Verden

Menneskerettighetsdomstolen: Det er lov å forby burka og niqab

PARIS (Aftenposten) Dommerne i Strasbourg har kommet frem til at Frankrikes forbud mot heldekkende slør over ansiktet ikke bryter menneskrettighetskonvensjonen.

Beregninger viser at under 2000 personer bærer det ansiktsdekkende hodeplagget i Frankrike. Kenza Drider (t.h.) er en av dem.
  • Olga Stokke
    Journalist
  • Vibeke Knoop Rachline

Klokken elleve kom dommen fra Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

De konkluderer med at Frankrikes forbud ikke strider mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det er den 24 år gamle franske kvinnen bare kjent under initialene SAS som har reist saken. Hun hevder at hun bruker de heldekkende plaggene burka eller niqab av fri vilje, og ikke på grunn av religiøst eller familiært press.

Inngrep, men lov likevel

Domstolen anerkjenner at kvinnen har opplevd et inngrep både i privatlivet samt retten til å utøve ytrings, samvittighets og trosfrihet. (artikkel 8 og 9 ikonvensjonen).

Men dommerne viser også til det som skal til for at slike inngrep skal være lov — offentlig sikkerhet og beskyttelse av andres rettigheter og frihet.

De måtte vurdere om forbudet var proporsjonalt, og skriver at forbudet kan virke inngripende, særlig siden det gjelder få kvinner. Dommerne viser videre til at det har negativ effekt for dem, og at mange menneskerettighetsorganisasjoner er kritiske til et forbud.

Les dommen her:

— Retter seg ikke mot religiøst plagg direkte

Dommerne var også kritiske til at det før loven ble vedtatt i 2010 kom det islamofobiske argumenter i debatten.

Likevel, dommerne viser til at loven i seg selv ikke retter seg mot et religiøst plagg, men at det er et forbud mot heldekkende plagg foran ansiktet. En bot på 150 euro mener de også heller ikke er særlig hard straff.

Derfor kom dommerne til at den franske loven er proporsjonal, og ikke er et brudd på artikkel 8 og 9 i menneskrettighetskonvensjonen.

2 av 17 dommere tok dissens.

Gjelder omtrent 2000 kvinner

Menneskerettighetsdomstolen fikk saken i april 2011, men først nå kom dommen.

I Frankrike er det om lag 2000 kvinner som bruker det muslimske plagget. Siden loven trådte i kraft er 423 personer bøtelagt (150 euro) for å «skjule ansiktet i offentlig rom». Det gjelder blant annet Cassandra Belin, som i tillegg ble dømt for injurier mot politiet.

BAKGRUNN:

Les også

Niqabforbud vedtatt i Frankrike

Økt niqab-bruk

Aftenposten skrev i fjor høst at flere unge, norske muslimer velger å bruke niqab. De siste årene har det vært en økning, opplyste flere ulike kilder.

Religionshistoriker Kari Vogt uttalte at bruken av niqab er både religiøst og politisk motivert, kanskje først og fremst religiøst.

— Ja, det er moderne med niqab. En ny generasjon muslimer er på full fart inn i det norske samfunnet, og noen av dem velger et mer salafistisk islam, en streng og bokstavtro tolkning av islamske påbud og forbud. Hos jentene gir det seg utslag i at de begynner å bruke niqab, sa Vogt.

Frp er fornøyd

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari er glad for dommen.

— Jeg er glad for at domstolen slår fast en gang for alle at det er full adgang til å forby maskering i det offentlige rom, enten det er tildekking med burka eller finlandshette. Bruk av niqab og burka er en ukultur som ikke hører hjemme i en moderne verden og nedverdiger kvinner, sier Keshvari.

- Kan dommen blåse liv i debatten om forbud her?

- Nå kan i hvert fall ikke venstresiden påberope seg at forbud er et brudd på menneskerettighetene lenger. De foreligger ikke noe forslag i Stortinget om dette fra oss nå, men vårt syn på dette er klinkende klart, sier Keshvari.

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann, Eirik Sivertsen, tar dommen til etterretning.

– Det er greit at vi har fått en juridisk avklaring av det spørsmålet. Det andre er den politiske diskusjonen om forbud eller ikke. I utgangspunktet mener jeg at folk skal få kle seg som de vil. Det er individet selv som bestemmer, sier Sivertsen.

Han mener det kan være situasjoner hvor det kan være ønskelig med krav til klesdrakt, for eksempel i jobbsammenheng eller i det offentlige rom. Men han vil ikke utdype dette, annet at en regulering må være begrunnet.

- Brudd på menneskerettigheter

Flere menneskerettsorganisasjoner har sluttet seg til SAS sin sak, blant annet Amnesty International.

— Det er et brudd på menneskets rettigheter. Å forby et plagg i offentlig rom bryter ytrings- og relgionsfriheten, sier Amnestys leder Geneviève Garrigos.

— Staten skal ikke fortelle kvinner hva de skal gjøre eller ikke gjøre. De må selv avgjøre hvordan de vil forholde seg til et dogme.

Franske myndigheter har i en årrekke bekjempet muslimske plagg for kvinner. Først slør for skolejenter, og så heldekkende plagg.

LES OGSÅ:

Les også

Tildekket kvinne fikk 1200 kr i bot

Vil trolig få konsekvenser i Belgia og Sveits

Hennes advokat, Philippe Bataille, avventet spent dommen fra Strasbourg.

Før dommen sa han dette dersom forbudet blir forbudt.

— Da blir det jubel, og nye, enorme muligheter Alle bøtelagte kvinner burde kunne få pengene igjen. Et nei blir derimot en bekreftelse av den franske loven. Det vil sjokkere meg dypt, sier Bataille, som håper dommerne i Strasbourg er mer liberale.

- Hva blir i så fall konsekvensene dersom dommen tillater et forbud?

— De enkelte stater vil føle seg friere. Det vil styrke sekularismen, og kan i verste fall føre til klappjakt mot alle kvinner med slør, sa han tidligere til Aftenposten.

Belgia, samt enkelte kantoner i Sveits har forbudt niqab og burka, og ifølge NTB vurderes det i Nederland og Italia.

Les også

  1. - Vi vil ikke under noen omstendighet slutte å dekke oss til

  2. Syria vedtar niqabforbud på universiteter

  3. Niqab-forbud vedtatt i Akershus