Søndag 29. november hadde Tyrkia og EU et toppmøte i Brussel. Tyrkia ba om møtet etter at EU fridde til landet i oktober. Unionen ønsker at Tyrkia – som er både en holdeplass og et transittland for flere millioner syriske flyktninger – skal stoppe flyktningstrømmen mot Europa.
For å gå med på å stramme inn grensekontrollen og holde igjen flyktningene, vil Tyrkia ha noe i retur. Før var det Tyrkia som banket på døren til EU. Nå er det motsatt.
— Jeg tror ikke EU har noe forhandlingskort lenger. Makten har flyttet seg, sier tyrkiske Firat Cengiz ved Liverpool Universitet. Hun har gitt ut boken Turkey and the European Union: Facing New Challenges and Opportunities.
- Her kan du lese redaktør Harald Stanghelles sak fra Istanbul: «En gang var vi opptatt av demokratiet i Tyrkia. Men så fikk vi så mye annet å tenke på.»
Hva skjer med flyktningene?
Tyrkia er fullstendig klar over maktskiftet og har satt høye krav i forhandlingene.
Tyrkia skal få 3 milliarder euro (27,6 milliarder norske kroner) i året, de to neste årene for å sørge for at flyktningene ikke kommer til Europa. Pengene skal gå med til å gjøre det bedre for de 2,2 millioner syrerne som er i Tyrkia. Ifølge nyhetsbyrået Reuters er det ikke klart hva slags måloppnåelser Tyrkia må vise til i retur. De har heller ikke avtalt hvor pengene skal komme fra, men et av forslagene til EU er å ta 500 millioner euro fra sentrale midler og at de 28 medlemslandene betaler resten.Et tyrkisk krav er også at EU skal ta imot noen av flyktningene som allerede bor i Tyrkia. Europeiske ledere ble tidligere i år enige om å fordele 160.000 flyktninger og asylsøkere som allerede er i Europa, men under 1000 er hittil bosatt og motviljen er stor. Tysklands forbundskansler Angela Merkel holdt derfor et eget lite møte med andre frivillige EU-stater om dette kravet.
- Interessert i Merkel? Her kan du lese om flyktningenes skytsengel som sliter på meningsmålingene.
Hva får Tyrkia i retur?
Tyrkia og EU inngikk en avtale om å løsne på visumkravene for tyrkiske borgere allerede i 2013. Kravet fra EU var da at Tyrkia måtte ta tilbake tyrkere som har reist til EU og fått avslag på asylsøknaden. Strengere kontroll av Tyrkias østlige grense er også et av kravene. Søndagens avtale går ut på at alt skal ligge til rette for visumfri reise i 2016 slik at det kan iverksettes med en gang Tyrkia oppfyller kravene.Tyrkia har status som kandidatland til EU. For å bli fullverdig medlem må de oppfylle EUs 35 kapitler med forskjellige kriterier. Tyrkia er foreløpig langt unna, men et av søndagens utfall er at et nytt kapittel skal åpnes, slik at Tyrkia kan starte prosessen med å tilnærme seg kriteriene på nok et område.
- Etter at Angela Merkel var på friertokt i Tyrkia, skrev Aftenposten denne lederen: EU må presse Tyrkia i demokratisk retning
Hvorfor er det problematisk?
Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu sa før møtet at det representerte en «ny start» for forholdet mellom Europa og Tyrkia. Et forhold som har vært kjølig de siste årene, blant annet på grunn av Tyrkias holdning til menneskerettigheter, demokrati og pressefrihet.
Et av unionens hovedmål og kjerneprinsipper er å fremme menneskerettigheter både internt og rundt om i verden – på papiret. For mens EU-rådets president Donald Tusk og den tyrkiske statsministeren Ahmet Davutgolu omfavner hverandre i Brussel, er det får menneskerettighetsorganisasjoner som omfavner Tyrkia om dagen.
Fengslingen av to tyrkiske journalister for deres avsløringer om hvordan tyrkisk etterretnings transporterer våpen inn i Syria er bare én av mange grunner.
— EU neglisjerer prinsippene sine. Siste rapport om Tyrkia er en av de mest kritiske siden 1998, og så inngår de denne avtalen. Det er en veldig kortsiktig handling, sier Cengiz.
Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebook, Instagram og Twitter.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.