Verden

Vil Syria-krisen ende i en storkrig?

I fjor bombet USA en syrisk flybase med 59 krysserraketter etter et giftangrep. Denne gangen blir angrepet større, tror eksperter, men mener en storkrig er lite sannsynlig.

Hangarskipet USS Harry Truman forlot onsdag basen i Norfolk i Virginia med kurs mot Middelhavet. Med i gruppen er blant annet en tysk fregatt. Den norske fregatten Roald Amundsen øvet med gruppen i vinter, men er nå kommet tilbake til Norge.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

USA samler militære styrker i regionen rundt Syria. Supermakten bygger også en allianse for å straffe det syriske regimet. Bakgrunnen er at flere titalls mennesker i forrige uke ble kvalt i en Damaskus-forstad. Lokale grupper hevder helikoptre fra regjeringsstyrkene sto bak et angrep med kjemiske våpen.

  • Damaskus evakueres, og verdenssamfunnet holder pusten: Følg Aftenpostens direktedekning her.

Kan dette eskalere til en storkrig?

– Mye kan skje i en slik situasjon, men alle de involverte ønsker å beholde Syria-krisen som en lokal konflikt, sier orlogskaptein Thomas Slensvik, hovedlærer i strategi og doktrine ved Forsvarets stabsskole.

Usikkerheten ligger, ifølge militæranalytikeren, i at uønskede hendelser kan oppstå.

– Likevel er det en lang vei fra en slik hendelse til en storkrig, sier han.

Et barn blir dusjet på et sykehus i Douma utenfor Damaskus etter det som trolig var et giftangrep 7. april.

USA-ekspert og avgått Nobel-direktør Geir Lundestad understreker at han er historiker og ikke profet.

– Man skal ikke være for bastant, men jeg tror risikoen for en storkonflikt er ganske liten. President Trump – i all sin villskap – har ingen interesse av en storkrig. Det har heller ikke Russland. Konsekvensene er i så fall uoverskuelige, og det vil ingen ta sjansen på, sier Lundestad.

Han viser til de russiske signalene om at de vil svare ikke bare med å skyte ned USAs raketter, men også angripe installasjonene disse kommer fra.

– Da kan dette bli veldig dramatisk. Går man først i gang, kan det ene ta det andre. Hvis et amerikansk hangarskip skulle bli angrepet, er man på et helt annet nivå, sier Lundestad.

Trump tvitret selv torsdag at et amerikansk angrep kan «skje snart, eller slett ikke så snart».

Never said when an attack on Syria would take place. Could be very soon or not so soon at all! In any event, the Un… https://t.co/drplEtWxNu

Hva kan gå galt?

– Den største umiddelbare risikoen er hvis et amerikansk angrep rammer regulære russiske soldater eller russiske våpensystemer, sier Slensvik.

Men også da skal det mye til for en utilsiktet eskalering, mener han.

– Mye vil handle om hvorvidt amerikanere beklager feiltagelsen og legger seg flate, tror Slensvik.

Hvis russiske, private forsvarskontraktører rammes, er problemet mindre.

– Dette har skjedd før og ser ut til å være akseptert, sier han.

Både historiker Geir Lundestad (t.v.) og orlogskaptein Thomas Slensvik tror det er lite sannsynlig at den aktuelle krisen utvikler seg til en storkrig.

Hva er USAs målsetting med en militæraksjon?

– Den ene muligheten er et begrenset straffeangrep for bruk av kjemiske våpen, tilsvarende det USA gjorde i fjor, sier Slensvik.

I april i fjor bombet USA en syrisk flybase med 59 krysserraketter av typen Tomahawk.

– Da angripes de enhetene man mener gjennomførte giftangrepet. Det rapporteres nå om helikoptre, og i så fall vil man rette seg inn mot skvadronen man mener sto bak, sier han.

Det kan også tenkes at målet er å redusere den syriske kapasiteten for kjemisk krigføring.

