Fortsatt vet ingen hvem denne mannen foran stridsvognene i Kina er

NEW YORK (Aftenposten): Jeff Widener skjelver fortsatt når han tenker på sitt mest berømte bilde. – Det var like før jeg rotet det til, sier han om det ikoniske fotografiet han tok i Beijing etter massakren i 1989.

Se flere av bildene som fotograf Jeff Widener tok i Beijing i dagene før og etter massakren i bildekarusellen i toppen.

Alene mot røkla. Mannen mot makten. Individets seier over kollektivet. Den ukjente demonstranten. Eller «Tank Man». Fotograf Jeff Widener lurer ofte på hva som skjedde med mannen han gjorde verdensberømt.

Bildet av den kinesiske demonstranten som stanset en kolonne med stridsvogner i Beijing i juni 1989, er kjent for langt flere enn dem som vet hvor det ble tatt eller hvorfor situasjonen oppsto. I likhet med det berømte portrettet av Che Guevara er bildet av den unge mannen i Beijing blitt et ikon, et symbol for noe større.

Den amerikanske fotografen Jeff Widener hadde absolutt ikke noe slikt i tankene da han satt på en balkong i sjette etasje i Beijing Hotel 5. juni 1989.

Den kinesiske hovedstaden var sjokkskadet av massakren som hadde skjedd dagen i forveien, da tungt bevæpnede soldater og stridsvogner tok seg inn i Beijing for å rydde Den himmelske freds plass for demonstranter.

Sendte inn hæren

I fem uker hadde denne store kvadratet i sentrum, kjent på kinesisk som Tiananmen-plassen, vært et samlingspunkt for folk som protesterte mot korrupsjon, vanstyre og dårlige fremtidsutsikter. Studenter ved Peking-universitetet hadde startet ballet, men snart begynte også leger, journalister, fabrikkarbeidere – til og med politifolk og militæroffiserer – å delta i demonstrasjonene. Hele Beijing var i opprørsmodus.

Til slutt fikk Deng Xiaoping, Kinas sterke mann, nok av masseulydigheten. Han beordret hæren til å rydde Tiananmen-plassen innen klokken seks om morgenen 4. juni.

Hundrevis, trolig tusenvis, ble drept den natten. De fleste døde da de sto i veien for panservognene som beveget seg inn mot sentrum.

Dagen etter, altså 5. juni, hadde myndighetene full kontroll. Jeff Widener var syk og sliten der han sto på balkongen i Beijing Hotel.

– Jeg hadde i utgangspunktet en dårlig dag. Jeg slet med en hjernerystelse etter at noen kastet en stein i hodet på meg dagen i forveien. Samtidig hadde jeg influensa. Byråets ledelse i New York hadde bedt en av oss om å dra tilbake til Tiananmen, og jeg trakk det korteste strået.

Bevæpnet med to poser

Widener dro til hotellet, som ligger like ved plassen og som var et yndet samlingspunkt for vestlige journalister. I lobbyen fant han den amerikanske studenten Kirk Martsen, som lot ham bli med opp på hotellrommet i sjette etasje for å fotografere. Da Widener gikk tom for film, dro Martsen ut for å finne mer. Han overtalte en turist til å gi ham en filmrull som han så tok med opp til Widener på hotellrommet.

Langs Chang´an, den store hovedgaten fra øst til vest som går rett nord for Tiananmen-plassen, kunne de to amerikanerne se at en lang kolonne med stridsvogner som kjørte mot dem.

Men så dukket det opp en mann i svart bukse og hvit skjorte. En mann som kun var bevæpnet med to handleposer og et synlig sinne.

Fra sitt utkikkspunkt tenkte Widener først at mannen sto i veien for et bilde han ville ta av stridsvognene.

Så skjønte han hva som var i ferd med å skje.

Stilte inn kameraet feil

Mannen stilte seg foran den fremste stridsvognen, som stanset opp. Da sjåføren svingte til siden for å kjøre rundt mannen, hoppet demonstranten til siden slik at stridsvognen stanset opp på nytt.

Widener var rundt 800 meter unna, men han hadde teleobjektiver som gjorde at han kunne ta bilder av det som skjedde.

Problemet var at filmen Martsen hadde fått av turisten var mindre lysfølsom enn hva Widener var vant til å bruke, og han hadde ikke stilt inn kameraet for å kompensere for dette.

– Kirk risikerte livet ved å smugle bildene mine over til den amerikanske ambassaden, som deretter sendte dem til AP. Men jeg var redd for at bildet av mannen foran stridsvognene var utblåst og ødelagt. Jeg hadde tatt tre bilder da jeg innså feilen, og da jeg fikk rettet det opp hadde noen tatt med seg mannen ut av situasjonen, sier Widener.

Dagen etter var bildet på forsiden av aviser verden over. Tre andre fotografer hadde også fått med seg situasjonen, men det var Wideners bilde som ble brukt av nærmest samtlige.

Har ikke bildet hjemme

Ingen vet hvem mannen foran stridsvognene var. Ingen vet om det var vennligsinnede allierte som dro ham vekk fra gaten eller om de tilhørte sikkerhetsmyndighetene.

– Alle lurer jo på det. Det er utrolig at det har gått 25 år uten at noen har funnet det ut, sier Widener.

Han er til vanlig basert i Hamburg, men er for tiden i Hongkong for å vise frem noen av bildene han tok i 1989. Han er stolt av å ha tatt et så viktig bilde som det han gjorde, men får også en dårlig følelse i magen hver gang han tenker på det.

– Jeg har ikke en gang en kopi hengende på veggen hjemme. Jeg skjelver av tanken på at jeg kunne ha gått glipp av øyeblikket. Det er det jeg tenker på når jeg ser det nå: Hvor nære jeg var å miste det bildet. Og så tenker jeg på hva som skjedde med den enslige demonstranten, sier Jeff Widener.

kris@ap.no