Verden

Slik har fengslingen av briten Tommy Robinson fyrt opp tilhengerskaren

Saken om den islamkritiske aktivisten Tommy Robinsons Facebook-stunt og fengsling har satt sinnene i kok blant sympatisører verden rundt.

Tommy Robinson foran et rettsmøte i 2013. Nå har han tilstått ringeakt for retten etter å ha filmet overgrepstiltalte.
  • Kjetil Hanssen
    Journalist
  • Ingeborg Moe
    Journalist

Aktivisten Tommy Robinson (35) var blitt advart. Likevel stilte den tidligere lederen av English Defence League seg opp ved tinghuset i Leeds sist fredag og hadde livesending på Facebook. En million mennesker fikk slik se de tiltalte i en stor overgrepssak gå inn i rettssalen. Robinson filmet de tiltalte - alle med sørasiatisk bakgrunn - og navnga dem i strid med rettsreglene i Storbritannia. Resultat: 13 måneders fengsel.

Massiv respons

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

  • Over en halv million krever Robinson satt fri fra fengsel, og underskriftene strømmer fortsatt inn.
  • I London har demonstranter protestert utenfor statsministerboligen i Downing Street.
  • Verden rundt har innvandringskritiske miljøer av forskjellig valør kastet seg på kritikken av fengslingen og mener Robinson blir kneblet.
  • Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har delt et bilde av Robinson med teip over munnen på Facebook.

– Lykkes i å få oppmerksomhet

Når domstolen ikke vil tillate filming av tiltalte i straffesaker, skyldes det at den vil unngå grafsing eller at det nøres opp under det de oppfatter som farlige ideologiske retninger. Domstolen vil også unngå en offentlig «henrettelse» av de tiltalte utenfor rettssalen, mener førstelektor i Storbritannia-kunnskap Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

I tillegg til at Robinson ble dømt for ringeakt mot retten for å filme nær rettssalen, ble dommen mot ham selv i første omgang underlagt referatforbud. Dette er opphevet etter at massiv omtale i sosiale medier og alternative medier utvannet forbudet.

Mustad mener Robinson vet at han oppnår den oppmerksomhet han ønsker, til tross for restriksjonene som domstolen nedla. Storbritannia-eksperten har møtt Robinson og skrevet om English Defence League, en aktivistgruppe som kjemper mot spredning av islam i Storbritannia.

– Han ble et offer for et rettssystem som har et lovlig virkemiddel, men samtidig fremstilles han som martyr for det høyrepopulister sier er mangel på ytringsfrihet.

– Men er Robinson er et offer?

– Nei. Men han ønsker å være martyren som hele tiden er på kanten av loven for å fremme sine ideologiske og populistiske synspunkter, sier Mustad.

– Hva han symboliserer

Redaktør Helge Lurås i nettavisen Resett, som beskriver seg som et alternativ til de etablerte mediene, sier det er en kombinasjon av flere ting som gjør at Tommy Robinsons sak får stor oppmerksomhet.

– Det handler om hva han symboliserer for folk. Han påpeker problemer med innvandringen og hva den gjør med samfunnet sett fra et britisk arbeiderklassenivå. De kjenner seg igjen, sier Lurås til Aftenposten.

Redaktør Helge Lurås mener britiske Tommy Robinson er blitt et symbol.

– Talefør og intelligent

Robinson benytter seg av virkemidler som folk anser som nødvendige, tror Lurås.

– Han er tøff nok til å tåle motstand, både i form av fysiske trusler og motarbeidelse fra myndighetsnivå. Han er talefør og intelligent. Motstanderne har ikke klart å plassere ham i et brunbeiset hjørne som er umulig å komme ut av, sier Lurås.

Han mener mange i forbindelse med saken mot Robinson har oppdaget britenes strenge regler for omtale av rettssaker.

– De har oppdaget lover de ikke var klar over, og de stiller spørsmål ved legitimiteten og fornuften i dem, sier han.

– Folk ser at de etablerte mediene er lojale mot instruksjoner fra myndighetene, påpeker Lurås.

Han mener det også fester seg et inntrykk av at britiske myndigheter slår ekstra hardt ned på innvandringskritiske røster, blant annet gjennom innreiseforbud.

Tommy Robinson, her fotografert i 2013, heter egentlig Stephen Yaxley-Lennon.

Risikerer dyr, ny sak

Siden Robinson tidligere hadde filmet nær en rettssal og blitt advart mot å gjøre det igjen, ble han arrestert og dømt til 13 måneders fengsel for å ha vist ringeakt for retten. Tre måneder av straffen var knyttet til den tidligere saken.

Dommeren mente at Robinsons handlinger kunne skade gjennomføringen av rettssaken og potensielt føre til at man måtte beramme den på nytt. Det kunne kostet samfunnet millioner av kroner, ifølge dommeren.

Sak om 170 overgrep mot barn

Rettssaken der Robinson filmet, er en av tre rettsrunder i en stor overgrepssak. 29 menn med sørasiatisk bakgrunn er tiltalt for over 170 tilfeller av voldtekt, trafficking og andre sexovergrep. De fornærmede er 18 kvinner, som var barn da overgrepene fant sted i tidsrommet 2004–2011. Den yngste var 11 år. De fleste av ofrene var hvite britiske arbeiderklassejenter.

Britisk presse har hatt omfattende dekning av saken på tidligere stadier, blant annet med navn og anklage mot hver enkelt tiltalt og bilder av flere. Under hovedforhandling i saken er det derimot strenge restriksjoner på rapporteringen.

BBC: Like regler for alle

Robinson erkjente straffskyld i sin sak om ringeakt for retten. Tilhengerne mener han er kneblet.

BBCs Dominic Casciani påpeker i en kommentar at dette ikke er «en ny type sensur rettet mot Robinson».

– Dette er regler som gjelder likt for oss alle. Hvis han er usikker på dét, har han nå tid til å lese en utgave av Juss for journalister, skriver han.

Adele Matheson Mestad påpeker at de fleste land har former for fotorestriksjoner i forbindelse med rettssaker.

Begrunnelsen for fotoforbud

Adele Matheson Mestad i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter påpeker at formålet med fotoforbudet er å gi siktede eller domfelte et vern mot belastende eksponering.

– Dette er viktig for å ivareta en tillitvekkende og hensynsfull rettsordning. De fleste land har et forbud mot slik fotografering, selv om rekkevidde og utforming varierer, sier hun.

I Norge er det som hovedregel forbudt å fotografere tiltalte i rettssalen og på vei til og fra dit. Det norske fotoforbudet går som oftest foran ytringsfriheten, men ikke alltid. I Baneheia-saken godtok Høyesterett bilder av en smilende Viggo Kristiansen fordi de var et «korrektiv til hans forsvarers offentlige omtale av hans reaksjon på dommen», påpeker Mestad. Bilder av en gråtende Veronica Orderud ble derimot ikke godtatt.

Støtte fra lederskikkelser

En rekke høyreradikale lederskikkelser, som nederlenderen Geert Wilders, har engasjert seg i Tommy Robinsons sak og hevder at islamkritikere blir tatt, mens islamister blir beskyttet.

Les mer om

  1. Storbritannia
  2. English Defence League
  3. Høyrepopulisme