Verden

De grønne i Tyskland kan gjøre sitt dårligste valg siden 1998

BERLIN (Aftenposten): Mens Miljøpartiet De grønne i Norge ligger an til sitt beste valg noensinne, sliter det tyske søsterpartiet tungt.

De grønnes to toppkandidater til Forbundsdagsvalget: Cem Özdemir og Katrin Göring-Eckardt under et kampanjeinnslag ved Brandenburger Tor i Berlin.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Ikke i noe annet europeisk land har De grønne hatt så stor politisk betydning som i Tyskland. Partiet satt i mange år i regjering med sosialdemokratene og er i dag representert i hele ni delstatsregjeringer. De har også flere medlemmer enn noen gang.

Likevel ligger det an til å gjøre et elendig valg. Fire små partier kjemper om å bli det tredje største partiet i Forbundsdagen – og De grønne ligger dårligst an blant dem.

– Meningsmålingene er på et historisk lavmål, delvis med verdier som ikke har vært lavere på 15 år. Det er en reell fare for at De grønne kan gjøre det like dårlig som ved valget i 1998. Da fikk de 6,7 prosent av stemmene, sier Philipp Sälhoff fra tenketanken Das Progressive Zentrum.

Det er flere forklaringer på hvorfor De grønne sliter nå:

  • Partiets kjernetemaer er blitt overtatt av hovedstrømmen i politikken. Merkel-regjeringen har blant annet endret politikken innen feltene kjernekraft, klima og ekteskap for homofile.
  • Andre sentrale temaer for De grønne som flyktningpolitikk og Europa blir mye debattert, men hovedsakelig blant de mest konservative partiene.
  • Partiet har ikke klart å nyttiggjøre seg en åpenbar sak som dieselskandalen.
  • Det er vanskeligere å drive valgkamp med to toppkandidater. På nasjonalt nivå har partiet hverken utpregede karismatikere eller folk med styringserfaring på topp.

– De grønne temaene er ofte abstrakte og handler om langsiktige perspektiver. De kan være vanskelige å ta inn, slik er mennesket, sier Sälhoff.

Han viser til at etter Fukushima-ulykken i 2011 scoret De grønne høyere enn noensinne på meningsmålinger: Over 24 prosentpoeng. Da ble det abstrakte plutselig konkret, forklarer han. – Fukushima utløste mye angst.

Philipp Sälhoff i tenketanken Das Progressive Zentrum har selv arbeidet for De grønne og kjenner partiet godt. De sliter med at gamle kampsaker er blitt en del av regjeringens politikk, mener han.

Sälhoff understreker at selv om De grønne ligger dårlig an nå, står de fortsatt sterkere i Tyskland enn i andre europeiske land. – Mest bemerkelsesverdig det siste året er valgsuksessen til de nederlandske grønne i vår, noe som i hovedsak skyldes den karismatiske lederen Jesse Klavers, mener Sälhoff.

En annen suksess for De grønne var valget av Alexander Van der Bellen som president i Østerrike. Men der er bakgrunnen helt spesiell.

Werner Graf har vært medlem av partiet siden 1997 og er nå leder av Berlin-avdelingen. Han er kommet rett fra sommerferie og til en såkalt borgerfest i parken Schönholz i bydelen Pankow.

Under intervjuet dundrer det grønnkledte trommeorkesteret løs like bak oss, og på veien utenfor sklir en sykkeldrevet «trikk» full av barn forbi. Midt i den grønne idyllen er Graf klar for selvkritikk.

– Vi klarer ikke å formidle hva vi vil gjøre annerledes. Vi blir for vage og lite konkrete, sier han.

– Er det et problem for dere at de andre partiene er blitt grønnere?

– De er jo ikke egentlig blitt grønnere, de tar ikke tak i de grunnleggende problemene – for eksempel når det kommer til bilindustrien, sier Graf. – Men vi må klare å være mer konkrete, tydeligere og våge konfrontasjoner.

Werner Graf er leder i Berlin-avdelingen av De grønne. Her under et valgkamparrangement i en park i bydelen Pankow.

Stiller bil-betingelser for regjeringsdeltagelse

Graf påpeker at De grønne nå faktisk har stilt et strengt krav, nemlig at de ikke vil sitte i regjeringskoalisjon med noe parti som ikke datofester slutten for fossildrevne biler. I utgangspunktet utelukker det både Angela Merkels kristeligdemokrater og sosialdemokratene.

Men kommentatorer tror likevel ikke en regjeringskoalisjon mellom kristeligdemokratene (CDU) og De grønne er utelukket, selv om et samarbeid mellom CDU og fridemokratene (FDP) akkurat nå virker mer sannsynlig. Alternativt en koalisjon der alle tre partiene sitter.

– Partiet har mistet saft og kraft

De grønne slet lenge med intern uenighet mellom de såkalte «Realos» og «Fundis», altså realpolitikerne og en mer ideologisk linje. Fortsatt er det stor uenighet om hvilke samarbeidspartnere som er akseptable og om hvor langt man bør gå for å få makt og innflytelse.

En mangeårig trofast velger som ser seg selv som typisk «realo», forteller Aftenposten at hun mistet «sitt politiske hjem» da De grønne i delstaten Hessen i 2015 stemte mot likekjønnede ekteskap – et resultat av regjeringssamarbeidet med CDU.

– Partiet har mistet saft og kraft. Jeg vet ikke hva de kjemper for lenger, sier hun. – Målet var en gang å overflødiggjøre oss selv. De grønne har oppnådd så mye, men gnisten er borte.

– Nå vet jeg ikke hva jeg skal stemme. Helt kan jeg ikke utelukke at jeg kommer til å stemme grønt igjen når jeg står i valgavlukket. Men jeg håper det ikke.

Les mer om

  1. Valget i Tyskland
  2. Tyskland
  3. Miljøpartiet De Grønne (MDG)