Verden

Trump erklærer nasjonal krise for å bygge mur. Demokratene mener det er maktmisbruk.

NEW YORK/OSLO (Aftenposten): Trump klarte ikke å få Kongressen med på å bygge mur. Nå bruker han makt. Det utløser skarpe reaksjoner og trolig et bittert oppgjør i domstolene.

Trump erklærte fredag i Rosehagen utenfor Det hvite hus nasjonal krise. CARLOS BARRIA, Reuters/NTB Scanpix

  • Christina Pletten
    kommentator

President Donald Trump sa fredag at han vil signere en erklæring om nasjonal krise over situasjonen på grensen.

– Vi snakker om en invasjon av landet vårt, med narkotika og alle typer kriminelle, sa Trump.

Presidenten sa at dette grepet er blitt brukt mange ganger før for «langt mindre alvorlige saker».

Trump signerte også et budsjettkompromiss som partene i Washington har forhandlet seg frem til i siste liten. Det forhindret at den amerikanske staten stengte nok en gang.

Men kompromisset inneholdt kun en liten del av pengene Trump har bedt om for å bygge mur på grensen mot Mexico. Derfor kunngjorde presidenten samtidig det kontroversielle grepet om å erklære «nasjonal krise».

Det gir Trump mulighet til å omgå begrensningene i budsjettet og hente penger fra flere kilder. Presidenten sa fredag at han håper å skaffe 8 milliarder dollar fra andre deler av staten for å bygge muren.

Muren mot Mexico er Donald Trumps fanesak. Gregory Bull, AP/NTB scanpix.

Dragkampen om muren fortsetter

Før han kommer så langt, vil demokratene trolig forsøke å stanse ham. De kan utfordre Trumps maktbruk på to måter: ved å reise sak i domstolene og gjennom avstemninger i Kongressen.

– Det er grunnlovsstridig og uansvarlig å berøve statens pengebeholdning, skrev senator Dianne Feinstein i en pressemelding og kunngjorde at «uautorisert pengebruk til muren» umiddelbart vil bli stevnet for retten.

Demokratene har utfordret Trumps bruk av presidentmakt i domstolene før. I 2017 utstedte han et innreiseforbud for borgere fra en håndfull muslimske land. Den saken endte opp i høyesterett og ble til slutt avgjort til Trump-regjeringens fordel.

Det er ventet at kriseerklæringen om muren vil resultere i en rekke rettssaker som kan ta måneder og år og avgjøre.

– Jeg vil signere erklæringen om krisen, og så vil vi bli saksøkt, sa Trump og ramset opp hvordan han tror det vil gå:

– Vi vil få et nederlag og enda et nederlag og til slutt vil det ende opp i høyesterett. Der vil vi forhåpentligvis vinne, slik vi gjorde med innreiseforbudet, sa Trump.

Presidenten ble utfordret av pressen på påstandene om at kriminalitet og ulovlig innvandring er en krise. Flere journalister påpekte at statistikken fra hans eget statsapparat strider mot presidentens narrativ. En irritert Trump avviste spørsmålene og beordret journalistene til å sette seg ned.

– Jeg får tallene mine fra Homeland Security, sa Trump og kalte pressens innvendinger for «fake news».

Les også

Trump sier han har bygget mye av muren mot Mexico. Det er ikke sant. Her er fakta.

Godt forberedt

Denne gangen er både demokratene og Trump-regjeringen trolig godt forberedt på et juridisk sammenstøt. Presidenten har truet med å erklære nasjonal krise lenge, og demokratene har signalisert at de vil slå tilbake.

– Det hvite hus regner faktisk med at det skjer, men de er trygge på å vinne frem i enda høyere domstoler, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen.

– Trump strekker forståelsen av hva som er en krise, langt her. En handling som dette kan være ekstrem, uklok og uetisk, men fullt ut lovlig.

Loven om nasjonal krise fra 1976 inneholder ingen definisjon av hva en nasjonal krise faktisk er. Det kan dermed bli et sentralt stridstema i eventuelle rettssaker. Presidenten står relativt fritt i tolkningen, sier Mjelde.

