Verden

Regjeringen og FARC-geriljaen er enige om jordbruksreform

Forhandlingene mellom colombianske myndigheter og FARC-geriljaen har fått et gjennombrudd.

En av opprørerne i FARC-geriljaen holder vakt før to gisler slippes fri i Montealegre i Colombia 15. februar 2013 AP/Juan B. Diaz

  • Elisabeth Rodum
  • Lars Inge Staveland
  • Helene Skjeggestad
  • Lars Kluge

Enighet er oppnådd om den viktige jordreformen som skal sikre fattige bønder egen jord. FARC, Colombias største opprørsgruppe, har i flere år forhandlet med landets regjering om å gjøre slutt på den 50 år lange konflikten.

Regjeringen og geriljaen er enige om hvordan Colombias mange fattige småbønder kan få tilgang til mer og bedre jord. Reform av landbrukssektoren er et grunnleggende krav fra FARC-geriljaen.

— Gjennombruddet er en milepæl i forhandlingene og viser at det er reell vilje til å finne en fredelig løsning på Latin-Amerikas lengste væpnede konflikt, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Siden 2000 har Norge vært involvert i forhandlinger mellom regjeringen, høyreekstreme paramilitære grupper og venstreradikale geriljaer i borgerkrigen som har pågått siden 1964.

I oktober i fjor åpnet fredsforhandlinger med FARC-geriljaen i Norge og fortsatte på Cuba 15. november. Det var fjerde gang siden 1980-årene at de to partene forhandlet.

Jordbruksreformer

Det er først og fremst fem temaer det forhandles om: jordbruksspørsmålet, 2)politisk delaktighet, 3) slutt på væpnet konflikt, 4) løsning på narkotikaproblemet og 5) ofrenes rettigheter.

Nå er det altså et gjennombrudd på det første punktet og partene er enige om jordbruksreformer.

Detaljene rundt hvordan den radikale omleggingen skal skje, holder partene imidlertid tett til brystet.

FARC har tidligere foreslått at store landstykker skal gis til landets fattige, men regjeringen har ikke ønsket å ta land fra private eiere.

Eide sier det er utarbeidet en detaljert tekst om dette, men at den ikke vil bli offentliggjort før man er enige om alle stridstemaene under forhandlingene.

– Vil omfordelingen innebære ekspropriasjon av jord fra de store landeierne?

– Kommunikeet snakker om at det skal opprettes et jordfond for fred. Det må ikke nødvendigvis være ekspropriasjon, det kan også være at staten kjøper jord og fordeler. Partene ønsker kun å snakke på et overordnet nivå om dette nå. Det ligger selvsagt en del spenninger i dette, og det vil åpenbart være folk på begge sider som vil være uenige, sier Eide til NTB.

Blodig

Europadirektør i Human Rights Watch, Jan Egeland, var FNs spesialutsending til Colombia under forhandlingene i 1999 til 2002. Han sier det som nå er skjedd gir forhåpninger om at vi kan se begynnelsen på slutten for en av verdens lengste og verste konflikter.

– Det skjer på overtid, langt etter skjema, men vi skal være glade for at de kan bli enige om noe som helst, og jordreformen er veldig viktig for FARC som i stor grad har rekruttert blant fattige bønder, sier Egeland.

Les også

FARC-geriljaen fortsetter vervingen av mindreårige

Han påpeker at det er store udyrkede arealer i Colombia, og at staten også sitter på store jordeiendommer de har tatt i beslag fra narkotikabander.

– Derfor skulle det egentlig bare mangle at de ikke kunne komme frem til en avtale på dette punktet, sier Egeland.

Behovet for jord er stort, ikke minst blant de over fire millionene fordrevne.

– Hvis det nå er enighet om en jordreform, hva er det neste viktige spørsmålet?

– Overgrepene på begge sider har vært store. Å bli enige om det juridiske oppgjøret etter krigen blir en stor utfordring. Begge parter har blod på hendene, og det gjelder også personer som sitter ved forhandlingsbordet.

Dette er et stort dilemma også for Norge. Tidligere, blant annet etter store konflikter i Afrika, har man bare hoppet over dette. Men vi lever ikke lenger i en tid der man bare kan tilgi og glemme. Krigsforbrytere må stilles til ansvar, sier Egeland.

Hvordan sikkerheten til geriljasoldatene skal ivaretas, er også et vanskelig spørsmål.

