Verden

Rekordmange rammet av kriser: Fra 30 til 130 millioner på ti år

Norske Elisabeth Rasmusson har ansvar for å fø millioner av verdens mest sårbare. I år må hun skuffe 1 av 7.

En gutt bærer en geit på skuldrene sine i Awdal-regionen i Somaliland i april i år. Det afrikanske horn har det siste året vært rammet av effekten av en svært alvorlig tørke. Foto: FEISAL OMAR/Reuters/NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

De må gå sultne til sengs, og overlever så vidt på kornet de kan lage en lite næringsrik grøt av én til to ganger om dagen. Noen har ikke dét engang, og må koke ugress for at barna skal ha i hvert fall noe å fylle magen med.

Dette er virkeligheten for millioner av mennesker som er rammet av krig og sult i Afrika og Asia. 130 millioner mennesker trenger hjelp for å få nødvendig mat, helsestell, vann eller beskyttelse, viser tall fra FN.

Det er det høyeste tallet på mennesker som har trengt humanitær assistanse siden annen verdenskrig.

I løpet av ti år har antallet som trenger hjelp steget fra 30 til 130 millioner, ifølge FN. Det er en økning på 330 prosent.

  • Aftenposten møtte ofrene for tørken i Etiopia: Etiopia har hatt eventyrlig vekst - likevel klarer det ikke å fø egen befolkning.

Verdens matvareprogram (WFP) ønsker egentlig å hjelpe 82 millioner mennesker i 76 land med mat. Dette er mennesker som er blant verdens aller mest sårbare, fordi de er rammet av krig eller tørke.

Men til tross for historisk stor giverglede hos donorlandene, der Norge er blant de beste, så vet WFP at de ikke vil klare å få inn de 70 milliarder kronene de ville ha trengt for å skaffe den maten alle disse menneskene egentlig trenger.

Givergleden holder ikke følge med krisene

– Realistisk sett så vet vi at vi ikke kommer til å få inn dette beløpet. Givergleden er stor, men behovene øker fortere enn givergleden, sier Elisabeth Rasmusson, den norske visedirektøren i WFP. Organisasjonens realistiske mål er derfor å få inn 44 milliarder kroner, eller 62,7 prosent av det de egentlig trenger.

Som en konsekvens av dette kan ikke WFP gjøre seg forhåpninger om å skaffe mat til mer enn 70,5 millioner mennesker. 11,5 millioner mennesker som er i en så sårbar posisjon at de egentlig kunne trengt mathjelp, vil dermed ikke få noe i det hele tatt.

Elisabeth Rasmusson er visedirektør i Verdens matvareprogram (WFP). Foto: WFP

– Hjerteskjærende

Og mange av dem som får hjelp, vil få mindre og dårligere mat. Som Aftenposten skrev om tidligere i sommer, så må noen foreldre i Etiopia be barna om å spise ugress. Andre får bare den mest nødvendige rasjonen med korn, mens de ikke får mat som inneholder mer mineraler og vitaminer.

– Det er hjerteskjærende å måtte kutte i rasjonene til flyktninger som bor i en leir og som ikke har noen annen mulighet til å skaffe seg mat selv, sier Elisabeth Rasmusson, den norske visedirektøren i WFP.

Hun understreker imidlertid at barn, gravide og ammende alltid blir prioritert.

  • Det har regnet i Etiopia i år. Likevel mangler millioner av mennesker mat. Les om Den grønne tørken.

WFP og lokale myndigheter deler ut mat til folk i den tørkerammede Somali-regionen i Etiopia i mai i år. Foto: Tor Arne Andreassen

Krig og tørke rammer titalls millioner

De sultende i Etiopia er blant de 60 millioner menneskene i verden som har havnet i krise på grunn av det klimatiske fenomenet El Nino. Tørken ødela to avlinger i Etiopia i fjor og 10 millioner etiopiere er avhengig av mathjelp for å overleve frem til neste avling forhåpentlig kan høstes senere i år.

I år har effekten av El Nino rammet med full styrke i det sørlige Afrika. Millioner av mennesker har fått ødelagt avlingene sine i en rekke land.

De over tid mest kostbare krisene er likevel de som skyldes krig.

– Det viser seg at krisene som følge av krig og konflikt varer lengre enn naturskapte kriser, sier Rasmusson.

– Gjennomsnittet på kriser er nå 20 år. Folk er på flukt i tiår. Men det vi også ser er at det er de fattige som rammes aller hardest når en naturkatastrofe inntreffer.

Etter over et år uten regn, er Somali-regionen nå grønn igjen. Men det er fremdeles 10 millioner mennesker i Etiopia som er avhengig av mathjelp ut året. Foto: Tor Arne Andreassen

– Fattige land kan gjøre mer for å redde egen befolkning

FN og Verdens matvareprograms appell til verdens ledere er å prioritere å skaffe mat til de 800 millioner menneskene i verden som opplever matmangel. Det gjelder også lederne i de fattige landene.

– Ja, vi ser at landene som har en sultende befolkning kunne gjort mer for å redde egen befolkning. Men når vi ser en krise så må vi gå inn og gjøre det vi kan. Det er det humanitære imperativ, sier Rasmusson.

– Ikke bare internasjonale ledere, men også nasjonale ledere har et ansvar for disse krisene, sier professor Tor A. Benjaminsen ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Det er ofte fattige småbønder og gjetere som lider mest under krisene, enten de skyldes krig eller tørke.

– Verdens ledere må ta tak i årsakene til krig

Benjaminsen mener en del av årsakene til krisene er at de fattige ikke når opp i det politiske systemet.

– Mange av disse landene har store problemer med vanstyre, korrupsjon og mangel på demokrati. De er preget av en elitistisk tenkning der man vil modernisere bønder og gjetere, uten å ta utgangspunkt i deres egne behov. Denne tenkningen blir for øvrig også ofte støttet av internasjonal bistand, sier han.

Alle verdens ledere må jobbe for å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til krisene, mener Rasmusson.

– Det skjer mye positivt i verden og vi mener vi kan nå FNs andre bærekraftsmål om en verden uten sult i 2030, men det er ekstremt viktig at verdens ledere tar tak i årsakene til krig og konflikt og klimaendringene, sier hun.

Hva vet du egentlig om verdens mektigste kvinne? Lær mer om henne i ukens podkast fra Aftenposten Verden, der forfatter Ingrid Brekke diskuterer sin nye biografi «Angela Merkel. Et europeisk drama»:

Les mer om

  1. Sult
  2. Syriakrigen
  3. FN