– Meningen med en slik ekstra maktreserve er at den skal gjøre presidenten i stand til å håndtere kriser effektivt nok, forklarer Mjelde.

Kamp i Kongressen

Kriselovgivningen gir også demokratene en mulighet til å slå tilbake i Kongressen. Det kan skje ved at demokratene fremmer sak til avstemning i Representantenes hus, der de har flertall. Dette vil så bli sendt videre til Senatet.

Det er uklart hvordan republikanerne i Senatet vil stille seg. Flere av dem har tidligere gått ut og sagt at de er mot å erklære nasjonal krise. Senator Susan Collins sa i januar at det er «tvilsomt at det er hjemmel i grunnloven» til å skaffe penger til muren gjennom en kriseerklæring. Senator Marco Rubio har sagt at det er «feil måte å gjøre det på». Lederen i Senatet, Mitch McConnell, sa imidlertid torsdag at han støtter presidentens kriseerklæring.

– Flere konservative stemmer har påpekt at fremtidige demokratiske presidenter kan komme til å bruke denne tøyingen av strikken. De kan vedta nasjonale krisetilstander for å gjennomføre demokratiske kampsaker som gratis helsehjelp til alle, klima eller våpenlover, sier Sofie A.E. Høgestøl. Hun har mastergrad i amerikansk jus, med amerikansk grunnlovsrett som spesialtema.

Presidenten hopper bukk over loven om at det er Kongressen som styrer statens pengebruk, sier Høgestøl. Hun påpeker at den amerikanske staten er basert på et maktfordelingsprinsipp der kongressen og domstolene kontrollerer presidentens makt ved at kongressen for eksempel vedtar budsjett.

Medlemmer av «engefamilier» som har mistet familiemedlemmer til vold fra ulovlige innvandrere var til stede ved presidentens erklæring fredag. CARLOS BARRIA / REUTERS

Et signal til kjernevelgerne

Selv om Kongressen vedtar å avslutte krisen, kan Trump fortsette sololøpet sitt ved å legge ned veto.

Kriseerklæringen er ikke en impulshandling fra Trumps side. Tvert imot har Det hvite hus planlagt denne handlingen i lang tid, ifølge amerikanske medier.

Byggingen av muren er et sentralt valgløfte fra Trump til kjernevelgerne. Ved å gå til det dramatiske steget å erklære nasjonal krise, signaliserer presidenten at han fortsetter å kjempe for å holde det han har lovet. I det lange løp kan det komme ham til gode i valgkampen neste år. Meningsmålinger viser at selv om et flertall av amerikanere fortsatt er mot muren, så øker støtten til Trumps prosjekt jevnt og trutt.

Presidenten hadde invitert såkalte «englefamilier» til seansen i Rosehagen fredag. Det er pårørende som har mistet familiemedlemmer til vold fra ulovlige innvandrere og gjengkriminalitet.

– Dette er enkelt. Vi ønsker stanse kriminelle og mordere fra å komme inn i landet, sa Trump.

Presidenten sa også at han «ikke trengte dette» for valgkampen i 2020, og at det var demokratene som gjorde dette til en konflikt for å vinne velgere.

– Jeg har allerede gjort nok. Men jeg ønsker å bygge muren raskere, sa Trump.

Les også

Hvorfor krangler USA om Mexico-grensen? Her er striden forklart i seks grafer.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. USA
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump
  4. Det hvite hus

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Til og med republikanere går mot Trumps kriseplan. Nå kan presidenten tvinges til å gjøre noe han ikke har gjort før.

  2. VERDEN

    McConnell: Trump vil erklære unntakstilstand for å få bygget muren mot Mexico

  3. VERDEN

    Trump forlanger mur. Demokratene nekter. Dermed «stenger staten» to dager før jul.

  4. VERDEN

    Tirsdag kveld holdt Trump sin første tale til folket fra Det ovale kontor. Nå lukter demokratene blod.

  5. VERDEN

    Tidligere ministre med opprop mot Trumps kriseerklæring

  6. VERDEN

    Kongressen kan ha rett til å kreve presidentens skattemelding. Hvorfor går Trump til søksmål for å hindre det?