Verden

Varmeste september som er målt – så vidt varmere enn rekordåret 2016

Aldri har det blitt målt høyere globale gjennomsnittstemperaturer i september. Men enkelte steder i Norge, Russland og Antarktis var temperaturen uvanlig lav.

Bildet illustrerer overflatetemperaturen på jorden det siste året. Blå farge indikerer lavere temperatur enn normalen (gjennomsnittet mellom 1981–2010) og rød farge indikerer høyere temperatur.
  • Caroline Enge
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Etter en sommer med rekordvarme og hetebølger i Europa, ble september 2019 også den varmeste som noensinne er målt. Det melder EUs klimaovervåkningsprogram Copernicus.

Den globale gjennomsnittstemperaturen forrige måned var 0.57°C varmere enn gjennomsnittet i 1981–2010. Det er så vidt høyere enn forrige septemberrekord, som ble satt i 2016.

  • Havet stiger raskere enn noen forskere har trodd. Her er det du trenger å vite.
Her er det strandvær i Bournemouth i England. Bildet er tatt 21. september, da temperaturene var opp mot 26 °C flere steder i England, noe som er uvanlig.

Ifølge Copernicus var temperaturene høyere enn vanlig i store deler av Europa, med unntak av deler av Norge, Sverige, Russland og helt øst i Europa. I tillegg var det litt kaldere i Antarktis enn normalt.

I rapporten understreker Copernicus at det er små marginer mellom målingen i 2016 og 2019. Andre som måler temperatur og klima, som NASA, har ennå ikke sluppet sin rapport for september.

Termostaten skrus opp

Klimaforsker Bjørn H. Samset forklarer at det alltid vil være små variasjoner, men at temperaturen jevnt over vil fortsette å øke.

– Jorda er jo ikke et gjennomsnitt. Akkurat som når du skrur opp termostaten i huset ditt, er det ikke sikkert det blir like raskt varmt i alle rommene, men gradvis blir det varmere, sier Samset.

Bjørn Hallvard Samset er forskningsdirektør ved CICERO senter for klimaforskning.

Han forklarer at variasjoner i vinder og havstrømmer er med på å påvirke temperaturen ulike steder. Selv om det er vanlig at temperaturen på jorden varierer med et par tiendedels grader fra år til år, er det ikke tilfeldig at september 2019 er den varmeste målt noen gang.

– Siden 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen steget med 0,17 grader hvert tiår. Grunnen er at vi forsterker drivhuseffekten som holder temperaturen på jorden stabil, ved å fortsette å slippe ut Co₂. Det har ført til økonomisk vekst og energitilgang, men er ikke så bra for klimaet, sier Samset.

Les også

Juli var tidenes varmeste måned målt på kloden. Slik preget den verden.

Dobbelt så mye nedbør som vanlig

Meteorologisk institutts månedsrapport viser at temperaturen her i landet var 0,7 °C over normalen i september.

Flere steder i Finnmark ble det målt 1,5 °C høyere temperatur enn vanlig. Aller varmest i landet var det på målestasjonen ved Færder fyr i Vestfold, med en gjennomsnittstemperatur sist måned på 13,8 °C. Mens enkelte steder i Nordland og på Vestlandet var det ned til 0,8 °C kaldere enn normalt.

September ble også en svært våt måned i Norge, med 120 prosent med nedbør enn normalt.

Ifølge Meteorologisk institutts målinger fikk noen steder på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag dobbelt så mye nedbør som normalt.

I sommer kom det store mengder nedbør på kort tid, blant annet i Oslo. Her fra nederst i Maridalsveien i Oslo sentrum i begynnelsen av juni.

Også i polare strøk ble det målt uvanlig mye nedbør i september. Mens det var litt kaldere enn normalt i Antarktis, var havsmeltingen stor i de nordligste områdene. Det var i år 36 prosent mindre havis i Arktis enn det pleier på denne tiden av året, nær de laveste nivåene på over 40 år.

På Svalbard har det ikke vært en eneste månedstemperatur under normalen siden desember 2010, skriver Meteorologisk institutt i sin rapport. I Ny-Ålesund var gjennomsnittstemperaturen i september nå 2,7 °C. Det er 3,0 °C mer enn vanlig.

Les også

Hetebølgen har gitt strålende vær her hjemme. Nå kan den gi rekordsmelting på Grønland.

Isbreene smelter og kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund.

Varmere uten El Niño

Forrige gang det ble satt global varmerekord i september, var i 2016. Mye av grunnen til den sterke varmen var værfenomenet El Niño i Stillehavet som betyr høyere temperaturer både i havstrømmer og atmosfære, noe som igjen påvirker været andre steder og den globale middeltemperaturen.

El Niño skjer med ujevne mellomrom på mellom to til syv år. The Washington Post er blant dem påpeker at det er ekstra uvanlig med en varmerekord til tross for at det ikke er El Niño i år.

Ifølge det amerikanske handelsdepartementets klimabyrå NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), var sommeren 2019 den varmeste på den nordlige halvkule siden 1880. De fem siste somrene har alle vært blant de fem varmeste som er målt.

Men siden det ikke er El Niño i år, blir 2019 trolig ikke det varmeste året som er målt, ifølge Bjørn Samset.

– Det er spesielt at vi får en så varm september uten El Niño. Ingen vet nøyaktig når neste kommer, men da vil det bli veldig mye varmere enn normalt, sier Samset.

Les også

Kriseforståelse utløser handling. Håpløshet utløser resignasjon. Klimaet trenger det første. | Trine Eilertsen

Vil fortsette å øke med utslippene

Temperaturøkningen i september bekrefter utviklingen mot en stadig varmere atmosfære.

– Hvor langt er vi fra målet om bare 1,5 graders oppvarming nå?

– Vi har stø kurs. Vi har omtrent en halv grad igjen, og hvis ingenting endrer seg i utslippene, vil vi fortsette å få en økning på rundt 0,2°C i tiåret. Da når vi 1,5 °C i 2045. Men forhåpentlig greier vi å kutte utslippene og da vil temperaturen stabilisere seg ganske raskt, sier Bjørn Samset.

Skoleelever har klimastreik foran Stortinget i Oslo i august.

Han forklarer at for å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 °C, må fossilutslippene kuttes innen 30 år.

– Hvis vi greier å redusere utslippene med mellom 5–10 prosent i året, vil oppvarmingen gå saktere. Men jeg tror det som enda ikke har gått opp for mange, er at uansett hvilken temperatur vi når, om det er to, tre eller fire grader varmere, så vil ikke temperaturen gå ned igjen på veldig lenge. Og om vi ikke får ned utslippene til null, vil aldri temperaturene slutte å øke.

– Tror du mange blir bekymret av nyheter som denne, og at det stadig settes nye varmerekorder?

– Nei, jeg tror ikke denne nyheten har noen effekt. Det er først når vi hører om konsekvensene av temperaturstigningen, som ekstremregn og hetebølger, eller at det fører til sterkere orkaner som treffer land, at folk innser at vi har et problem. Foreløpig har vi greid å tilpasse oss mange av endringene, men dette er bare en liten del av det, sier Samset.

Les mer om

  1. Global oppvarming
  2. Utslipp
  3. Oppvarming
  4. Klimaendringer
  5. Klima