Verden

Smittetallene går ned. Nå krangler danskene om gjenåpning.

I Danmark er det dragkamp om gjenåpningen. Statsministeren anklages for å ta regien på en helt spesiell måte.

Skolene for alle bortsett fra de yngste har stort sett vært stengt siden jul. Avgangselever, som disse som statsminister Mette Frederiksen besøkte denne uken, får nå være på skolen halvparten av tiden. PS! Det er krav om å holde to meters avstand på skolene, men anbefalingen gjelder ikke innad i klassene.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Smittetallene er langt unna toppen som var ved juletider. Tallet på innlagte går ned. Risikonivået har rykket ett hakk ned for alle andre områder enn København-regionen. Pilene peker i riktig retning i Danmark . De daglige smittetallene er nå lavere enn i Norge, ifølge tall fra Det europeiske smittevernkontoret.

Norge har gjennom hele pandemien ligget hakk i hæl Danmark. Danmark påviste den britiske mutasjonen før Norge og stengte ned på nytt ved juletider.

Men den danske regjeringen blir nå kritisert for å være for strenge. Mange skolebarn har vært hjemme siden jul. 5. −8.trinn får bare være på skolen én dag i uken. Da må de være utendørs.

Vil ha barna tilbake på skolen

Opposisjonen er utålmodig og presser på for å åpne opp mer. De konservative partiene vil ha flere barn tilbake på skolen.

Torsdag fikk de noen gjennomslag. Blant annet skal ti personer få lov til å møtes utendørs, mot fem frem til nå. Noen flere avgangselever skal få lov til å gå på skolen.

Den danske statsministeren har gjennom hele koronapandemien stått frem som en sterk og handlekraftig leder. Men enkelte mener at hun er blitt for sterk.

Det er flere ting som provoserer:

  • Den danske koronagranskingen avslørte hvordan statsministeren overkjørte helsemyndighetene i starten av pandemien. Mette Frederiksen sa at nedstengningen, blant annet av skolene, skjedde med støtte av det danske helsedirektoratet. Det stemte ikke.
  • I fjor høst ble den danske minknæringen i praksis lagt ned. Årsaken var koronasmitte blant dyrene. Regjeringen hevdet at virusmutasjonen som var påvist hos minken kunne gjøre at vaksiner ikke fungerte. All mink måtte slaktes. Senere viste det seg at regjeringen manglet både det juridiske og faglige grunnlaget for ordren. Nå har minknæringen fått svimlende 19 milliarder danske kroner i erstatning.
  • Den siste måneden har det vært tøff debatt om en ny smittevernlov. Hasteloven som ble vedtatt i hui og hast i fjor, ga regjeringen store fullmakter. Også den nye, permanente loven er kritisert for å gå altfor langt. Det handler for eksempel om muligheten til å bruke tvang til å isolere og undersøke folk og til å samle persondata om hvor folk befinner seg.
  • Nylig ble en kvinne idømt to års fengsel for å ha oppfordret til vold under en koronademonstrasjon i januar. Straffen ble såpass streng på grunn av en hastelov om at straffen kan dobles for lovbrudd i sammenheng med pandemien. Nå har dette skapt debatt om ytringsfrihetens kår under koronaen.
Mette Frederiksen ville ha forgang i vaksineproduksjonen og dro til Israel for å lære. Her med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Østerrikes statsminister Sebastian Kurz.

Kritikken har ikke smittet over

Men statsminister Mette Frederiksen står veldig sterkt.

– Målt på meningsmålingene står Mette Frederiksen og Socialdemokratiet sterkt. Det har vært tilfelle fra krisen start, skriver professor i statsvitenskap Jørgen Grønnegård Christensen til Aftenposten.

Han ledet gruppen som gransket regjeringens håndtering av pandemien i fjor vår. Christensen mener dette føyer seg inn i et mønster. Regjeringer som har klart å håndtere krisen uten at det har skjedd sammenbrudd, for eksempel i helsevesenet, blir belønnet av velgerne.

Men Christensen bekrefter at kritikken mot Frederiksen og regjeringen øker. Det startet med minksaken i høst. Så har regjeringen fått kritikk for gjenåpningen og smittevernloven.

– Men det har altså ikke smittet negativt på Mette Frederiksens popularitet hos velgerne, skriver Christensen til Aftenposten.

I fjor høst ble millioner av dansk mink avlivet. Men så viste det seg at beslutningen ble fattet mot faglige råd og uten skikkelig juridisk grunnlag.

Gjør de andre til statister?

Opposisjonen følte seg overkjørt i de første debattene om gjenåpning. Deretter inviterte statsminister hver av partilederne. Målet er å bli enige om en plan for gjenåpningen.

Møtene ble dokumentert på statsministerens facebook- og instagram-konti med oppstilte bilder av statsministeren og partilederne.

Statsminister Mette Frederiksen har en stor følgerskare på sosiale medier og sørget for å legge ut bilder av seg og partilederne da de diskuterte gjenåpning. Pernille Vermund (t.v) tok på seg en helt spesiell t-skjorte i anledningen. - Jeg ville ikke være del av hennes maktspill.

Søs Marie Serup, som er politisk kommentator og tidligere rådgiver for partiet Venstre, sier til avisen Berlingske at bildene får de andre partilederne til å fremstå som statister. Troels Johannesen, som er ekspert på politisk kommunikasjon på sosiale medier, kalte sist helg bildene en taktisk brøler av partilederne.

Møtene gjør at Frederiksen fremstår inkluderende. Slik imøtegår hun kritikken om at hun er egenrådig, sier Johannesen til avisen.

Partileder Søren Pape så nokså trist ut på bildet med Mette Frederiksen, og har selv lagt ut en bildeanalyse.

En av partilederne, Søren Pape, så ikke særlig fornøyd ut på bildet. Han sier at det skyldes at han ikke syntes han oppnådde mye.

– Vil ikke være brikke i maktspill

En annen partileder, Pernille Vermund i partiet Nye Borgerlige, forsto hva som var i vente. Da hennes tur kom, hadde hun tatt på seg en t-skjorte med et helt spesielt budskap: Fight the power.

– Jeg skal ikke være en brikke i hennes kyniske maktspill. Derfor kan hun få lov til å være med i mitt spill, sier Vermund til Berlingske om statsministerens bildeseanse.

Det har vært demonstrasjoner i gatene mot regjeringens koronatiltak og flere personer er blitt siktet etter å ha kommet med hatefulle ytringer mot statsministeren, blant annet denne. Men enkelte mener at ytringsfriheten er kommet under press.

Koronagransker Jørgen Grønnegård Christensen har notert seg at granskingsrapporten om koronahåndteringen ikke har endret Frederiksens standing.

– Har du noen tanker om hva som vil avgjøre Frederiksens ettermæle etter koronakrisen?

– Det er to sider av den problemstillingen. Det ene gjelder velgerpopulariteten. Lykkes det stort sett å legge pandemien bak seg til sommeren, gjetter jeg på et positivt ettermæle. Det andre gjelder historiebøkene. Der tror jeg den meget sentraliserte og ganske hardhendte håndteringen av krisen, som minksakens forløp, kan gi noen kritiske bemerkninger, skriver Christensen til Aftenposten.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Danmark