Verden

Ber USA om hjelp for å finne norske Stasi-agenter

Justisminister Anders Anundsen vil be CIA om å få filene som er nøkkelen til hvem de norske Stasi-agentene var. Stasi-forskere roser Norge for å være et foregangsland.

Stortingsrepresentant Anders B. Werp er svært fornøyd med svaret fra justisministeren. - Et gjennombrudd, smiler han. Også idéhistoriker Astrid Carlsen er glad, hun har stor interesse for temaet og besøkte Stortinget for å få med seg Werps interpellasjon.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

— Det er både riktig og viktig å rette henvendelse til CIA. Vi er allerede i gang med undersøkelser i departementet, sa statsråden i Stortinget i dag. Anundsen svarte på en interpellasjon fra Anders B. Werp (H) i Stortinget, der han ba justisministeren ta et slikt initiativ for å få kartlagt den østtyske sikkerhetstjenesten Stasis virksomhet i Norge.

Anundsen er optimistisk med tanke på svar fra amerikanske myndigheter, men vet ikke om det vil bli stilt betingelser. Departementet har allerede begynt sonderingene hos CIA.

- Materialet bør være tilgjengelig for forskere, og jeg mener også at det har stor almen interesse. Jo mer vi vet og kan, desto bedre forståelse får vi for vår nære historie, sier justisministeren.

Norge kan dermed bli det første landet utenom Tyskland som har full oversikt over Stasis virksomhet i eget land.

Les også:

Les også

30 nordmenn spionerte for DDR: - Stasi-agenter kan bli avslørt

DDR-borgere i Norge

I tillegg til å be CIA om informasjon knyttet til norske borgeres virksomhet, vil han også be om informasjon om DDR-borgere som flyttet til Norge før 1989.

Anundsen sier til Aftenposten at det er vanskelig å vite hvor lang tid det kommer til å ta å få materialet til Norge. — Men vi skal ha en nær og tett dialog med CIA, sier han.

Anders B. Werp kaller svaret fra justisministeren et gjennombrudd, og var svært glad etter å ha hørt Anundsens svar. Det var også idéhistoriker Astrid Carlsen, som har stor interesse for historien om forholdet mellom DDR og Norge og var til stede i Stortinget i sakens anledning.

- Dette er en del av norsk historie man ikke har sett nok på, mener Carlsen.

Hun tror at et svar på den manglende interessen i Norge kan være at Lund-kommisjonens arbeid fikk så mye oppmerksomhet at vi ble mettet. - Det er pussig å se hvor mye større den akademiske interessen for temaet er i Sverige og Danmark, sier hun.

Roses av forskere

Internasjonalt har historikere har i flere år kjempet for å få tilgang til denne informasjonen. I 2011 undertegnet 50 forskere fra flere land det såkalte Gotland-manifestet der man ba nordiske regjeringer om hjelp. Nå roses Norge som et foregangsland av initiativtagerne til oppropet - Helmut Müller-Enbergs og Thomas Wegener Friis.

Helmut Müller-Enbergs, for tiden professor ved Syddanske universitet, ellers ansatt i Stasi-arkivet i Berlin, er den fremste eksperten på Stasis virksomhet utenfor Tysklands grenser, og er svært glad over at det nå blir bevegelse i saken:

Helmut Müller-Enbergs mener gamle Stasi-agenter fortsatt utgjør en risiko.

Han understreker at dette også er viktig for Norge: — Norge kan benytte muligheten til å finne ut hvordan motkrefter får fotfeste i landet. Det er viktig for å forsvare fred og demokrati. Dette handler ikke om å sette folk i gapestokk, men om å finne ut hvordan spionasjen skjedde, også for å kunne gjenkjenne tegn i fremtiden. Dessuten kan vi ikke vite sikkert om andre lands tjenester i dag benytter seg av tidligere Stasiagenter. De er et risikopotensial, påpeker han.

Et fullstendig bilde

Også Thomas Wegener Friis ved Syddanske universitet er svært fornøyd. Hittil har Danmark og Sverige hatt en mer åpen linje enn Norge, men Norge kan bli det første landet med fullstendig oversikt.

Vi fikk utlevert en del på nittitallet. Men vi fikk ikke hele pakken, den gang handlet det mer om juss enn om historie. Man så det med juridiske briller, og har derfor ikke systematisk hentet informasjon om hele nettverket. Det er det potensialet som ligger i Rosenholz-filene fra CIA, at man kan få et komplett bilde som så langt ikke finnes i noe nordisk land, sier en entusiastisk Friis. - Det spesielle for det østtyske nettverket er at staten har en begynnelse og en slutt, slik at man vil kunne se hvordan hele nettverket ble bygget opp fra start. Det ville være helt enestående, og det ligger langt utover det som etterretningstjenester gjør i en samtid. De kan si noe generelt og holde styr på litt av det som foregår, men det samlede bildet mangler alltid, sier Friis.

Friis håper at danske myndigheter nå vil følge på.

- Hvorfor har dette tatt så lang tid?

— Det er det flere grunner til. I første omfang handlet det om at man ikke så informasjonen med historiske briller, men med juridiske. Det falt etterhvert mellom to stoler. Samtidig har det vært en naturlig tilbakeholdenhet fordi det dreier seg om levende mennesker, sier Friis.

Han forteller også at de siste par årene ser interessen for kald krigs-historie ut til å ha steget. - 25 år etter at den kalde krigen var forbi, etableres stadig nye nettverk og initiativer, sier han.

Les også

Nå kan vi få vite hvem de norske Stasi-agentene var

Stasi-arkivet inneholder 111 kilometer med filer. Her ligger også informasjon om norske agenter gjemt, men uten tilgang til Rosenholzdataene fra CIA er det som å lete etter nåla i høystakken.
Slik kunne Stasi-agenter forkle seg. Bildene var ment som instruksjoner til spioner.