SVT: Sverige gjeninnfører verneplikt

Den svenske regjeringen kommer torsdag til å gjeninnføre verneplikt fra og med i sommer.

Det melder Sveriges Television torsdag morgen.

Sverige har hatt verneplikt for menn siden 1901, men i juni 2009 vedtok Riksdagen at verneplikten skulle være hvilende i fredstid. Det har gitt massive problemer, slik Aftenposten tidligere har skrevet.

Nå gjeninnføres verneplikten. Dette begrunnes med at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Sveriges nærområde er blitt forverret, og at forsvaret ikke klarer å rekruttere nok frivillige, melder SVT.

Les også

Svensk forsvarsminister vil gjeninnføre verneplikt - og ha med kvinnene

Gjelder årgangen 99/00

Fra 1. juli blir verneplikten igjen aktivert, i første omgang for årskullene født i 1999 og 2000. 13.000 unge svensker vil bli kalt inn til sesjon, og rundt 4.000 frivillige og vernepliktige skal tas ut til opplæring i hvert av de neste to årene.

Nordiske land har i dag veldig forskjellige løsninger:

• Norge: Innførte likestilt verneplikt sommeren 2013. Første fulle kvinnelige kull kommer inn sommeren 2016. 7000–8000 fullfører førstegangstjeneste.
• Danmark: Har verneplikt. Men i 2012 fullførte under 5000 danske ungdommer førstegangstjeneste. I dag er tjenesten på kun fire måneder, med mulighet for å søke seg videre i Forsvaret.
• Sverige: Med 153 mot 150 stemmer avviklet Riksdagen verneplikten i juni 2010. Forsvaret er i dag basert på frivillighet og yrkessoldater.
• Finland: Har verneplikt. Førstegangstjenesten varierer fra seks til 12 måneder. I 2012 gjennomførte 22.000 førstegangstjeneste.Island:Har aldri hatt verneplikt.

Dette møtte jentene når Norge innførte allmenn verneplikt:

• Slik blir fremtidens verneplikt

Viser til Norge

– Skal vi ha fulltallige og øvede kampenheter, må det frivillige systemet komplementeres av verneplikt, sier forsvarsminister Peter Hultqvist til SVT.

– Interesse, motivasjon og vilje er et grunnelement i rekrutteringen, og jeg tror det kommer til å bli avgjørende, sier han og viser til Norge.

– Vi har jo et system i Norge som fungere med både verneplikt og med profesjonell organisering, og det er det vi kommer til å etterligne.

Fikk ikke riktige folk til forsvaret

Årsaken er at det svenske forsvaret —Försvarsmakten- er i krise når det gjelder soldater, etter at landet kun skulle holde seg med yrkessoldater.

• Det står dårlig til med rekrutteringen.
• De ungdommene som kommer inn er ikke alltid dem Försvarsmakten ønsker seg.
• Mange yrkessoldater slutter etter kort tid.
• Den siste brigadeøvelsen i Sverige (øvelse som omfatter store hærstyrker, og ev. andre våpengrener) ble sist holdt i Sverige i 1992.
• Selve våpenmateriellet i Sverige holder høy kvalitet. Men det skorter på personell til å bruke det, og penger til å drive trening og øvelser.

Kunne bare forsvare en del av Sverige — i en uke

Reformen i Sverige ble vedtatt i 2009, en reform forsvarssjef Sverker Göranson kalte den største endringen i forsvaret på 100 år.

På samme måte som i Norge ble den viktigste oppgaven å kunne stille styrker til internasjonale oppdrag, som i Afghanistan.

Men man nådde ikke målene for antall soldater. Penger til øving av soldatene hjemme uteble, og søkningen til befalsutdanning i Sverige stupte.

På samme måte som tidligere norsk hærsjef Robert Mood gikk ut og sa at Forsvaret bare kunne forsvare Røa bydel i Oslo i noen få dager, uttalte Göranson at Sverige (som ikke er NATO-land) bare kunne forsvare en del av landet, og i en uke.

Forsvarssjefen ble sykmeldt

Forsvarssjef Göranson høstet så mye pepper for sine varslinger om et svekket svensk forsvar at han en lang periode var sykmeldt.

Men etter at forholdet til Russland er endret, med at nabolandet i 2013 trente på flyangrep mot Sverige, at svenskene ikke hadde fly å sende opp, samt etter den væpnede Krim-annekteringen, skjedde det noe i Sverige.

Regjeringen Reinfeldt bevilget 100 millioner til flytimer til piloter og mer seiling for marinen.

Så i 2014 tok forsvarsminister Peter Hultqvist til orde for å endre det militære systemet og gjeninnføre verneplikten.

• I en stor artikkel i A-magasinet spurte Aftenposten om hvor lenge vi skal kalle det verneplikt, når bare én av seks kalles inn: «Fra i år, da også jentene stiller til sesjon med nøyaktig de samme forpliktelser som gutter, blir det i praksis bare 13–14 prosent av vernepliktige norske ungdommer som får slippe inn til tjeneste.»