Venezuela herjes av matmangel, kaos og drap på demonstranter. Nå isolerer landet seg helt fra naboene.

Nå melder Venezuela seg ut av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), fordi denne er kritisk til utviklingen i landet.

– Utmeldelsen er mest av symbolsk verdi. Dette er ingen Brexit akkurat, fordi Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) ikke er et økonomisk organ eller en frihandelssone. Derfor er dette mer symbolsk, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo der hun er leder for nettverket for Latin-Amerika forskning.

Mangel på mat og medisiner har sendt Venezuela inn i en humanitær krise. Landet er blitt kritisert kraftig fra ulike organisasjoner som Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og EU, etter at høyesterett fratok nasjonalforsamlingen i landet all makt.

Høyesterett omgjorde vedtaket i mars, men landet har i april vært preget av demonstrasjoner. Minst 32 personer er drept, nesten 500 skadet og nesten 1300 pågrepet på under en måned.

Onsdag vedtok OAS å innkalle til en spesialsesjon for å drøfte situasjonen i Venezuela. Bakgrunnen er krisen i landet og om det oppfyller Det interamerikanske demokratiske charter.

Avviser innblanding

Dette har fått det til å svartne for den venezuelanske presidenten, Nicolás Maduro, som beskylder OAS for å blande seg inn i landets indre anliggende. Begjæringen om utmeldelse ble levert OAS-hovedkvarter i Washington fredag ettermiddag lokal tid.

Dermed startet den to år lange prosessen med å forlate organisasjonen som har 35 medlemsland. Det er første gang at et land melder seg ut, men Cuba var lenge nektet medlemskap, og andre har vært suspendert i perioder.

– Utmeldelsen betyr at OAS’ innflytelse på utviklingen i Venezuela blir minimal, men det har den for så vidt vært lenge. Venezuela vil bli mer isolert i verdenssamfunnet, og landet har støtte fra få land i regionen, legger Bull til.

Krise på krise

Dramatisk fallende oljepriser har ført til at Venezuela ikke lenger har råd til å importere mat. Venezuela har noen av verdens største oljereserver. Men fra 2013 til 2016 falt de årlige oljeinntektene fra 80 milliarder dollar til 25 milliarder. Nå øker oljeprisen, men det får Venezuela lite glede av. Landet har ikke betalt det de skylder oljeservicenæringen, dermed er en rekke oljeplattformer stengt.

• Virkeligheten i Venezuela: En ukes lønn holdt til tamponger, dopapir og vaskemiddel.

Landets eget landbruk har gått fra å være en hjørnestein i økonomien til å trenge subsidier. Coca-Cola har for eksempel stanset produksjonen på grunn av sukkermangel.

Sykehus mangler vitale medisiner som penicillin. Matmangelen rammer de fattigste hardest, men påvirker også resten av befolkningen. Ifølge The Washington Post viser en studie gjennomført av landets ledene universiteter at tre av fire venezuelanere gått ned i vekt det siste året. I snitt veier de spurte 10 kilo mindre.

Siden massesult vil kunne svekke president Maduros stilling, har regjeringen begynt å dele ut matsekker i de fattigste områdene. Ifølge kilder The Washington Post har snakket med, trues befolkningen til ikke å protestere i gatene. I så fall vil de miste matutdelingen sin.

Store demonstrasjoner

Fredag marsjerte flere hundre opposisjonelle demonstranter til et militærfengsel utenfor hovedstaden Caracas. De krevde frihet for politiske fanger, blant dem opposisjonslederen Leopoldo Lopez. I 2015 ble han dømt til 13 år og ni måneders fengsel for å ha oppildnet til vold i forbindelse med demonstrasjoner mot presidenten.

Professor Bull sier at hun ikke er særlig optimistisk med hensynet til utviklingen i Venezuela, men at hun ser to lyspunkter.

– Opposisjonslederen Henrique Capriles ga nylig et intervju der han gikk inn for en nasjonal samlingsregjering. Det er nytt. I tillegg har riksadvokaten bedt partene dempe ordbruken. Det er et viktig signal, fordi hun er utnevnt av regjeringen, sier professor Bull.

Venezuela har bedt FN om krisehjelp, selv om landet i mars mistet retten til å stemme i FNs hovedforsamling. Bakgrunnen var at Venezuela ikke har betalt hva det skylder FN. Det er andre gangen på to år at det mister denne rettigheten.

For øyeblikket er det fem andre land som også har mistet retten til å stemme fordi de ikke overholder forpliktelsene, nemlig Cape Verde, Libya, Papua New Guinea, Sudan, Vanuatu.

Europaparlamentet har fordømte siste uke Venezuela for brutal undertrykkelse etter de siste dagers protester.