– Det andre alternativet er en utvidet operasjon hvor man rammer fabrikker som produserer kjemiske stridsmidler. Det skal være to av disse nær Damaskus og en som ligger lenger nord. I tillegg kan de angripe større deler av det syriske luftvåpenet slik at evnen til å bruke kjemiske våpen reduseres, sier han.

Det amerikanske, private etterretnings- og analyseselskapet Stratfor peker på flybasene Dumeir, Marj Ruhayyil og Mezzeh nær Damaskus. Alle disse har vært sentrale for regjeringens intense krigføring mot forstedene utenfor hovedstaden. Selskapets analytikere tror aksjonen i år blir mer omfattende og vil vare lenger enn fjorårets enkeltstående bombing av én flybase.

I fjor skjøt USA krysserraketter av typen Tomahawk ut fra blant annet destroyeren USS Porter etter et giftangrep i Syria.

Hvem blir involvert?

USA bygger en allianse foran angrepet. Storbritannia og Frankrike er sentrale partnere. Frankrike har bevis for at Assad sto bak giftangrepet, påsto president Emmanuel Macron i et intervju med fransk TV torsdag, men la ikke frem noe.

I tillegg forsøker USA å få med arabiske land, som Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Qatars emir var i Det hvite hus så sent som denne uken.

– USA ønsker en allianse. Slik blir det et internasjonalt samfunn som sier at nok er nok. Man får ikke gasse sin egen befolkning. USA vil ha med flest mulig land på dette for ikke å fremstå som et verdenspoliti, sier Slensvik.

Den britiske flyvåpenbasen i Akrotiti på Kypros er blant de aktuelle stedene å angripe fra.

Enkelte land i regionen kan ha det kinkig. NATO-landet Tyrkia er for eksempel på kant med USA fordi amerikanske soldater slåss på bakken i Syria sammen med kurdere. Irak, som ellers normalt er alliert med USA, er sterkt forbundet med Iran, som igjen er på Assad-regimets side. Da en syrisk flybase ble angrepet for noen dager siden, trolig av Israel, sørget iranske statsmedier over tre drepte «martyrer» fra Revolusjonsgarden.

Geir Lundestad påpeker at vestlige allierte har klart å holde en imponerende samlet front etter forgiftningen av en russisk eks-spion i England og mener det ser ut til at man også nå samler bred støtte.

Hva gjør man for å hindre utilsiktet opptrapping?

– Det ene og viktigste er jo at man på forhånd varsler russerne om angrepsmål. I fjor varslet USA russerne kort tid før angrepet slik at man kunne unngå russiske tap. Man har også god mulighet for samtaler. Russiske styrker og USA-allierte styrker har en direktelinje, sier Thomas Slensvik.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa torsdag til reportere at denne linjen er aktiv og i bruk.

– Den blir brukt av begge sider, sa han.

Geir Lundestad sier at mindre hendelser riktig nok historisk har utløst storkonflikter, men ikke mellom USA og Russland eller USA og Sovjetunionen.

– Hverken Korea-krigen, Berlin-blokaden eller Cuba-krisen endte i storkrig dem imellom. Russland og USA har alltid klart å holde en grad av kontroll, minner han om.

Hvordan kan et angrep skje?

– USA har krigsfartøy i området, sier Thomas Slensvik. I en lignende situasjon i fjor ble krysserraketter skutt fra destroyerne «Porter» og «Ross».

I tillegg er hangarskipet USS «Harry Truman» på vei fra USA med en gruppe andre krigsskip og vil være fremme i neste uke. Det finnes også allierte flybaser i regionen, for eksempel et stort britisk anlegg på Kypros.

– USA kan også fly helt fra USA med bombefly om de ønsker det, men det mest sannsynlige er nok bruk av missiler. Det gir mindre risiko for eget personell. Da er kryssermissiler av typen Tomahawk aktuelt og også mer moderne lavsignatur missiler, sier Slensvik.

Les mer om

  1. Syria
  2. USA
  3. Russland