. Forbudet utløper i 2025.
  • Den omfatter ikke utvikling av ballistiske langdistanseraketter, som mange frykter kan nå erkefienden Saudi-Arabia og Israel.
  • Den setter ingen grense for Irans militære innblanding i regionen. Kritikerne mener avtalen har gitt Iran penger til å involvere seg i konfliktene i Syria og Jemen.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa under besøket i Washington i tidligere i uken at han er villig til å forsøke å komme Trump i møte. Han har foreslått et rammeverk av fire stolper, der den første er å beholde avtalen. Få dager etterpå sa den tyske kansleren Angela Merkel at Iran-avtalen «langt fra er perfekt, men at det er en «viktig byggestein» på veien mot nedrustning.

– Trump-regjeringen og de europeiske medlemmene har nok diskutert mulige endringer i avtalen ganske lenge, sier professor og eks-diplomat Joseph DeThomas til Aftenposten. Han har lang erfaring fra det amerikanske utenriksdepartementet og var rådgiver til Obama-regjeringen for Iran og Nord Korea.

– Problemet er at de må få Iran med på endringene. Jeg tviler på at iranerne vil bøye seg for et ultimatum fra Trump.

Frankrikes president Emmanuel Macron forsøkte å overtale Donald Trump ti å bli værende i Iran-avtalen.

Et dilemma for Europa

Teknisk sett kan muligens avtalen holde uten USA, mener Countryman. Han frykter imidlertid at iranerne vil reagere «emosjonelt» og ikke «rasjonelt».

– Det gjenstår å se om europeerne kan klare å raffinere forslaget sitt hurtig nok og overtale Trump. Men kommentarer presidenten har kommet med nylig tyder på at det kan bli vanskelig. Da får europeerne et fryktelig dilemma; skal de fortsette sammen med Kina og Russland, eller skal de følge sin allierte, sier Countryman.

Macron gjentok i Washington at han ville fortsette å holde Frankrike i avtalen. Men Europa vil også få et annet problem, sier jurist og spesialist på sanksjoner Victor Comras. Han har vært rådgiver til FNs sikkerhetsråd både når det gjelder Iran og Nord-Korea.

– Sanksjonene som USA eventuelt vil gjeninnføre hvis Trump velger å gå ut av avtalen, er annenhåndssanksjoner. Det vil si at de er mot selskaper og organisasjoner som handler med Iran. Det dreier seg stort sett om europeiske aktører, forklarer Comras til Aftenposten.

– Betyr det også at eventuelle norske bedrifter kan bli rammet?

– Ja, det gjør det. Men det er svært komplisert og forvirrende, og ingen vet helt hva som blir konsekvensen av en amerikansk uttrekking. Presidenten kan også velge å trekke seg, men ikke aktivt innføre nye sanksjoner.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Sør-Koreas president Moon Jae-in gjennomførte et historisk møte fredag.
Det er ulike oppfatninger om hvor langt Kim Jong-un er villig til å i forhandlinger med USA. Mange frykter han vil bruke samme taktikk som hans far, og benytte en eventuell avtale til å sikre landet goder mens han fortsetter atomvåpenprogrammet i smug.

En mulig smitteeffekt

Trump-regjeringen skal også snart diskutere atomvåpen med den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un. Presidenten sa fredag at toppmøtet mellom ham og Kim vil finne sted i løpet av de neste ukene, og at de vurderer to mulige møtesteder.

Noen frykter at trusselen om å skrote Iran-avtalen vil påvirke nordkoreanernes vilje til nedrustning.

– Trumps vilje til å forkaste en avtale de har signert sammen med andre land undergraver USAs omdømme som en forhandlingspartner man kan stole på, sier DeThomas, som er tilknyttet Penn State University.

– På den annen side bryr ikke nordkoreanerne seg en døyt om andre land.

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif har advart om at USA «sender et farlig budskap til verden» om hvordan de gjør avtaler, ifølge Reuters. Irans viseutenriksminister Abbas Araghchi sa nylig til Aftenposten at de er forberedt på «å reaktivere Irans atomprogram».

Sanksjonsekspert Victor Comras frykter imidlertid ikke noen smitteeffekt.

– Det er ikke samme dynamikken i forhandlingene. Nord-Korea har allerede atomvåpen, og andre land er ikke like ivrige etter å gjøre forretninger der. Det er en mye bredere enighet om at Kim må gi opp atomvåpnene sine, sier Comras.

– En større bekymring er at Trump vil gi etter for mye for raskt i iveren etter å få en avtale, og at nordkoreanerne ikke vil overholde sin del.

Countryman sier det er en «svært uvanlig» måte å arrangere et toppmøte av dette kaliberet. Vanligvis tar forberedelsene langt mer enn et par måneder, og krever intens innsats fra et bredt spekter av eksperter. Likevel er han mer optimistisk med hensyn til Nord-Korea enn Iran.

– Dette har ikke blitt bygget opp på normalt vis, og jeg vet ikke om de engang har begynt å lage en slags skisse, sier eksdiplomaten, som har 35 års fartstid i det amerikanske utenriksdepartementet.

– Likevel har jeg en viss optimisme her, fordi Trump har investert sin prestisje i dette. Da har han et kjempestort incentiv for å komme frem til en avtale.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/286d525b5cd483c3d9c68f4fc8552535/utenriksspelt

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. USA
  3. Iran
  4. Det hvite hus
  5. Donald Trump
  6. Nord-Korea
  7. Emmanuel Macron