Siden massakren i Madrid i 2004 har spansk politi drevet klappjakt på terrorister. Først nå feilet de.

BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): Mens verdens øyne har vært rettet mot Frankrike og Storbritannia, har spansk politi ført en knallhard kamp mot jihadisme. Unge menn med bakgrunn fra Marokko er sentrale.

En bevæpnet politimann patruljerer gatene i kystbyen Cambrils nær Barcelona fredag. Fem angripere med falske bombevester ble skutt og drept av politiet her under et bilangrep ved midnatt til fredag.

– Spania har satset tungt på å holde trusselen unna etter at landet ble rammet av det største islamistiske angrepet på europeisk jord, sier Petter Nesser, terrorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Togangrepet i Madrid i 2004 tok 191 menneskeliv og skadet rundt 2000 personer. Siden har spansk politi og rettsvesen satt inn omtrent 3000 personer i jakten på terrorister. Ifølge den spanske storavisen El Pais har politiet over 1000 personer på radaren, mens over 250 får sine saker håndtert i rettsvesenet. Flere enn 500 telefoner skal være avlyttet.

Over 700 er blitt pågrepet

Tallene for antall pågripelser relatert til islamistisk terror i Spania de siste to årene dokumenterer det høye aktivitetsnivået. Kun Frankrike, som er blitt rammet av en rekke terrorangrep de siste årene, gjorde flere pågripelser, ifølge rapporter fra Europol.

En bevæpnet politimann patruljerer gatene i kystbyen Cambrils nær Barcelona fredag. Fem angripere med falske bombevester ble skutt og drept av politiet her under et bilangrep ved midnatt til fredag.

Totalt er 251 personer blitt pågrepet for jihad-mistanker siden 2013, ifølge det spanske innenriksdepartementet. Fra 2004 og til i dag har det vært 732 pågripelser.

– En rekke angrepsplott er blitt avverget siden angrepet i Madrid, blant annet stort et mot T-banen i Barcelona i 2008, sier Nesser.

Torsdag smatt imidlertid flere terrorister igjennom politiets nett for første gang siden 2004. Minst 14 mennesker ble drept og rundt hundre skadet da en varebil meide ned mennesker på den travle gaten La Rambla i sentrum av Barcelona.

– Med den massive rekrutteringen IS har holdt på med de siste årene, er det uunngåelig at noen går under radaren. Særlig når terroristene bruker enkle virkemidler som kniver og biler, sier Nesser.

Barcelonas forhistorie

Fire byer i Spania pekes ut som høyborger for jihadister av det anerkjente Real Instituto Elcano i Madrid.

Forskere der har saumfart bakgrunnen til 178 av de terrorarresterte i tidsrommet 2013–2016 og funnet ut at den store majoriteten av de pågrepne kommer fra byene Barcelona, Madrid og de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Afrika.

Fire utsatte områder

Bostedet til personer som er blitt arrestert for tilknytning til IS mellom 2013 og 2016.

Kilde: Fernando Reinares, Carola García – Calvo (2016)

Hele 30 prosent kom fra Barcelona. Byen og området har også en forhistorie med jihadistisk terror, påpeker en Spanias ledende terrorforskere, Fernando Reinares, i et avisinnlegg fredag. Han minner om at jihadister ble arrestert og dømt her så tidlig som i 1995. Siden var det her 11. september-angriperen Mohammed Atta sommeren 2001 møtte sin kontakt til Al-Qaida-ledelsen. Og etter Madrid-bombene i 2004 er flere terrornettverk rullet opp i regionen. Et av dem var det planlagte angrepet mot undergrunnen i Barcelona.

I tillegg til hovedstaden Madrid, er de to fattige spanske enklavene Ceuta og Melilla også problemområder. Ceuta er den regionen i hele EU med høyest ungdomsledighet. 63,3 prosent står uten jobb, ifølge Eurostat.

Politikilder El Pais snakket med i juni opplyser at de har rundt tusen personer på radaren i disse to enklavene. Ifølge avisen gjøres jobben ekstra vanskelig av at mange reiser jevnlig ut og inn av Marokko.

Høye gjerder skiller de spanske enklavene Ceuta og Melilla fra Marokko, men noen migranter kommer seg likevel inn. Hittil i år er det registrert 4254 personer, ifølge UNHCR.

– De tar mange sikkerhetsforbehold, og når de krysser grensen, mister vi dem av syne, sier en politikilde til avisen.

De understreker at faren for angrep er langt større i Madrid og Barcelona.

Unge menn fra Marokko

Forskerne ved Real Instituto Elcano tegner gjennom sin analyse et bilde av hvem som står bak jihadisttrusselen i Spania:

  • Nesten av ni av ti arresterte var menn – de aller fleste i alderen 18–38 år.
  • Et lite flertall av dem var gift.
  • 4 av 10 var marokkanske statsborgere og like mange spanske. De spanske statsborgerne hadde også i all hovedsak marokkansk bakgrunn.
  • Halvparten var barn av muslimske innvandrere. Ytterligere 40 prosent var selv innvandrere, mens ca. 10 prosent hadde konvertert til islam.
  • Rundt halvparten hadde ikke jobb, men nesten syv av ti hadde videregående skole. Svært få hadde bare grunnskole.
  • En av fire hadde småkriminelle forhold på rullebladet.

Nesser sier det er kjent at personer med bakgrunn fra Marokko spiller en viktig rolle i jihadistnettverkene i Spania, og understreker at også folk fra Algerie har vært sentrale.

– Dette har bakgrunn i nettverk som har eksistert lenge og ble bygget opp på 1990-tallet, sier Nesser.

Han mener IS har vært bevisste på rekruttere nordafrikanere fra disse nettverkene til å styre internasjonale angrep. Dermed har de kunnet benytte seg av etablerte strukturer i Europa til å gjennomføre terror.

Få radikalisert på egen hånd

Den spanske analysen av pågrepne terrormistenkte gjennomgår også noen kjennetegn for prosessen for radikalisering. Så godt som alle ble radikalisert sammen med andre. Bare én av ti ble overbeviste tilhengere av hellig krig gjennom utelukkende å se og høre jihad-propaganda på egen hånd.

Togangrepet mot Madrid i 2004 er fortsatt det verste islamistiske terrorangrepet på europeisk jord.

Forskerne trekker frem to kjennetegn som ser ut til å være de to klart viktigere for om personer blir radikalisert og deretter involvert i terrorvirksomhet.

  • De har vært i kontakt med en verveagent – enten en aktivist, en religiøs autoritetsskikkelse eller en slektning. Dette gjelder for nesten ni av ti arresterte.
  • De har tette sosiale bånd til andre jihadister fra lenge før de ble radikalisert. Dette kan være gamle kompiser, bekjente fra nabolaget eller slektninger. To av tre arresterte har slike bånd.

Størst fare i Frankrike

Ut ifra antall angrepsplott er Frankrike fortsatt det landet i Europa som er mest utsatt for terror, understreker Nesser ved FFI. Nummer to på listen er Storbritannia.

Spania angripes, i likhet med andre land i Europa, fordi de er en del av koalisjonen som kjemper mot IS, mener Nesser.

– Samtidig har både Al-Qaida og IS lagt vekt på den symbolske betydningen Iberia-halvøyen har gjennom at den var under muslimsk styre i mange hundre år. Det ser på den som en del av det historiske kalifatet, sier han.