Verden

Et lovforslag i Frankrike vekker sinne verden rundt: – Ikke rør hijaben min!

Frankrike vil styrke den sekulære staten og bekjempe «islamistisk separatisme». Dermed kan det bli forbudt for jenter under 18 år å bruke hijab offentlig.

En ny lov i Frankrike skal bekjempe «islamistisk separatisme». Kritikere frykter den vil føre til økt diskriminering av muslimer.
  • Sofie Grønntun Nissen
    Journalist

Hashtagen #HandsOffMyHijab har gått viralt de siste ukene. Muslimer verden rundt deler bilder og videoer i protest og solidaritet med franske kvinner.

– Våre søstre i Frankrike: vi står med dere, over hele verden, heter det i en Twitter-melding.

Årsaken til opprøret: et lovforslag det franske Senatet stemte gjennom 30. mars.

Det vil forby mindreårige å bruke religiøse symboler i offentligheten. Det samme gjelder klær som «signaliserer kvinners underlegenhet overfor menn.»

Forslaget må fortsatt godkjennes av Nasjonalforsamlingen. Trer det i kraft, kan det bli forbudt for jenter under 18 år å bruke hijab utenfor hjemmet. Unge gutter vil heller ikke ha lov til å bruke den tradisjonelle kipaen, et hodeplagg som bæres av jødiske gutter og menn.

Et slikt forbud får mange til å reagere.

– Seksuell lavalder vil snart være lavere enn aldersgrensen for å bruke hijab. Det er virkelig der vi er, skriver Pragya Agarwal i The Independent.

Den norske modellen Rawdah Mohamed er blant dem som har frontet opprøret mot det nye lovforslaget. På Instagram skriver hun at «hijabforbudet er en hatefull retorikk fra det øverste regjeringsnivået og vil være en enorm svikt i religiøse verdier og likeverd.»

En kamp mot separatisme

Det nye forslaget er en del av en større lov mot «separatisme» i Frankrike.

Målet er å styrke landets sekulære system og identitet. Modellen kalles laïcité.

Fransk sekularisme er grunnlovsfestet. I teorien betyr det friheten til å praktisere en religion- eller ikke. Men religion og stat må være adskilt.

Loven mot separatisme inneholder en rekke bestemmelser. Her er noen av dem:

  • «Nøytralitetsprinsippet» utvides. Det forbyr allerede offentlige ansatte å bruke religiøse symboler og uttrykke politiske meninger. Nå vil det også gjelde private entreprenører for offentlige tjenester.
  • Loven tillater myndighetene å stenge religiøse steder for å stoppe predikanter fra å spre hatefulle ytringer.
  • Religiøse organisasjoner som mottar utenlandsk støtte må føre et strengt regnskap.
  • Organisasjoner som mottar offentlig støtte må signere en kontrakt. Her må de forplikte seg til prinsippene om frihet, likhet, brorskap og respekt for menneskeverdet.
  • Enhver som sprer personlig informasjon om offentlig ansatte, med hensikt å skade, kan få bøter på 45.000 euro eller opp til tre år i fengsel.

Loven nevner ikke islam eller muslimer med ord. En talsperson fra presidentens kontor har uttalt at loven ikke er imot islam. Den er imot personer som gjennom «en feil eller rekonstruert visjon om religion, opptrer på en måte som står i kontrast til republikken.»

Likevel føler muslimer i Frankrike at loven er rettet mot dem. Da president Emmanuel Macron introduserte den i oktober i fjor, snakket han spesifikt om å bekjempe «islamistisk separatisme.» Den samme måneden ble Frankrike rammet av to dødelige angrep knyttet til ekstreme islamister.

Frankrikes president Emmanuel Macron under en tale 2. oktober 2020. Her la han frem sin strategi for å bekjempe separatisme og radikal islam.

Frykter en «lov mot islam»

Amnesty International er blant dem som har kritisert loven mot separatisme. De mener den er åpen for misbruk, noe som kan føre til ytterligere diskriminering av muslimer i Frankrike. Flere av lovens bestemmelser er problematiske og må skrotes, krever de.

Det såkalte «hijabforbudet» har nå vakt enda større oppsikt. Noen mener lovforslaget tilsvarer en «lov mot islam.»

Det er imidlertid ikke første gang religiøse plagg er gjenstand for debatt i Frankrike. I 2010 vedtok landet et omstridt forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg som burka og niqab.

Sommeren 2016 innførte flere franske byer forbud mot å bruke burkini. Det er en heldekkende badedrakt som er blitt populær blant an rekke muslimske kvinner. I byen Villeneuve-Loubet i nærheten av Nice ble imidlertid forbudet opphevet. Det skjedde etter at en domstol kom frem til at forbudet var i strid med grunnloven.

Frankrike er heller ikke alene om å innføre restriksjoner på religiøse plagg. Det nye lovforslaget kommer en knapp måned etter at Sveits støttet et forbud mot burka og niqab. Det samme har også Østerrike, Bulgaria, Belgia og Danmark gjort.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Emmanuel Macron