Verden

Lærer fikk 780.000 kr etter usaklig oppsigelse

Den norske skolen på Gran Canaria, som ligger i Barranco de la Verga i kommune, har rundt 40 ansatte og et eget internat. Det har vært bråk, oppsigelser og rettssaker rundt skolen. Foto: Audestad Paal

Lærer Paulina Martinez fikk sparken ved Den norske skolen på Gran Canaria. Nå har hun fått erstatning.

  • Jørgen Svarstad

Det var på Gran Canarias nasjonaldag, den 30. mai 2011, at Paulina Martinez fikk oppsigelsen som rekommandert brev.

— Det syntes jeg var en veldig fin måte å gjøre det på. Det var takk for 12 år, sier Martinez ironisk.

Den norske skolen på Gran Canaria har vært preget av alvorlige personalkonflikter og økonomisk rot. Den var nær å miste godkjenningen i 2011. Skolen, som ble startet som et tilbud for kronisk syke barn, mottok i fjor over 20 millioner kroner i norsk statsstøtte. Etter forlik har de allerede betalt 3,5 millioner kroner til fem oppsagte lærere.

I oppsigelsesbrevet ble Martinez blant annet anklaget for å ha spredd falske beskyldninger mot ansatte og ledelsen, brudd på taushetsplikten og for å ha for høyt sykefravær.

Martinez, som var fast ansatt og tillitsvalgt, tror det var noe annet som lå bak.

- Jeg var tillitsvalgt og ville rydde opp, men det lot seg ikke gjøre. Som tillitsvalgt måtte jeg også støtte fem som ble oppsagt, sier hun .

Hun bor og er født på Gran Canaria, men har bodd 13 år i Norge og snakker flytende norsk. Hun jobbet på skolen siden 1999, men hadde et opphold på et halvt år.

LES OGSÅ:

Les også

Erklært uønsket etter 29 år ved samme skole

Gikk til sak

Martinez nektet å godta oppsigelsen og gikk til sak mot stiftelsen som driver skolen. Dommen i arbeidsretten 27. oktober 2011 fastslo at oppsigelsen var usaklig. Begrunnelsen var at oppsigelsesbrevet ikke viste til konkrete episoder, men at det kun var generelle påstander som Martinez ikke kunne imøtegå.

Ifølge dommen måtte skolen innen fem dager enten gi henne tilbake jobben, eller betale oppreisning på nesten 11 400 euro og 17 300 euro i lønn for tiden etter oppsigelsen.

Paulina Martinez Foto: Privat

Etter spansk arbeidsrett kan arbeidsgiver velge mellom å betale eller gi arbeidstageren jobben tilbake. Men hvis den ikke gjør et eksplisitt valg, skal arbeidstageren få jobben tilbake.Derfor møtte Martinez opp på skolen igjen, men der var ikke noen jobb til henne.

— Jeg spurte «hvor er jobben min». Rektor svarte: «Har du søkt?», forteller Martinez.

Dømt til å betale

Både Martinez og skolen anket. Martinez fordi hun selv ønsket å bestemme om hun skulle få jobben tilbake, mens skolen mente oppsigelsen var gyldig. Ingen fikk medhold og dommen fra arbeidsretten ble opprettholdt.

Men pengene kom ikke, og Martinez gikk rettens vei for å få erklært arbeidskontrakten for avsluttet. Det ble den. Desember 2012 ble skolen dømt til å punge ut.

Summen hadde imidlertid vokst til mer enn det tredobbelte, nesten 95 000 euro (rundt 780 000 norske kroner) blant annet fordi hun skulle ha etterlønn for tiden etter oppsigelsen.

- De møtte ikke opp i retten, men anket dommen på grunn av beløpet. Beløpet ble ratifisert i en høyere instans, forteller Martinez.

For rundt to uker siden kom pengene inn på kontoen til Martinez. Stiftelsen skylder henne fortsatt renter, forteller hun.

— De anket alt som kunne ankes. Advokaten min spurte meg: «Hvorfor anker de dette, de kan ikke ha noen god rådgiver?» Det er lett å anke når det ikke er din egen lomme som tømmes, men pengene kommer fra Norge, sier Martinez.

Hun fortsetter:

– De lever i sin egen, lille verden. Dette er et godt bevis på hvor viktig det er å kunne spansk arbeidsmiljølov når man starter virksomhet her. Nordmenn er veldig flinke til å minne innvandre om at de må kunne det norske systemet og norske lover. Men når de reiser til andre land, hva gjør de da?

LES OGSÅ:

Les også

Norske lærere jobbet svart i Spania

Rektor vil ikke kommentere

Rektor Benedikte Grongstad sier hun ikke kommenterer personalsaker og derfor heller ikke vil si noe om denne saken.

— Men rettssystemet i Spania er slik at alle oppsigelser blir regnet som usaklige. Det er en fast sats som må betales hvis noen blir avsatt

Martinez sier at dette er feil og at rektoren «ikke har peiling».

— Det er riktig, det er derfor vi bruker spanske advokater, svarer Grongstad.

- Hvorfor anket dere da?

— Vi prøver alltid så godt vi kan å få en reduksjon i dommen. Vi overlater alle disse tingene til advokater, sier Grongstad.

- Dere måtte ut med mer enn det tredobbelte etter å ha anket. Er det greit å bruke offentlig støtte på dette?

— Når slike utbetalinger ikke kommer elevene til gode, må man også ta med i beregningen at vi er i et annet rettssystem enn det norske. Det er mange viktige hensyn å ta, for eksempel skolemiljøet, sier hun.

BAKGRUNN:

Les også

Norsk skole granskes