– I Colombia er det tradisjon for å ta livet av geriljasoldater som overgir seg, påpeker Egeland.

Etter det Aftenposten erfarer, er det nå reell forhandlingsvilje blant partene. Men selv om det er enighet om det viktige jordbruksspørsmålet, foreligger det en avtale mellom partene som ble undertegnet da forhandlingene ble innledet, om at ingenting er ferdig før alt er ferdig.

— Kokaintrafikken består

At ingenting er ferdig før alt er ferdig, er også Øystein Schjetne helt klar på. Han er daglig leder i den norske organisasjonen Golden Colombia, og befinner seg for øyeblikket i Colombia.

— Fremgang i fredsarbeidet er selvfølgelig positivt. Likevel er det slik at de færreste i Colombia tror på noen vesentlig forbedring når det gjelder vold, korrupsjon og konflikt i landet ved en eventuell fredsavtale. Bakgrunnen er at kokaintrafikken etter alt å dømme vil fortsette på samme nivå, men med andre aktører, sier han til Aftenposten.no.

Han mener også at landet er delt i to når det kommer til hvilken behandling krigsforbrytere vil få.

— Noen ønsker å gjennomføre en fredsprosess med de kostnader det fører med seg. I forhandlingene ligger det nemlig en forutsetning om at geriljalederne ikke vil sone fengselsdommer, samt at de vil kunne arbeide politisk etter en demobilisering. Dette er noe den andre delen av samfunnet ikke ønsker, de mener at de må betale for sine forbrytelser, sier Schjetne.

Ensidig våpenhvile

  1. november erklærte FARC en ensidig våpenhvile, i tilknytning til at fredsforhandlingene på Cuba startet. Men i januar i år avblåste FARC våpenhvilen i protest mot at regjeringshæren ikke la ned sine våpen, ifølge opprørsstyrken.

I februar ble en ny forhandlingsrunde, med norske diplomater til stede, innledet i Havanna.

De to fiendene som har forsøkt å forhandle frem fred i Colombia, har vært fulle av lovord om Norges innsats.

Les også

Farc-geriljaen i Colombia legger frem nye krav

Krig om makt

Det var på 1950-tallet at en kommunistgerilja, som den ble kalt, begynte sin kamp mot den colombianske hæren i fjellene i delstaten Tolima. De utvidet etterhvert sin kamp for jord til å bli en revolusjonær krig om makten.

På slutten av 1990-tallet var FARC nærmest som en hær å regne, med rundt 18.000 soldater og tusenvis sivile støttespillere og en milits.

De finansierte sin virksom fra kokainhandel, en virksomhet som blomstrer i områder der FARC står sterkt. Med narkopenger ble FARC spredd over hele Colombia og de hadde styrke til å overta hærens baser.

Maktskifte

Det har skjedd et maktskifte i løpet av de siste 12 årene, etter hvert som nærmere 9 milliarder amerikanske dollar er sprøytet inn på hærens side, ifølge Washington Post.

USA hjalp Colombia til å styrke sin jakt på opprørene, de fikk bedre etterretning, fikk helikoptre til bruk i det ulendte landskapet og hærens soldater fikk bedre trening. Hæren var igjen på offensiven.

Garvede FARC-ledere er blitt drept eller tatt til fange, og gruppens innflytelse er nå begrenset til fjerntliggende områder. Selv der kan man se at hæren har hatt hell med seg.

Men FARC ble på ingen måte borte. Regjeringen har stått overfor store utfordringer i områder der opprørerne har vist mye motstand.

Den brutale konflikten er en av verdens mest langvarige og har krevet titusener av menneskeliv.

3000 kidnappinger årlig, lød statistikken helt frem til 2008, da presidentkandidaten Ingrid Betancourt — deres mest kjente gissel noensinne - ble løslatt.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norsk fredsmegling er medskyldig i Columbias tragedie

  2. VERDEN

    Forrige måned sa colombianerne nei til en fredsavtale, men nå har regjeringen og geriljaen signert en ny.

  3. VERDEN

    Fredsavtalen i Colombia endelig godkjent

  4. VERDEN

    Colombia og FARC enige om fredsavtale

  5. KRONIKK

    Jeg husker volden og frykten under oppveksten i Colombia

  6. VERDEN

    FARC og Colombia enige om ny fredsavtale