Hviterussisk presidentvalg uten spenning

Hviterusslands leder, Aleksandr Lukasjenko er praktisk talt sikret en fjerde periode ved makten i søndagens presidentvalg.

Forholdet mellom Russlands president Dmitrij Medvedev (t.v.) og hans hviterussiske kollega Aleksandr Lukasjenko er de siste årene blitt stadig mer anstrengt.

Lukasjenko, som har styrt landet siden 1994, har nemlig ingen reelle utfordrere under valget.

Til tross for krass kritikk fra Vesten, dalende popularitet på hjemmebane og tiltagende misnøye i det viktige nabolandet Russland er ingen i stand til å true Lukasjenkos maktposisjon.

– Folk har mange ganger trodd at han kom til å falle på grunn av økonomien, men det har ikke skjedd. Hvis noen er i stand til å overleve, så er det han. Han er slu, sier Hviterussland-ekspert Matthew Frear ved Birmingham University til nyhetsbyrået Reuters.

Splittet

Opposisjonen er dypt splittet, og foruten Lukasjenko er presidentkandidatene totalt ukjente for folk flest i den tidligere sovjetrepublikken.

Ved forrige presidentvalg, i 2006, ble det omfattende demonstrasjoner etter gjenvalget av presidenten. Da møtte 10.000 mennesker opp i sentrum av hovedstaden Minsk for å vise sin misnøye med valget og støtte til opposisjonslederen Aleksandr Milinkevitsj.

Men i år stiller ikke Milinkevitsj en gang til valg, og opposisjonen har brukt tiden før valget til å krangle seg imellom, mener kritikerne.

Stemmer på forhånd

For første gang siden 1994 vil valgobservatører få delta under stemmetellingen, men det er ventet at omkring 40 prosent av velgerne vil stemme på forhånd. Tellingen av deres stemmer vil dermed skje uten observatørenes deltakelse.

EU har forsøkt å trekke Hviterussland, som etter Sovjetunionens sammenbrudd har vært tett alliert med Russland, vestover, men Unionen er ikke fornøyd med Lukasjenkos reformarbeid.

Også Russlands forhold til Lukasjenko har kjølnet den siste tiden, og landet har derfor skrudd opp prisen på russisk gass, som hviterusserne er helt avhengig av.

– Russland forsøker å finne ut hvordan landet skal håndtere Hviterussland. Russland er svært interessert i at russiske selskaper skal få større kontroll over oljeraffinerier og rørledninger i Hviterussland, sier Frear.

Han legger likevel til at Kreml ikke ønsker å skape en revolusjon i Hviterussland som ligner på omveltningene i Ukraina og Georgia.