Verden

Disse grafene viser hvordan Europa er i ferd med å bli friskmeldt etter finans- og eurokrisen.

Europas økonomi vokser, arbeidsledigheten synker og antall fattige blir færre. Flere land sliter fortsatt med ettervirkningene av den dype nedturen.

Rekordmange turister har reist til Spania i sommer, noe som har bidratt til å gi flere spanjoler jobb. Spania har nå den raskest synkende arbeidsledigheten i EU.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Den europeiske økonomien er i ferd med å friskmeldes etter finanskrisen som startet høsten 2007, og den påfølgende eurokrisen som fulgte noen år etter. Nærmest alle piler peker i riktig retning i de aller fleste land i EU: økonomien vokser, arbeidsledigheten synker, sysselsettingen stiger, antall fattige synker, forbrukernes tillit er høy og forbruket stiger betydelig – i tillegg til at bedrifter over hele Europa rapporterer om sterkere vekst.

– Europas økonomi er blitt vesentlig bedre, og den er på vei til å bli helt friskmeldt, fremholder Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

«Tilstanden i den europeiske økonomien er faktisk ganske bra», heter det i en analyse fra Oxford Economics.

  • Trump eller Clinton? Ta testen og se hvem du er mest enig med.

Stabil økonomisk vekst

Nye tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viste at den økonomiske veksten i de 28 EU-landene i tredje kvartal var 0,4 prosent, mens årsveksten sammenlignet med samme periode året før var 1,8 prosent.

– I likhet med de alle fleste rike land, deriblant Norge, sliter EU-landene med lav produktivitetsvekst. Det gjør at den økonomiske veksten ikke er så imponerende, men den er likevel høy nok til at arbeidsledigheten faller over hele Europa, påpeker Andreassen.

USA har jevnt over hatt betydelig høyere økonomisk vekst enn Europa, men årsaken til det er at befolkningen i USA vokser raskere enn i Europa.

– Hvis vi ser på den økonomiske veksten pr. innbygger har den, med unntak av et par år, stort sett vært helt lik i USA og Europa de siste 20 årene.

Spanias økonomi vokste med hele 3,2 prosent det siste året. Det har bidratt til å senke den rekordhøye arbeidsledigheten.

Ledighetskøen blir kortere

Arbeidsledigheten faller i 24 av de 28 EU-landene, og den ligger nå på 8,6 prosent, ifølge Eurostat. For et år siden var den 9,3 prosent. Den laveste ledigheten er i Tsjekkia (3,9 prosent) og Tyskland (4,2 prosent). Tyskland har den laveste arbeidsledigheten på 35 år.

Hellas og Spania sliter fortsatt med høy ledighet, henholdsvis 23,4 og 19,5 prosent. Begge land opplever nå imidlertid en betydelig nedgang, og særlig har nedgangen vært sterk i Spania som har kraftig økonomisk vekst.

Faller ytterligere

Spanias nasjonale statistikkbyrå INE har ferskere tall enn Eurostat, og de viser at ledigheten faller ytterligere i oktober til 18,9 prosent. Det er det laveste tallet på nesten syv år.

Spania er vant med høy ledighet, og i tre perioder siden 1970-tallet har den ligget over 20 prosent. Etter en topp på 1990-tallet tok det hele 14 år før antall arbeidsledige sank ned til et mer normalt, europeisk nivå, ifølge avisen El Pais.

Sysselsettingen øker markant i Europa og er på vei mot samme nivå som før finanskrisen.

Folk bruker mer penger

Husholdningene i Europa får også mer å rutte med fordi lønningene stiger mer enn inflasjonen. Realinntekten steg med 0,5 prosent i andre kvartal i år etter at de steg med 1 prosent kvartalet før, rapporterer Eurostat.

Det har bidratt til at EU-borgerne bruker mer penger. Forbruket øker mer enn inflasjonen, og det gir igjen økt fart i økonomien.

Færre fattige

Antall fattige synker også stort sett over hele Europa. Andelen av EU-befolkningen som lever i fattigdom eller risikerer å bli fattige, var i 2015 119 millioner mennesker. Det utgjør 23,7 prosent av befolkningen.

Fra 2009 og frem til 2012 steg denne andelen til 25 prosent, men fra 2013 har antall fattige begynt å synke.

Greske pensjonister demonstrerte for et par uker siden mot at pensjonene igjen kan bli kuttet.

Grekerne sliter fortsatt

Hellas er imidlertid et unntak. Der har antall fattige fortsatt å øke. I 2015 var rundt én av tre grekere fattige eller risikerte å bli fattige. Det lå like under Romania med 37,3 prosent og Bulgaria med 41,3 prosent.

Hellas har hatt negativ økonomisk vekst siden 2008, med unntak av et kort blaff i 2014 da økonomien vokste med magre 0,7 prosent. Neste år spår imidlertid regjeringen en økonomisk vekst på 2,7 prosent ifølge avisen Kathermerini.

I mange år brukte grekerne 15-20 prosent mer enn de produserte. Forbruksfesten ble finansiert ved å ta opp store lån.

Lånefinansiert forbruksfest

Bakgrunnen for den greske nedturen er at Hellas i årevis brukte svært mye mer enn man produserte, rundt 15–20 prosent i året. Det gjaldt både privat og offentlig sektor, og forbruksfesten ble lånefinansiert.

I 2010 ble det avslørt at greske myndigheter hadde drevet med regnskapsjuks. Et moderat budsjettunderskudd viste seg å være gigantisk. For å unngå at Hellas skulle gå konkurs, og at krisen skulle spre seg til andre euroland, fikk Hellas store kriselån fra EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Til gjengjeld måtte Hellas stramme inn livremmen kraftig og reformere økonomien.

Til nå har Hellas fått tre pakker med kriselån på tilsammen mer enn 240 milliarder euro.

Les mer om

  1. EU
  2. Økonomi
  3. Tyskland
  4. Spania