Mandag er det nøyaktig 50 år siden de første soldatene krysset grensen.

Den såkalte Praha-våren, preget av politisk liberalisering, fikk dermed en brutal avslutning. Over 200.000 soldater inntok landet, og over hundre mennesker ble drept i løpet av noen dager.

Russiske soldater på en stridsvogn i Praha sentrum i august 1968.
ASSOCIATED PRESS

Tsjekkoslovakias politiske ledere ble pågrepet og tatt med til Moskva, hvor de fikk klar beskjed om kursendring.

  • Se bildene fra Praha den gang – og i dag:
Tsjekkoslovakiske ungdommer stående på en veltet bil mens de vifter med flagg foran sovjetiske stridsvogner omgitt av mennesker i Praha 21. august 1968. Det nederste bildet ble tatt på samme sted i forrige uke.
Petr David Josek / AP / NTB scanpix
Øverst 1968: Innbyggere i Praha vaier med flaggene mens en russisk stridsvogn nærmer seg. Nederst 2018: Kvinne med barnevogn krysser veien på samme sted.
Petr David Josek / TT NYHETSBYRÅN
Øverst 1968: En stridsvogn og et pansret personellkjøretøy i Praha sentrum. Neders 2018: Sommer i Praha i august i år.
Petr David Josek / TT NYHETSBYRÅN

Jernteppet

I vestlige land var 1968 preget av ungdomsopprør, protester, hippier og oppblomstring av venstreradikalisme.

Samtidig lå det kommunistiske jernteppet tungt over store deler av Øst-Europa og Sovjetunionen. Men også i noen av disse landene våget folk å kritisere myndighetene og kreve endringer.

I Tsjekkoslovakia ble Alexander Dubcek utnevnt til ny leder for kommunistpartiet etter en økonomisk nedgangsperiode. Han iverksatte reformer han kalte «sosialisme med et menneskelig ansikt».

Sensur ble opphevet, forsamlingsfrihet innført og forsiktige økonomiske endringer igangsatt.

Ikkevoldelig motstand

Lederne for Sovjetunionen og flere østeuropeiske land mente Dubcek hadde gått for langt. De bestemte seg derfor for å avslutte hans politiske eksperiment.

Militære styrker ble sendt av gårde fra fem av Tsjekkoslovakias kommunistiske allierte: Sovjetunionen, Polen, Øst-Tyskland, Bulgaria og Ungarn. I Praha tok de kontroll over kringkastingen og kommunistpartiets hovedkvarter.

Demonstranter mot den sovjetiske invasjonen i Prahas gater i august 1968.
Ullstein bild / AP / NTB scanpix

Dubcek ba folket om ikke å gjøre væpnet motstand, og tsjekkoslovakene brukte ikkevoldelige metoder for å stikke kjepper i hjulene for okkupantene.

Etter flere dager i Moskva kom Dubcek og president Ludvik Svoboda tilbake til hjemlandet. Sterkt preget og med ustø stemme erklærte Dubcek at «friheten i en periode vil bli begrenset».

Wenzelsplassen i Praha i august 1968, og i forrige uke. Demonstrantene på bildet fra 1968 protesterte mot den Sovjet-ledede invasjonen.
Petr David Josek / AP / NTB scanpix

Fløyelsrevolusjon

Begrensningen skulle vare helt frem til jernteppets fall i 1989.

Under den såkalte fløyelsrevolusjonen fikk Dubcek igjen en politisk rolle, og han ble hyllet for sitt mislykkede reformforsøk. Kommunismen ble avskaffet, og folkestyre innført.

I 1993 ble landet på fredelig vis delt i to – Tsjekkia og Slovakia.

I Vest-Europa er det i dag bekymring for den politiske utviklingen i flere østeuropeiske land, blant dem Tsjekkia. Landet ledes av den russiskvennlige presidenten Milos Zeman og hans nye statsminister Andrej Babis.

Zeman har gjentatte ganger skjelt ut journalister, og milliardæren Babis har fått tilnavnet «Tsjekkias Trump».

Dagens politikere må imidlertid kjempe om velgernes gunst i valg – i motsetning til de Sovjet-vennlige lederne som i Tsjekkoslovakia etter 1968 visste de var beskyttet av utenlandske stridsvognkanoner.