Verden

Finanskriser er grobunn for høyrepopulister

Høyreorienterte protestpartier tjener på finanskriser, mens populister på venstresiden ikke klarer å utnytte slike kriser, viser tysk studie.

Finanskriser fører ofte til ustabile politiske forhold og en oppblomstring av protesterstreiker og demonstrasjoner. Noen ganger utarter det til voldelige gateslag mellom politi og demonstranter. Bildet er fra Athen i 2011. Foto: YANNIS BEHRAKIS, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

Eurokrisen oppsto i 2010 som en statsgjeldskrise og har siden utløst politisk jordskjelv i mange EU-land.

Slike finanskriser har historisk satt det politiske systemet i vestlige demokratier på en større prøve enn andre økonomiske kriser.

I dag er høyrepopulistiske partier på fremmarsj.

Omveltninger

I de 19 eurolandene er det bare Tysklands Angela Merkel av de politiske lederne som har overlevd rystelsene — til nå.

Les mer om Angela Merkels utfordringer:

Les også

«Merkel har vært for lite lydhør»

I de fleste andre landene har det vært regjeringsskifter og en oppblomstring av protestbevegelser og euroskeptiske partier.

Tilfellet Hellas

Hellas — eurolandet som har hardest rammet av statsgjeldskrisen - er i denne sammenhengen både typisk og utypisk for de politiske omveltningene i kjølvannet av en finanskrise.

Landet styres for tiden av en koalisjon av det venstreradikale Syriza og det høyrepopulistiske Uavhengige grekere - begge partier brakt til makten av den folkelige protestbølgen mot krisepolitikken som vært ført siden 2010.

På ytterste høyre fløy var det nynazistiske partiet Gyllent daggry landets tredje største parti ved parlamentsvalget i fjor høst.

Kriser i 140 år

Med eurokrisen som utgangspunkt har tre tyske økonomer - Manuel Funke ved Freie Universität Berlin, Moritz Schularick ved Universität Bonn og Christoph Trebesch ved Ludwig-Maximilians-Universität München - kartlagt sammenhengen mellom økonomiske kriser og politiske valg.

De har studert over 800 parlaments- og presidentvalg i 20 vestlige land i en periode på over 140 år (1870-2014).

  • Her kan du lese rapporten: Going to Extremes: Politics After Financial Crises, 1870-2014
    Finanskriser er i undersøkelsen avgrenset til bankkriser.

Norske kriser

I Norge inngår bankkrisene i 1899 (eiendomskrakket i Kristiania), 1920, 1923, 1931 og 1988 i materialet.

Forskerne har undersøkt velgeroppslutningen til høyreorienterte protestpartier som Federlandslaget, Nasjonal Samling, Fremskrittspartiet og Demokratene etter disse krisene.

Forskerne setter Fremskrittspartiets økte oppslutning fra 3,7 prosent ved stortingsvalget i 1985 til 13 prosent ved valget fire år senere, i sammenhengen med bankkrisen på slutten av 1980-tallet.

Den borgerlige regjeringsintermessoet i 1989-90 med Høyres Jan P. Syse som statsminister, blir forklart på samme måte.

De norske partiene på venstrefløyen som er undersøkt er Norges Kommunistisk Parti, Sosialistisk Venstreparti og Rødt på venstrefløyen.

Velgertilstrømning

Ett av økonomenes funn er at finanskriser fører til større politisk uro og omveltninger enn andre økonomiske nedgangsperioder eller økonomiske sjokk som naturkatastrofer, krig eller store ulykker.

Det er partiene på ytterste høyre fløy som tjener på dette. Det skjedde både før og etter 2. verdenskrig.

I gjennomsnitt for alle landene i den undersøkte perioden, økte velgeroppslutningen til disse partiene med 30 prosent i de fem årene etter en finanskrise.

