Verden

Norad-sjefen: Dobling i antall sultende etter koronapandemien

Økt sult og fattigdom. Mindre utdanning og mer barnearbeid. Det er konsekvenser av koronaepidemien for verdens fattigste, ifølge ny Norad-rapport.

– Med Verdensbankens anslag vil antallet ekstremfattige øke med nesten 100 millioner, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell. Rolf Øhman

  • Thomas Spence

Rapporten «Bistand i koronaepidemiens kjølvann» er skrevet av fagfolk i Norad og peker på epidemiens konsekvenser for økonomi, helse, klima og utdanning.

Norad forvalter det meste av norsk langsiktig bistand, ca. 20 milliarder kroner i året.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell mener epidemien reiser fundamentale spørsmål om hvordan internasjonale partnere, inkludert Norge, best kan bistå utviklingsland i å komme seg gjennom og ut av krisen.

Ifølge Solhjell er fattige land ofte mindre rammet av viruset og mer av de økonomiske konsekvensene. De har færre dødsfall og mindre smitte enn i land som Brasil og USA.

– Økonomien er derimot ekstremt tøft rammet. Turistindustrien har stoppet opp. Nigeria, som er oljeavhengig, er enormt hardt rammet.

– Mange i fattige land lever av å stå på gaten og selge. Når reiser og aktiviteter stanser opp, tjener de ikke noe. Når mange så vidt overlever til vanlig, er en nedgang i inntekten katastrofal. Prognosen er en dobling av antallet mennesker som sulter i år, ifølge Verdens matvareprogram, sier Norad-direktøren.

Lever på under 20 kroner dagen

FN definerer mennesker som lever på under 1,90 dollar dagen (under 20 kroner), som «ekstremt fattige».

Forsiktige anslag peker på at koronaepidemien kan føre til flere hundre millioner flere ekstremt fattige.

– Etter nesten en generasjon med fremskritt og færre fattige i verden settes vi nå tilbake, sier Solhjell, som er bekymret over at Storbritannia og EU i den siste krisepakken kutter i bistanden.

– I tillegg stopper mange private investeringer og pengeoverføringer fra private personer til fattige land, selv om det er spesielt store behov nå, sier han.

Etter nesten en generasjon med fremskritt og færre fattige i verden går det nå i gal retning, mener Norad. Rodrigo Abd/AP/NTB scanpix

– Bør Norge øke bistanden som følge av koronaen?

– Hvor mye vi gir, er et veldig politisk spørsmål og helt opp til politikerne å avgjøre. Vår rolle er å peke på behovene. På grunn av covid-19 er behovene i mange fattige land spesielt store, sier Solhjell, tidligere SV-statsråd.

Han understreker at «Norge har opprettholdt kronebeløpet i bistand på tross av at norsk økonomien også er rammet». I 2020 vil derfor bistanden trolig bli på over 1 prosent på grunn av lavere bruttonasjonalinntekt enn lagt til grunn i budsjettet. Norge bidrar i 2020 med 39,4 milliarder kroner i bistand.

Flere «ekstremt fattige»

  • Les også Mímir Kristjánsson: Korona spør ikke om du er fattig eller rik

Koronaen har gitt den største krisen i verdensøkonomien siden 1930-tallet. Ifølge rapporten står de fattigste landene overfor følgende konsekvenser:

  • Økt sult og fattigdom

Lavinntektslandene er de fattigste landene i verden. Det er land hvor nasjonalinntekten pr. innbygger er under 1026 dollar (10.000 kroner). I overkant av 700 millioner mennesker bor i slike land. 25 av de 31 landene ligger i Afrika sør for Sahara.

Verdensbanken venter vekst i brutto nasjonalprodukt på 1 prosent i 2020 i lavinntektslandene. Dette er laveste vekst på 25 år.

