Diktator varsler storstilt atomsatsing. Sør-Korea kan svare med å bli atommakt.
USA trakk ut alle sine atomvåpen fra Sør-Korea i 1991. Nå øker presset for å få dem tilbake – eller at sørkoreanerne lager sine egne atomvåpen.
Nord-Koreas diktator Kim Jong-un sier at 2023 skal bli året der landet satser på stor produksjon av atomvåpen. Målet er å oppnå «overveldende militærmakt», ifølge det statlige nyhetsbyrået i landet. Målet er også å få skutt opp en militær satellitt.
I fjor satte nordkoreanerne ny rekord i oppskyting av raketter – 90 i alt – inkluder såkalte hypersoniske raketterhypersoniske raketterHypersoniske våpen beveger seg mer enn fem ganger raskerer enn lyden.. Nyttårsaften ble feiret av kommunistregimet med oppskyting av en kortdistanserakett.
Alt dette skaper dyp uro hos naboen i sør og er bakgrunnen for en oppsiktsvekkende uttalelse fra den konservative presidenten, Yoon Suk Yeol, sist uke:
«Det kan tenkes at problemet blir verre og at vi kommer til å introdusere taktiske atomvåpen eller bygge dem selv. Hvis det blir slik, kan vi ganske raskt ha våre egne atomvåpen».
Yoon kom med uttalelsen under en briefing med folk fra forsvars- og utenriksdepartementene.
Fred gjennom styrke
Regjeringen i Seoul var raskt ute med å tone ned utspillet fra Yoon, som forbindes med slagord som «fred gjennom styrke».
Skulle sørkoreanerne begynne å produsere sine egne atomvåpen, vil det bety et brudd med ikkespredningsavtalen, som Sør-Korea har undertegnet. Avtalen forbyr landene å skaffe seg atomvåpen.
Et slikt skritt vil møte internasjonal motstand og kritikk. Det kan utløse sanksjoner som rammer landets økonomi. I tillegg kan det bli brukt av Nord-Korea som en gyllen anledning til å rettferdiggjøre videre opprustning.
Atomparaplyen
Landet er dessuten allerede i praksis under USAs atomparaply, som en av amerikanernes aller viktigste støttespillere i Asia. En gjensidig forsvarsavtale fra 1953 forplikter USA til å forsvare sørkoreanerne – først og fremst mot nabolandet i nord. USA har ennå rundt 28.000 soldater i landet, som er amerikanernes syvende viktigste handelspartner.
De to statene på den koreanske halvøya undertegnet i 1991 en erklæring der de forplikter seg til ikke å teste, lagre, produsere eller motta slike våpen.
Avtalen har åpenbart ikke hatt noen praktisk betydning: Nord-Korea har i alt hatt seks runder med testing, den siste i 2017. En syvende kan være rett rundt hjørnet, frykter flere.
Pingpong
Det er ikke nytt for sørkoreanerne å ha atomvåpen på egen jord. Debatten har svingt frem og tilbake i mange år:
- Etter Korea-krigen på 1950-tallet, begynte USA å utplasserte kjernevåpen i sør. På 1960- og 70-tallet var antallet flere hundre.
- I 1991 ble alle trukket tilbake.
- I 2013 sa statsminister Chung Hong-won nei til krav om utplassere amerikanske atomvåpen på nytt.
- I 2017 tok forsvarsminister Song Young-moo til orde for å få tilbake slike våpen.
- I 2021, året før han ble statsminister, uttalte Yoon at han ville be amerikanerne om taktiske atomvåpen.
Med uttalelsene onsdag har han skapt nytt liv i debatten.
Raske på labben
Eksperter mener Sør-Korea – hvis landet skulle bestemme seg for det – i løpet av svært kort tid kan lage kjernevåpen. Anslag varierer fra seks måneder til 2–3 år.
Og selv om landet ikke har interkontinentale raketter til å frakte et atomstridshode, har de rakettsystemer som lett kan treffe ethvert mål i Nord-Korea.
Enkelte analytikere mener at USA kunne ha fordel av at sørkoreanerne hadde sine egne kjernevåpen. Da slipper USA å ta beslutningen om å skulle tilby egne kjernevåpen til bruk for sin allierte. Og trusler om gjengjeldelse mot amerikanske byer vil være mindre sannsynlig.
Atomstøtte
Meningsmålinger i Sør-Korea de senere årene har vist økende oppslutning om tanken på å gjeninnføre atomvåpen – enten de er fra USA eller laget lokalt.
