Verden

Kampsakene til Europas nye høyrepopulister er hentet fra venstresiden

De er varme tilhengere av velferdsstaten. De er mot EU og globalisering. Og gir Russland sterk støtte.

Marine Le Pen sammen med lederen for Det nederlandske Frihetspartiet Geert Wilders og lederen i østerrikske FPÖ Heinz Christian Strache. Foto: Antonio Calanni / TT / NTB Scanpix

  • Alf Ole Ask

Slik er politikken til høyrepopulistene som fosser frem i flere land og kan prege Europa i årevis fremover.

Etter at britene stemte seg ut av EU og Donald Trump vant valget i USA, er det knyttet stor spenning til hvordan høyrepopulistene vil gjøre det i viktige europeiske valg i år.

I Frankrike er det presidentvalg i vår og valg til nasjonalforsamlingen i sommer. Målinger viser at høyrepopulisten Marine Le Pen ligger godt an foran første runde i presidentvalget. Både i Nederland og Tyskland er det parlamentsvalg, og i begge land er høyrepopulister på fremmarsj.

  • I bunnen av denne artikkelen finner du en oversikt over ni viktige høyrepopulistiske partier i Vest-Europa.

Misfornøyde arbeiderklassevelgere føler seg sviktet av de tradisjonelle arbeiderpartiene. Disse velgerne strømmer til de høyrepopulistiske partiene, som kombinerer nasjonalisme med å «stjele» tradisjonelle virkemidler fra venstresidens politiske verktøykasse.

Dette har ført til at høyrepopulistene fremstår som velferdsstatens forsvarere. Hamskiftet har skjedd i løpet av få år:

– Radikale høyrepartier var moderate tilhengere av det frie marked i 1980 og i 1990-årene. I stor grad støttet de lavere skatter, en mer åpen økonomi og europeisk integrasjon, forklarer førsteamanuensis Cas Mudde ved University of Georgia.

Les også

Hvem overtar ruinene etter François Hollande?

Han har i en årrekke forsket på høyrepopulistiske partier i Europa.

Tiden da de store sentrum-høyre partiene (konservative/kristeligdemokrater) skiftet om å ha makten med sentrum-venstre partier (sosialdemokrater) synes å være forbi, om man legger valgresultatene i land etter land i Europa til grunn.

Disse partiene har stått sammen om EU-integrasjon og globalisering. Fremveksten av høyrepopulismen bremser globaliseringen og et tettere samarbeid i EU.

EU-styrker dem

Ifølge Mudde gikk startskuddet for endringen av disse partiene allerede i 1992, da EU fikk vedtatt Maastricht-avtalen som økte integrasjonen.

– Dette førte til en gradvis dreining i retning av euroskepsis og en velferdssjåvinisme. Hva som imidlertid ikke har endret seg, er at økonomisk politikk kommer i andre rekke for disse partiene som er preget av deres tilhørighet, skriver han i en e-post til Aftenposten.

Disse partiene er nasjonalistiske. Velferdsgoder skal forbeholdes nasjonens egne innbyggere. De slår ring om nasjonalstaten, noe som naturlig fører til EU-skepsis og nei til globalisering.

– Grunnen til at de har endret seg, er mulighetene dette gir ved valg. Voksende velgerskarer blant arbeiderklassevelgere og en endring i det utenrikspolitiske landskapet. Den kalde krigen er slutt, og EU er blitt mer dominerende, skriver han.

Les også

Europas ytre høyre samlet til toppmøte i Koblenz

Drevet av opportunisme

Førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold viser til at ideologi betyr lite for disse partiene.

– Disse partiene er mer opportunistiske enn ideologiske. De går dit skuffede velgere er. De appeller blant annet til misfornøyde arbeiderklassevelgere som føler seg forbigått av globaliseringen og endrer politikken sin deretter. Men dette har ikke skjedd uten intern strid i partiene, sier Orban til Aftenposten.

– Overtar høyrepopulistene venstresidens fanesaker?

– Overta er for sterkt, men de konkurrerer med venstresiden om forsvar av velferdsstaten. Der venstresiden så på konflikten mellom arbeid og kapital som grunnleggende, gjør høyrepopulistene dette til et spørsmål der velferdsgodene skal forbeholdes nasjonalstatens opprinnelige innbyggere, altså ikke innvandrere. De argumenterer med oss mot dem, sier Orban.

– Ser sterk leder i Putin

Han viser også til at mange av disse partiene er imot amerikansk innflytelse og de er sterkt imot den multikulturalismen som EU representerer for dem.

– De ser i Vladimir Putin en sterk leder som er et alternativ til liberale og multikulturelle vestlige ideer. Dette er noe av årsaken til at flere av de høyrepopulistiske partiene i vest støtter ham.

– Men det finnes også høyrepopulistiske partier i øst som ikke gjør det. Avgjørende her er nok den sikkerhetspolitiske situasjonen en føler at en er i, forklarer Orban.

Les også

Marine Le Pen kan vinne presidentvalget – og ta knekken på euroen

Har inspirert Donald Trump

Det nye tankegodset til de høyrepopulistiske partiene i Vest-Europa har også spredt seg til den andre siden av Atlanterhavet. Der har Donald Trump på ingen måte lagt skjul på at han inspirert av suksessen til UKIP i Storbritannia. UKIPs tidligere leder Nigel Farage har blant opptrådt som taler på et valgmøte for Trump.

Her er Donald Trump og den daværende UKIP-leder Nigel Farage sammen under et valgmøte i Mississippi i august i fjor. Foto: Gerald Herbert / AP / NTB Scanpix

Det vakte betydelig oppsikt da Farage ble den første utenlandske politikeren som møtte Trump etter valgseieren i november. Etter møtet la Farage ut et bilde av de to på sosiale medier.

«Det var en stor ære å tilbringe tid med Donald Trump i dag. Han var avslappet og full av gode ideer. Jeg er sikker på at han vil bli en god president», skrev Farage på Facebook.

Det vakte ikke mindre oppsikt da Trump senere foreslo at Storbritannia burde utnevne Farage til ny Washington-ambassadør.

Frp-ere kaster seg på Putin-støtte

I likhet med mange av de høyrepopulistiske partiene i Vest-Europa flørter Donald Trump med Vladimir Putin. Det er dessuten noe de har til felles med flere politikere i Fremskrittspartiet her hjemme.

«De tviler på at Russland står bak USA-hacking og vil alliere seg med Putin mot islamisme», skriver nettstedet Minerva.

Bakgrunnen er at Carl I. Hagen på Facebook gikk ut mot Barack Obamas straffereaksjoner mot den påståtte russiske hackingen.

– Vi får en tryggere verden hvis Putin og Trump gjør felles front mot vår tids største trussel, nemlig islamistene, sier Ulf Leirstein i Frp til Minerva.

Marine Le Pen og Geert Wilders. Foto: WOLFGANG RATTAY/NTB SCANPIX

Les mer om

  1. Europa
  2. Høyrepopulisme
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Europas høyrepopulister samler kreftene for å vinne valg

  2. VERDEN

    For venstresiden er de pest og kolera. Likevel er risikoen stor for at de må velge en av dem som ny president.

  3. VERDEN

    Fem grunner til at Wilders’ dårlige valg ikke nødvendigvis innleder slutten for høyrepopulismen i Europa

  4. VERDEN

    - De plager homser, plystrer etter kvinner i korte skjørt og fremstiller vanlige nederlendere som rasister

  5. VERDEN

    Fra Trump til Brussel. Steve Bannon vil hjelpe Europas høyrepopulister.

  6. VERDEN

    De er blitt tiet ihjel, angrepet og svartmalt. Men tyveri kan fungere best mot populistene.