Megaprosjektet Erdogan ikke skryter så mye av: Å fengsle flere tyrkere
ISTANBUL (Aftenposten): Erdogans utrenskninger etter kuppforsøket har sin pris. Landet må bygge over 200 nye fengsler.
Journalisten og redaktøren Murat Sabuncu elsker Bosporos. I 25 år har han klokken seks om morgenen gått til stamkafeen ved stredet mellom Istanbuls europeiske og asiatiske del. Han har lest aviser og diskutert politikk med venner.
Så ble han arrestert. 31. oktober 2016 aksjonerte myndighetene mot avisen Cumhuriyet, der Sabuncu var redaktør. De neste 18 månedene satt han og to kolleger i en celle på 8 kvadratmeter.
Cumhuriyet hadde vært i myndighetenes søkelys siden avisen året før avslørte at tyrkisk etterretningstjeneste forsynte opprørere i Syria med tunge våpen. I utrenskningene som kom etter det mislykkede kuppet i Tyrkia i juli 2016, skulle avisen tas for alvor.
15 av de ansatte ble arrestert. Hjemmene deres og redaksjonslokalene ble endevendt. All e-post og alle digitale meldinger ble gjennomgått.
– Journalistikk blir kriminalisert
Politiet fant ingenting og endte opp med å bruke 15 artikler som hadde stått på trykk i avisen som bevis. Journalistene ble anklaget for å ha drevet propaganda for terrorgrupper.
Sabuncu og hans kolleger mener påtalemyndigheten forsøker å kriminalisere vanlig journalistikk. Likevel ble de dømt i april i år, Sabuncu til 7,5 års fengsel. Han er ute mens han venter på at anken skal vurderes av høyesterett, men blir han dømt, må han sone tre år til i fengsel.
Tyrkia er blant de land i verden som fengsler flest journalister og er på 157. plass av 180 land på pressefrihetslisten til Reportere Uten Grenser.
– De fyller opp fengslene
Pressefolk er bare en av mange grupper som blir forfulgt under president Recep Tayyip Erdogans regime.
– Politikere, advokater, menneskerettighetsforkjempere og særlig kurdere er blitt fengslet i tusentall. De fyller opp de tyrkiske fengslene, sier Sabuncu.
De 15 årene Erdogan har hatt makten, er et stadig høyere antall tyrkere blitt satt i fengsel. Økningen var formidabel allerede før det mislykkede kuppforsøket den 15. juli 2016 og har fortsatt som en følge av de omfattende utrenskningene etter kuppforsøket.
Tredje flest i hele Europa
To måneder før Erdogans parti AKP overtok makten i Tyrkia i november 2002, var antallet fanger 60.091. I september 2016 var det tilsvarende tallet 192.627. Det er en økning på 220 prosent.
Siden da har økningen i antallet fanger bare fortsatt. I mars i år var fangebefolkningen i Tyrkia på 224.974, har justisdepartementet opplyst, ifølge NBC News. Det er 4,2 ganger så mange som i bunnåret 2005, da Tyrkia hadde 54.296 fanger.
Tyrkiske regimekritikere kidnappes i utlandet
Over 80.000 arrestert etter kuppforsøket
En del av økningen kan trolig tilskrives de omfattende utrenskningene etter kuppforsøket den 15. juli 2016. Utrenskningene har rettet seg mot lærere, jurister, byråkrater i det offentlige, politifolk, soldater og offiserer, journalister og forfattere.
Flere enn 80.000 tyrkere er blitt arrestert, og mange av dem sitter fremdeles i fengsel. Over 150.000 tyrkere har mistet jobbene sine, ifølge Turkeypurge.com.
228 nye fengsler innen 2023
Tyrkiske fengsler er overfylte, og for å bøte på situasjonen, bygges det enda flere fengsler.
Bare i år bygger Tyrkia 53 nye fengselsbygg. 18 av dem er blitt ferdig, får Aftenposten opplyst fra justisdepartementet. Disse tallene inkluderer påbygg og helt nye fengselsbygninger. Tilsammen dreier det seg om 2,27 millioner nye kvadratmeter.
Frem mot 2023, året da den tyrkiske republikken feirer 100 år, skal det bygges 228 nye fengsler med over 173.000 nye plasser, meldte Duvar Gazete i desember i fjor.
– Tre terrorgrupper bekjempet samtidig
Noe av forklaringen på at antallet fengslede tyrkere har økt, kan være at straffene er blitt hardere. Fra 2005 til 2015 økte tiden hver innsatt satt i fengsel med 343 prosent, ifølge Europarådets rapport.
Det tyrkiske justisdepartementets talsmann trekker frem at de har kjempet mot tre terrorbevegelser samtidig.
Han sikter da til den tyrkiske bevegelsen PKK, som har vært i væpnet kamp med tyrkiske sikkerhetsstyrker i fire tiår, til Den islamske staten, som har gjennomført mange angrep i Tyrkia og til FETÖ, som Tyrkia mener sto bak kuppforsøket den 15. juli.
Gülen-bevegelsen får hovedskylden
FETÖ sikter til bevegelsen knyttet til den islamske predikanten Fethullah Gülen. Han hevder selv at han ikke har hatt noe med kuppforsøket å gjøre, og USA har nektet å utlevere ham til Tyrkia.
Over 150.000 tyrkere er blitt arrestert eller har mistet jobben på grunn av angivelige forbindelser til Gülen, ofte på grunnlag av svært tynne beviser, som for eksempel at de har hatt en 1-dollarseddel liggende hjemme.
– Arrestasjonen av tusenvis av FETÖ-medlemmer er hovedgrunnen til at antallet fengslede har gått opp, sier justisdepartementets talsmann.
Befolkningsøkning på 31 prosent – fangeøkning på 275 prosent
Han sier også at Tyrkia har hatt en stor befolkningsvekst og har mottatt 3,5 millioner syriske flyktninger. Befolkningen har økt med 20,4 millioner fra 2005 til 2018, hvis man regner med de syriske flyktningene. Det innebærer en befolkningsvekst på 26,5 prosent. I den samme perioden har antallet fanger gått opp med 275 prosent.
Journalistene ble fengslet – avisen ble kuppet
Murat Sabuncu risikerer å bli en del av statistikken igjen. Mens han venter på ankeavgjørelsen, er ikke livet enkelt. Han har mistet redaktørjobben i Cumhuriyet etter at avisens styre ble byttet ut. Avisens kritiske blikk på myndighetene har samtidig forsvunnet.
Han jobber nå som skribent i en nettavis, T24.
– Mediene er i omveltning over hele verden. The Guardian får finansiell støtte fra flere enn 1 million lesere. Kanskje vi kan gjøre noe lignende for å finansiere kritisk journalistikk, håper Sabuncu.
Han fortsetter å stå opp tidlig om morgenen, går til favorittkafeen og kjemper for å bevare en normalitet.
– Jeg elsker jobben min, jeg elsker landet mitt, og samme hvilken pris jeg må betale, så vil jeg fortsette.
