Spetakkelet om Lundestads Nobel-bok på 90 sekunder
Tre uker før årets fredspriskunngjøring kom Geir Lundestads bok Fredens sekretær. Her er en oversikt over hovedpunktene fra boken og debatten om den.
Hva skrev han om Jagland?
Kritikken mot tidligere komitéleder Thorbjørn Jagland fikk mest oppmerksomhet. Ifølge boken hadde Jagland «brister i kunnskap», var «ikke særlig opptatt av å lære av andre» og han var «svært distré». Jagland ble også beskyldt for på forhånd å hinte om prisvinnere og «han skrev mye mindre av talene sine selv» enn Lundestad hadde forventet. Dessuten hadde han usikker «teft for hva som passet seg».
Her er Aftenpostens første artikkel om innholdet i boken:
Hva mente Jagland?
Jagland rykket etter noen dager ut med en tirade mot Lundestad. Han tok særlig to konkrete forhold opp: Kalte påstanden om lite arbeid med egne taler til Nobel-seremoniene for løgn og ufin. Jagland sa at påstanden om at han hintet til pressen om hvem som ville få prisen, var injurierende. Lundestad mente for sin del at Jagland tolket boken altfor dramatisk.
Her er Thorbjørn Jaglands eget innlegg om saken:
Også andre komitemedlemmer var omtalt:
Forsøkte Støre å påvirke?
I boken omtales to møter i 2010 mellom daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og Thorbjørn Jagland, der Støre skal ha snakket om konsekvensene av å gi prisen til en kinesisk opposisjonell. «Ingen var i tvil om at dette var et forsøk på å forhindre en pris til en dissident. Komiteen fant det upassende...», heter det i boken.
Støre har avvist at han har forsøkt å påvirke Jagland og komiteen.
Brøt Lundestad taushetsløftet?
Nobelkomiteen mente at Lundestad hadde brutt sitt taushetsløfte ved å referere fra komiteens drøftinger, men ga ikke eksempler. Lundestad var uenig. I boken fremgikk det eksempelvis — om prisen til FNs klimapanel og Al Gore: «Det er lett å tenke seg at (Inger-Marie) Ytterhorn må ha hatt en særdeles vanskelig posisjon. Hun gjorde nok sitt beste for å forhindre denne prisen, men medlemmene har ikke vetorett.»
Komiteen bestemte seg for å ta fra Lundestad kontorplassen han har hatt etter at han gikk av.
Her er en artikkel med utdrag som kan være eksempler på hva Nobelkomiteen reagerte på:
Denne artikkelen omtaler hva reglene sier:
Konflikten med svenskene
Lundestad beskriver i boken et tildels konfliktfylt forhold overfor den svenske Nobelstiftelsen. Svenskene ville selge Nobel-bygningen i Oslo, ansette Geir Lundestads etterfølger og mener svensk stiftelseslov kan gi dem vetorett i fredspristildelinger, ifølge boken. Stiftelsen har ikke kommentert kritikken.
Her kan du lese mer om denne striden: