Verden

Dette er noen av årsakene til at borgerkrigen i Syria er inne i sin hittil mest kritiske fase

Over 100 mennesker ble drept og over 500 skadet i lørdagens angrep mot byen Douma i Øst-Ghouta området.

Hvordan endte borgerkrigen i Syria opp med å bli en konflikt mellom stormaktene Russland og USA, som kan utløse storkrig?

  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist
  • og NTB

Lørdag 7. april ble den inntil nylig opprørskontrollerte byen Douma i Syria, utsatt for det som mistenkes å være et kjemisk angrep.

Ingen vedkjenner seg angrepet, men beskyldningene hagler bokstavelig talt fra Øst og Vest. Fredag hevdet talsmann for det russiske forsvarsdepartementet, Igor Konasjenkov, at Russland har bevis for at Storbritannia deltok i det landet kaller et iscenesatt kjemisk angrep i Syria.

Frankrikes president Emmanuel Macron har på sin side hevdet å ha bevis for at det er syriske regjeringsstyrker som står bak angrepet i Douma.

Eksperter fra organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) er nå i Syria for å granske påstanden om angrep med kjemiske våpen.

Ifølge professor ved NTNU, og USA-ekspert Jo Jakobsen er det irrelevant å utpeke syndebukk. Nå kreves det handling. Men hvordan endte borgerkrigen i Syria opp med å bli en konflikt mellom stormaktene Russland og USA som kan utløse storkrig? Her er tre forklaringer.

1. Syrias første kjemiske angrep i 2013 fikk ingen konsekvenser

I 2012 erklærte USAs daværende president, Barack Obama at han ville holde USA ute av Syria såfremt de ikke krysset den «røde linjen» og tok i bruk kjemiske våpen. Assad gjorde nettopp det i 2013, uten at det fikk konsekvenser.

Etter nervegassangrepet i Khan Sheikhoun i fjor hvor minst 86 mennesker mistet livet, svarte Donald Trump med rakettangrep mot en syrisk flybase.

– Dette var ikke et symbolsk angrep. Det ble gjennomført for å forhindre flere gassangrep fra Syria, uttalte republikaneren Marco Rubio, som sitter i Senatets utenrikskomité, til CNN da.

Reaksjonen var tydeligvis ikke hard nok, for Assads regime skal ha gjennomført minst tre kjemiske angrep etter det. I Saraqeb 5. februar i år, i Ghouta 22. januar i år, og nå sist i Douma.

2. Russlands støtte til Assads regime

I 2015 gikk Russland inn i borgerkrigen i Syria for å støtte president Bashar al Assad i kampen om å gjenvinne makten fra IS og andre opprørsstyrker.

– Russlands interesse er å sørge for at den syriske staten blir stående, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen. Hun forklarer.

Seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen.

– Russland vil ikke at det skal interveneres i suverene stater for å fjerne ledelsen uten et FN-mandat. Russland mener USA og Vesten de siste 20 årene har fjernet de de anser som illegitime regimer uten folkerettslig dekning, sier hun og nevner USAs inngripen i Irak og Libya for å fjerne henholdsvis Saddam Hussein og Muammar Gaddafi, som eksempler.

Videre forklarer hun.

– Russland omtales av USA som et illegitimt regime, og Putin frykter at USA kan komme til å fjerne ham fra makten. Konflikten i Syria i 2015 bød derfor på en anledning for Russland til å gå inn og demonstrere denne vestlige regimeendringspolitikken og forhindre at Assad ble fjernet med makt, sier Wilhelmsen.

Fordi Russland hadde en tett relasjon til Syria ble de invitert inn av Assad. Deres militære nærvær er ifølge Wilhelmsen derfor ikke folkerettsstridig. Men det er USAs tilstedeværelse.

3. Hvorfor skal et amerikansk angrep i Syria få så store konsekvenser nå, det fikk jo ikke det etter angrepet i fjor?

– Sannsynligheten for at det er russere på syriske baser er stor. Hvis USA bomber syriske baser og russiske soldater blir drept vil Putin måtte svare på det, i verste fall ved å skyte mot amerikanske krigsskip, sier Jo Jakobsen.

Professor ved NTNU, og USA-ekspert Jo Jakobsen.

Han påpeker at Russland og USA er atomvåpenstater som ikke har vært i konflikt med hverandre siden 1920, og som vil unngå å slåss med hverandre.

– Kunne denne situasjonen vært unngått hvis USA hadde handlet tydelig og kraftig først om sist, slik Trump antydet i en twitter-melding i fjor?

– Ja det hadde vært bedre å handle tydelig i 2013, før Russland var inne i Syria. Men det er lett å være etterpåklok, sier Jakobsen.

Les mer om

  1. Syria
  2. Russland
  3. USA
  4. OPCW