I 2018 levde 10,1 prosent (759 millioner) av verdens befolkning for under 20 kroner dagen. Med Verdensbankens anslag vil antallet ekstremfattige øke voldsomt nå og i takt med inntektsbortfallet.

  • Mer barnearbeid

Mange fattige vil ikke lenger vil ha mulighet til å ta kostnaden ved utdanning. Ifølge Unicef og ILO er det en økende andel barn som ender i barnearbeid som følge av stengte skoler. Organisasjonene frykter at de siste 20 års fremgang mot barnearbeid vil gå tapt på grunn av pandemien.

Direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes, sier at dette «dessverre er tall hun kjenner veldig godt til». Organisasjonen advarte om en «global utdanningskrise» tidligere i sommer.

– Særlig i fattige land er bivirkningene av koronaen økt sult, fattigdom og ikke minst alle de barn som nå ikke får tilgang på skole. Vi regner med at ti millioner barn aldri vil komme tilbake til skolebenken fordi familier har mistet inntektsgrunnlaget sitt.

– De vil enten sende barna ut i barnearbeid for å bidra til familieinntekten eller gifte bort barna for å få et hode mindre å fø i familien, sier Knag Fylkesnes.

Hun mener verden er i en «veldig kritisk fase nå».

– Rike land som Norge kan gjøre mye ved å gi ekstra bistand til utdanning og ved at landene selv stilles til ansvar for at barna får komme tilbake skolegang eller læring, sier hun.

Mer sult og fattig i verdens fattigste land er en av konsekvensene av koronaepidemien, ifølge en Norad-rapport. Issa Al-Rajhi / AP

Vaksiner til hele verden

Norad-direktøren har fem råd til norske myndigheter:

  • Bidra til å gjøre vaksiner tilgjengelig i hele verden.

– Hvis vi skal bli immune i Norge, hjelper det ikke at bare vi blir vaksinert. Store deler av verden må bli vaksinert, sier han.

  • Øyeblikkelig hjelp til helsevesen i fattige land slik at de kan håndtere smitten.
  • Bidra til økonomisk gjenoppbygging gjennom for eksempel kontantoverføringer.
  • Bidra til digitalisering for å få penger ut til folk og gi tilgang til digitale læringsverktøy.
  • Jobbe med klima og miljø i tråd med FNs slagord «Building back better and greener».

– Mange fattige land subsidierer i dag bensin og diesel. Vi kan bidra til at de bruker disse pengene til bedre og miljøvennlige formål, sier han.

Seniorrådgiver i Norad, Erik Feiring, diskuterer i en artikkel i rapporten situasjonen for fattige land som ikke kan forsyne seg fra det norske Oljefondet.

– Utviklingsland må gjøre enda tøffere valg under enda større usikkerhet enn det den norske regjeringen har vært nødt til. Løsningen på kort sikt for de fleste utviklingsland er dessverre mer bistand og mer gjeld. Budsjettet er reddet i dag, men gjelden kan bli uhåndterlig i morgen, skriver han.

  1. Les også

    Sultkatastrofe kan følge koronaviruset

  2. Les også

    Nesten 9 prosent av verdens befolkning går sultne

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Bistand
  3. Norad

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Verden skulle kvitte seg med fattigdom. Koronaen kan ha forlenget arbeidet med over 20 år.

  2. VERDEN

    Barn dør av «beinknuserfeberen». I skyggen av koronaen sprer livsfarlige sykdommer seg i rekordfart.

  3. VERDEN

    Landet scorer høyt på listen over mest korrupte land. Nå sender EU godt over en milliard kroner til diktaturet.

  4. ØKONOMI

    IMF mer pessimistisk om verdensøkonomien: Spår dypere resesjon og tregere oppgang

  5. NORGE

    Statsministeren og helseministeren hadde forlatt møtet da beslutningen om å stenge Norge ble tatt. Slik var de dramatiske timene.

  6. VERDEN

    Brasil åpner opp til tross for rekordhøye smittetall