Her er fem av spørsmålene som kan avgjøre om Trumps Israel-besøk blir en suksess eller fiasko.
Fem ting som avgjør om president Donald Trumps Israel-besøk er en suksess.
USAs president Donald Trump ankom Israel mandag formiddag etter et to dagers besøk i Saudi-Arabia. Trumps første utenlandsreise som president, ble åpnet med visitt hos disse to allierte landene i Midtøsten før han tirsdag drar videre til Vatikanstaten, NATO-toppmøte i Belgia og G7-møte i Italia.
Etter mandagens møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, setter Trump seg tirsdag formiddag ned med palestinernes president Mahmoud Abbas i Betlehem. Trump har i forkant signalisert ønske om igjen å få i gang forhandlinger mellom israelere og palestinere. Han sa at besøket i Saudi-Arabia hadde gitt ham «nye grunner til håp».
– Vi har nå en sjelden anledning til å skape sikkerhet, stabilitet og fred for denne regionen og folk her, sa Trump på Ben Gurion-flyplassen mandag.
Skeptisk norsk forsker
Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt er imidlertid skeptisk.
– Trump legger seg tett opp til Netanyahu, sier han til Aftenposten. Lodgaard påpeker at amerikanske presidenter er bundet opp av innenrikspolitiske krav om å stå på Israels side. Han ser ved besøkets innledning ikke ansatser til ny politikk som gjør at Trumps fremstøt skulle ha bedre sjanser enn tidligere forsøk.
Her er fem av spørsmålene som kan avgjøre om Trumps Israel-besøk blir en suksess eller fiasko.
1. Flytte USAs ambassade?
For israelske høyrepartier, som nå sitter i regjering, er flytting av USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem en viktig symbolsak.
Palestinere og arabiske land har derimot advart kraftig mot at Trump gjennomfører dette valgløftet. Her må Trump imidlertid skuffe minst en av partene innen torsdag neste uke. USAs kongress vedtok nemlig allerede i 1995 å flytte ambassaden. Men USAs presidenter kan stoppe dette for seks måneder av gangen. Det har Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama passet nøye på å gjøre.
1. juni går Obamas siste vedtak om dette ut på dato, og Trump blir dermed tvunget til å ta en foreløpig beslutning.
2. To stater eller én?
USA har sett for seg at forhandlinger mellom israelere og palestinere vil ende opp med to stater.
Trump har selv sådd tvil om denne innstillingen, men har senere understreket at han bare vil godta det partene selv kommer frem til. Hans nasjonale sikkerhetsrådgiver H.R. McMaster har antydet at Trump under besøket vil uttrykke støtte for «palestinsk selvbestemmelse». Både blant israelere og palestinere er det i målinger flere som vil ha to stater enn som vil ha én.
Blant arabiske statsborgere av Israel sier de færreste at de kunne tenke seg å bli borgere av en palestinsk stat.
Trump blant muslimske ledere i Saudi-Arabia: Sammen kan vi ikke feile. Ingen kan slå oss
Forsker om Donald Trumps tale: – Saudi-Arabia har en ideologi som ligner på IS, og det er ganske fjernt fra det Trump ønsker
3. Nye bosettinger på gang?
Da Benjamin Netanyahu besøkte Trump i Det hvite hus midt i februar, ba Trump ham «holde igjen» på bosettinger. Siden 1967 er det etablert bosettinger i områdene Israel erobret.
Rundt 400.000 bor på Vestbredden og omtrent 200.000 i Øst-Jerusalem. Disse bor i områder som palestinerne mener er del av deres fremtidige land. Tidligere har dette skapt friksjon med amerikanere. I 2010 godkjente de 1600 nye boliger kvelden før visepresident Joe Biden kom på besøk – og forholdet med Obama-administrasjonen ble senere aldri hjertelig.
Det er antatt at Trump igjen vil be om tilbakeholdenhet med nye bosettinger. Den israelske regjeringen har imidlertid satt i gang en utredning som vil vekke palestinsk harme. Det handler om lovgivning for å legalisere hittil ulovlige utposter.
4. Gester for godvilje?
Vil noen av partene komme med tegn til godvilje for å forsterke håpet om samtaler? Israels regjering vedtok en pakke søndag som sies å være ment slik. Den inneholdt byggetillatelser for boliger, utvidelse av grenseoverganger både til Israel og Jordan fra Vestbredden, etablering av en industripark og vurdering av en jernbane fra Haifa til Jenin. To medlemmer av Netanyahus koalisjonsregjering, ministre fra partiet Jødisk Hjem, rapporteres å ha stemt imot.
Overfor palestinerne er Trump ventet både å snakke om ordbruken om terroristanslag mot Israel og utbetalinger til pårørende av terrorfengslede palestinere.
5. Hva sier palestinerne etterpå?
Trump møter palestinernes president Mahmoud Abbas klokken 10 tirsdag morgen. Abbas var i Det hvite hus tidligere denne måneden og stemningen var da god under og etter møtet.
I forkant av Trumps besøk tirsdag holdt palestinere mandag en generalstreik til støtte for sultestreikende palestinske fanger i israelske fengsler. Maskerte grupper fra Abbas parti Fatah patruljerte gatene for å kontrollere at streiken ble etterlevd.
Den palestinske forhandleren og Abbas-rådgiveren Mohammed Shtayyeh tror at spørsmålet om bosettingene blir avgjørende.
– Den virkelige testen er om Trump kan få Netanyahu til å stanse bosetningene, eller ikke, sier han til Al Jazeera
– Hvis Trump kan overtale Netanyahu i spørsmålet om bosettinger, tror jeg vi har en god vei fremover. Hvis ikke, er nok hele prosessen dømt på forhånd, sier Shtayyeh.
