Verden

Slik har andre autoritære ledere kunnet bli sittende lengre enn de egentlig har lov til

Tvilsomme folkeavstemninger og hyppige grunnlovsendringer er nøkkelen til et langt liv som statsleder.

Russlands president Vladimir Putin og hans tidligere venezuelanske kollega Hugo Chávez endret begge grunnloven for å få sitte lengre som president i sine land. Foto: Mikhail Metzel / AP / NTB scanpix

  • Tarjei Kramviken

Kinas president Xi Jinping kan nå trolig bli sittende så lenge han ønsker. Det skjer om det kinesiske kommunistpartiet rydder av veien regelen som sier at landets president ikke kan sitte mer enn to perioder, altså ti år.

Flere analytikere tror det vil bli vedtatt, og mener det er det siste tegnet på at Kina går i en mer persondyrkende og autoritær retning.

Men Kina er langt fra det første landet som endrer eller strekker reglene så en sterk leder kan bli sittende lengre enn grunnloven tillater. Her er noen eksepler fra de siste to tiårene:

Hugo Chávez i Venezuela

Etter at sosialisten Chavez kom til makten i 1999, fikk han gjennom en grunnlovsendring som utvidet presidentperioden fra fem til seks år. Den åpnet også for at presidenten kunne bli gjenvalgt for en ny periode. Tidligere var ikke det mulig.

Hugo Chávez sammen med en annen lengesittende leder, den cubanske kommunisten Fidel Castro, i 2000. Chavez døde i 2013. Foto: José Goitia / AP / NTB scanpix

En annen endring ble vedtatt i 2009. Endringene ble først nedstemt i 2007, men to år senere sa en folkeavstemning ja til at presidenten kunne bli gjenvalgt uendelig mange ganger, og dermed at Chavez kunne bli sittende på livstid.

  • Da Chavez døde i 2013, etterlot han seg et land i kaos. Her kan du se bildene av at den økonomiske krisen i Venezuela sender desperate innbyggere på flukt til nabolandene.

Vladimir Putin i Russland

Vladimir Putin har i praksis styrt Russland siden tusenårsskiftet. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB scanpix

I Kinas naboland Russland sa regelverket at en president bare kunne sitte i to perioder på rad. Det løste Vladimir Putin ved å håndplukke sin statsminister Dimitrij Medvedev som den eneste reelle kandidaten til å bli hans etterfølger.

Selv ble Putin utnevnt til statsminister, men i praksis var det Putin som styrte landet.

Etter fire år stilte Putin så igjen til presidentvalg i 2012. I mellomtiden hadde varigheten på en presidentperiode blitt utvidet fra fire til seks år. I år stiller han til gjenvalg for en ny periode.

Emomali Rahmon i Tadsjikistan

President Emomali Rahmon under et besøk til president Xi Jinping i nabolandet Kina. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB scanpix

I mai 2016 stemte angivelig 95 prosent av dem som avla stemme, for en grunnlovsendringer som ga president Rahmon mulighet til å sitte som president livet ut. Endringen ga ham også den formelle tittelen «grunnlegger av fred og nasjonal samhørighet, nasjonens leder», ifølge Store norske leksikon.

Til sammen har Rahmon sittet ved makten siden 1992 i Kinas naboland.

Pierre Nkurunziza i Burundi

Regimet i Burundi forsøker nå å tvinge befolkningen til å godta at presidenten som har styrt det lutfattige afrikanske landet siden 2005, skal få regjere så lenge han ønsker, ifølge opposisjonen i landet.

President Pierre Nkurunziza under feiringen av at det var 55 år siden Burundi ble uavhengig. Foto: Evrard Ngendakumana / Reuters / NTB scanpix

Endringen av grunnloven skal skje ved en folkeavstemning i mai. Etter at folket har svart ja, vil Pierre Nkurunziza (54) kunne la seg gjenvelge helt til 2034 – minst.

Og slik er det i noen av demokratiene:

I USA slår det 22. grunnlovstillegget fast at en president kun kan sitte i to perioder. Det ble innført i etter at Franklin D. Roosevelt hadde styrt landet fra 1933 til han døde i 1945. Roosevelt ble valgt fire ganger fordi han brøt sedvanen som USAs første president, George Washington, etablerte da han trakk seg etter to perioder.

I de fleste parlamentariske systemer finnes det ingen begrensning for hvor lenge en regjeringssjef kan sitte. Dette gjelder blant annet i Norge og i viktige land som Storbritannia og Tyskland. Men i slike systemer har også regjeringssjefen mindre makt enn i de fleste republikker fordi de kan kastes når som helst av nasjonalforsamlingen.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Putin signerte grunnlovsendring som lar ham styre til 2036

  2. VERDEN

    Putin lover å gå av i 2024

  3. VERDEN

    Putin støttet at han selv kan bli sittende som president til han er 84: – Han er i ferd med å bli en monark

  4. VERDEN

    Russlands statsminister Dmitrij Medvedev måtte gå på dagen. – Det gikk ikke som vi håpet, sa Putin.

  5. VERDEN

    Putin med radikale forandringer. Statsministeren trekker seg. Hva er det som skjer i Russland?

  6. VERDEN

    Putin foreslår radikale endringer i hvordan Russland skal styres. Kan ha lagt exit-plan fra presidentpalasset.