Da er nazidiktaturene i Tyskland og Østerrike på 1930-tallet og fascistdiktaturet i Italia på 1920- og 30-tallet ikke tatt med i regnestykket.

Det tyske nazipartiet mobiliserte sine medlemmer og støttespillere til gatedemonstrasjoner. Bildet viser kvinnelige ungnazister i Berlin som feiret valgseieren i 1933. Foto: AP/NTB SCANPIX

«Nye høyre»

Nye høyrepopulistiske partier har gjort det bedre enn tradisjonelle fascistiske og nynazistiske partier på ytterste høyre fløy. Det gjelder høyrepopulistiske partier som United Kingdom Independence Party (UIKP) i Storbritannia og det nederlandske Frihetspartiet.

Et annet funn er at partiene på ytterste venstre fløy ikke i samme grad har høstet gevinster av økonomisk ustabile perioder utløst av finanskriser.

Les også:

Les også

Venstresidens krise i Europa | Frank Rossavik

Riktignok er både det venstreorienterte greske Syriza-partiet og den spanske avleggeren Podemos «ektefødte barn» av eurokrisen som har stor velgeroppslutning.

Andre hovedfunn i materialet er:

• Finanskriser etterfølges av viktige endringer i velgernes opptreden. Slike kriser synes å skape større usikkerhet. Velgerne synes også å bli lokket av ytre høyres politiske retorikk, ofte med klare nasjonalistiske eller fremmedfiendtlige tendenser.

• Politisk styre blir vanskeligere etter finanskriser. Det har særlig vært tilfellet etter etter 2. verdenskrig. Regjeringspartienes oppslutning har i gjennomsnitt falt med 4,4 prosentpoeng, mens opposisjonspartiene har økt velgertilstrømningen med 3,5 prosentpoeng.

• Flere småpartier har bidratt til oppsplitting av nasjonalforsamlingene. I gjennomsnitt har det kommet inn ett nytt parti i parlamentet i femårsperioder etter finanskriser etter 1950.

• Streiker og protestdemonstrasjoner, ofte sammen med voldelige gateopptøyer, øker dramatisk i perioder etter finanskriser. Dette blir sett på som enda et tegn til begrensninger i det politiske handlingsrommet til makthaverne.

Ustabile politiske manøvreringsmuligheter utløser ofte til regjeringskriser og utskiftninger av politiske ledere.

Rammes hardere

Andre samfunnsforskere har dokumentert en sammenheng svakere økonomisk oppgang etter finanskriser enn etter normale konjunkturnedganger.

Andre studier har vist at de økonomiske virkningene føles mer direkte etter finanskriser.

• Vaklende banker kan utløse panikk blant innskytere som tømmer sine sparekontoer.

• Antallet konkurser øker kraftig.

• Bankene blir påført store tap og kan bli satt under administrasjon og tvunget til å slå seg sammen med andre finansinstitusjoner.

Ettervirkningene etter finanskriser begynner vanligvis å avta etter fem år, viser den tyske studien. De politiske krisene kan strekke seg over ti år.

Ebber ut

Forskernes tall viser at opplutningen om de høyreorienterte protestpartiene når en topp på 30-40 prosent fem år etter finanskrisen og avtar etter hvert til under 20 prosent etter ti år.

Les også:

Les også

Folkeavstemninger er en risikosport for EU

En lignende, men motsatt utvikling, opplever tradisjonelle regjeringspartier. Den mest varige virkningen ser ut til å være økningen i antallet partier i nasjonalforsamlingene.

De politiske omveltningene i kjøpvannet av finanskriser er vanligvis midlertidige, konkluderer forskerne.

Les også

  1. Francis Fukuyama: – Senk farten på inntaket av flyktninger

  2. Usminket nasjonalisme utfordrer Europa | Terje Svabø

  3. En mildere og mykere Marine Le Pen | Per Kristian Haugen

  4. Elitenes forakt for folket

Les mer om

  1. Verden i dag