Det kongelige svenske vitenskapsakademiet kunngjorde onsdag at briten Higgs og belgiske Englert tildeles årets Nobelpris i fysikk.
84 år gamle Higgs er professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh mens 80 år gamle François Englert er professor emeritus ved Université libre de Bruxelles i Belgia.
Fysikere vedCERN-laboratoriet kunne i fjor fortelle at det legendariske bosonet trolig var funnet, men det kreves flere undersøkelser for å være helt sikre. Letingen etterHiggs' boson er avgjørende fordi partikkelen har vært den siste manglende brikken i den såkalte standardmodellen – en omfattende teori som binder sammen ulike deler av fysikken.
Se The New York Times' alternative presentasjon av Higgs-bosonet her.
— Legger igjen spor
Førsteamanuensis i fysikk ved Universitetet i Oslo Are Raklev mener imidlertid at det er dekning for å si at Higgs-bosonet nå er funnet.
— Dette foregår jo på mikroskopisk nivå, og bosonet lever ekstremt kort, men det legger igjen spor etter seg. Vi kan derfor slå fast at det finnes, sier han.
Forskerne menerHiggs-bosonet kan gi svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse. Bosonet er blitt kalt «gudspartikkelen» fordi det er så sentralt i fysikken, men samtidig så hemmelighetsfullt. Det er en betegnelse fysikere har revet seg i håret over i årevis, påpeker Raklev.
«Goddamn» ble bare «God»
Han forteller den artige historien om hvordan navnet ble til.
— Fysikeren Leon Lederman, også han nobelprisvinner, skrev en bok om Higgs-bosonet. Han ønsket å gi boken tittelen The Goddamn Particle på grunn av vanskelighetene med å finne det. Forleggeren var imidlertid i tvil om tittelen og endret den simpelthen til The God Particle , sier Raklev.
Det skal imidlertid legges til at Lederman også mente det var dekning for å gi boken den tittelen den fikk.
- Det er en veldig misvisende beskrivelse, mener Raklev, som påpeker at de aller fleste av hans kolleger deler irritasjonen over at Higgs-bosonet er blitt til «gudspartikkelen» i mediene.
- Ingen praktisk betydning
Har så oppdagelsen av Higgs-bosonet noen betydning for folk flest? Ikke i det hele tatt, skal vi tro fysiker Raklev.
— Det er brukt milliarder av kroner på forskningen, men selve oppdagelsen har ingen praktisk betydning. Det gir imidlertid fysikere et bedre verktøy til å forstå for eksempel problemene med mørk materie og mørk masse. Vi har jo aldri sett noe som oppfører seg slik, sier Raklev.
Han understreker også at det i arbeidet med å finne partikkelen er gjort en rekke oppdagelser som har kommet folk til nytte. For eksempel har man kunnet utvikle bedre detektorer på røntgenmaskiner.— I eksperimentene som er gjort for å finne Higgs-bosonet, trenger man svært godt vakuum. Dette vakuumet er for eksempel blitt brukt i varmefangere som brukes til å varme opp vann. Dette testes nå på flyplassen i Genève, forteller Raklev.
Fikk ikke tak i Higgs
De to vinnerne var på forhånd favoritter til å dele prisen, som er på 8 millioner svenske kroner, melder NTB.
- Jeg er veldig glad. Det er ikke direkte ubehagelig, svarte Englert på spørsmål om hvordan det føles å ha vunnet en nobelpris.
Kunngjøringen om årets vinnere ble imidlertid forsinket med omkring en time fordi akademiet strevde med å få tak i Higgs. Han hadde nemlig ifølge det svenske nyhetsbyrået TT gått under jorden de siste dagene. Akademiet klarte til slutt å få formidlet den glade nyheten til prisvinneren.
— Jeg er overveldet over å motta denne prisen, sa Higgs etter å ha fått summet seg et par timer.
Forklarer sentrale spørsmål
Alexander L. Read, professor i høyenergifysikk ved Universitetet i Oslo, har selv drevet mye med CERN-relatert forskning og er ekspert på eksperimentell partikkelfysikk.
Han sier forskningen til Higgs og Englert er viktig fordi den har kommet med en avgjørende bit av de teoriene som brukes for å beskrive partiklene. — Dette er sentrale spørsmål om hvordan universet fungerer fordi det forklarer hvordan partikler som ikke har noen indre struktur, likevel kan ha masse, sier Read til NTB.
— Uten det kvantemekaniske senteret som de beskriver, hadde ikke partiklene hatt noen masse, og da hadde elektronene sust rundt omkring uten å binde seg til atomer. Og i et slikt univers hadde alt liv på jorden vært utenkelig, forklarer Read.
— Higgs-feltet, som Higgs-partikkelen kommer fra, er med på å begrense hvor fort solen brenner. Den brenner veldig sakte, nettopp på grunn av det såkalte Higgs-feltet, forklarer Read videre.
Han mener tildelingen av fysikkprisen til Higgs og Englert er svært fortjent, og at den var ventet.
- Mange hadde derimot vært veldig overrasket dersom de ikke hadde fått prisen i år, forteller Read
50 års jakt
Fysikere veddet høyteknologiske CERN-laboratoriet kunne nemlig i fjor fortelle at det legendariske bosonet var funnet, etter 40 år med forskning og eksperimenter. Letingen etterHiggs' boson strekker seg imidlertid helt tilbake til 1964.
– Det er ingen andre steder i verden man kunne gjort disse eksperimentet enn i CERN, sier Bjørn Jacobsen i Forskningsrådet.
Han er Norges representant i CERNs styrende organ.
– Hele verden har tatt del i oppbyggingen av Atlas- og CMS-eksperimentene på CERN, som har bekreftet funnet av Higgs-bosonet, sier han.
Norske forskere har vært med og jobbet med Atlas-eksperimentet, men Nobelprisen kan ikke deles ut til flere enn tre personer.
- Det betyr at de som fant partikkelen, eksperimentalistene, som blant annet var folk fra blant annet Universitetene i Oslo og Bergen, ikke fikk noen pris. Men de var likevel helt sentrale i det Higgs og Englert fikk pris for i dag, sier Are Raklev.