Har lett i årevis etter en måte å hindre Sverigedemokraterna fra makt. De har funnet bare én.
Dette er årsakene til at det svenske valget er ekstra spennende i år.
Denne uken er alt som kan krype og gå av svenske politikere og interesseorganisasjoner samlet på Gotland for å diskutere politikk på Almedalsveckan. Drøye to måneder før riksdagsvalget står mye på spill.
Årets valg regnes som mer spennende enn på lenge. Her er hvorfor:
1. Mangler flertall.
Det politiske landskapet er endret. Hverken den rødgrønne blokken, ledet av Socialdemokraterna, eller den blå blokken, ledet av Moderaterna, ser ut til å få flertall alene. Det gjør det vanskelig å skape en sterk regjering.
– Plutselig tvinges partiene til å forholde seg til at det ikke går å bygge de vanlige flertallene. Det problemet har man ikke løst ennå, sier Jonas Hinnfors, professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet.
2. Uten venner.
Sverigedemokraterna har vokst kraftig på meningsmålingene, men ingen av de to blokkene vil samarbeide med dem. Det innvandringskritiske partiet fikk 12 prosent oppslutning i 2014. Nå ligger partiet og vaker rundt 20 prosent på de fleste meningsmålingene. Det har gått forbi Moderaterna på flere målinger. Partiet har tatt velgere både fra «sossarna» og Moderaterna.
– Vi kommer ikke til å regjere med eller regjeringsforhandle med Sverigedemokraterna, sa Moderaternas leder Ulf Kristersson i sin tale på Almedalsveckan.
– Ikke i noe annet parti sier så mange, så ofte, så horrible ting som Sverigedemokraterna. Deres visetalsmann stiller gang på gang spørsmål om jøder og samer er svensker, sa Kristersson, ifølge Expressen.
Professor Jonas Hinnfors mener likevel det finnes en oppdemmet frustrasjon blant de borgerlige partiene, og spesielt Moderaterna, over at de ikke kan utnytte at den borgerlige blokken og Sverigedemokraterna tilsammen er størst.
– Da må man enten endre innstilling til Sverigedemokraterna, og på en eller annen måte inkludere dem. Eller begynne å se over til Socialdemokraterna, sier Hinnfors.
Men begge deler er komplisert.
3. Splittelse.
I forrige uke åpnet Moderaterna for at Sverigedemokraterna kunne få lederverv i komiteene i Riksdagen. Utspillet skapte bråk på den blå siden, og det ble til slutt lagt dødt. Men kaoset rundt hva de egentlig mener har fortsatt og sår tvil om hvor sterk den borgerlige Alliansen er. Alliansen består av Moderaterna, Centerpartiet, Liberalarne (tidligere Folkpartiet) og Kristdemokraterna.
4. Ny koalisjoner?
Ifølge Svenska Dagbladets oversikt er det kun én måte å skape et flertall uten å ta hensyn til Sverigedemokraterna. Da må i så fall Socialdemokraterna og Moderaterna sitte i regjering sammen, slik deres søsterpartier har gjort i Tyskland. Det ville altså være som om Høyre og Arbeiderpartiet satt i regjering sammen.
– Jeg hører til dem som tror det kan bli veldig harde realpolitiske vurderinger etter valget og at dette ikke er helt uaktuelt, fordi partiene er opptatt av å være ansvarlige. Men det er vanskelig, for det er innebygd i partiene at man er hovedmotstandere, sier Hinnfors.
NB! En svensk regjering trenger ikke å ha et flertall i ryggen for å styre, men kan ikke ha et flertall imot seg. Den kan overleve ved at andre partier stemmer ja eller lar være å stemme i Riksdagen.
I desember 2014 ble statsbudsjettet stemt ned. Da truet statsminister Stefan Löfven med nyvalg. I stedet gikk de borgerlige med på den såkalte desember-avtalen som gjorde det mulig for regjeringen å fortsette i forvissning om at de ville få vedtatt budsjettene.
Les også kommentarene:
