Derfor kan sparkingen av FBI-sjefen ramme Trump
– Ingen tror på at FBI-sjef James Comey fikk sparken fordi han hjalp Donald Trump å vinne valget, sier USA-ekspert Geir Lundestad.
President Donald Trumps plutselige oppsigelse av FBI-sjef James Comey midt i Russlands-etterforskningen, overrasket hele det politiske USA onsdag. Comey hadde seks år igjen av sitt åremål.
Trumps partifelle John McCain rykket straks ut og kalte Comey en «hedersmann med integritet».
– Svekker Trump
– Det er helt åpenbart at denne saken svekker presidenten, sier tidligere Nobel-direktør Geir Lundestad til Aftenposten.
Seniorforsker Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen tror saken vil skape problemer for presidenten.
– Saken tar fokus vekk fra hans politiske agenda, sier han.
En rekke spørsmål dukker nå opp og vil plage Trump i tiden fremover:
- Hvorfor skjedde dette akkurat nå?
- Er det hele en dekkoperasjon?
- Blir det en uavhengig granskning av russisk valginnblanding?
- Risikerer Trump riksrett?
- Får han trøbbel med godkjennelse av ny FBI-sjef?
Begrunnes med Clinton-surr
Hendelsene Trump-administrasjonen trekker frem i sin begrunnelse, skjedde i juli og oktober i fjor.
Først var det beslutningen i juli om å kritisere Hillary Clintons for skjødesløshet i e-postsaken. Deretter var det avgjørelsen om å gå ut med gjenopptagelsen av saken 11 dager før valget.
Comey vitnet feilaktig for en kongresskomité forrige uke. Denne bommerten er imidlertid ikke med i begrunnelsen for avskjeden.
Tidspunktet et mysterium
Den eneste antydningen som gis om tidfestingen, er at visejustisminister Rod Rosenstein, som har skrevet betenkningen om hvorfor Comey ikke kunne bli i jobben, ble utnevnt for to uker siden. Ifølge Trump-talsmann Sean Spicer ble han ikke bedt av Det hvite hus å begynne med dette, men gjorde det på egen hånd.
– Tidspunktet er det store mysteriet her. Ingen tror jo på forklaringen om at Comey fikk sparken fordi han hjalp Trump å vinne valget, sier Lundestad.
Trump skal ha vært rasende
Mange demokrater mener oppsigelsen lukter vondt. Bakgrunnen er at Comey ledet FBIs etterforskning av om hvorvidt personer i Trumps valgkampanje sto i ledtog med russere som påvirket valgkampen.
Ifølge Politico, som siterer to anonyme rådgivere i Det hvite hus, skal imidlertid Trump ha vært rasende over at Russlands-saken ikke forsvinner.
– Hvis vi ikke får en spesialetterforsker, vil enhver amerikaner med rette mistenke at beslutningen om sparke Comey var en dekkoperasjon, sier demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer fra New York.
– Må finnes klare bevis
– Hvis sparkingen av Comey er en dekkoperasjon, så er en i så fall forholdsvis mislykket, sier Geir Lundestad med tanke på oppmerksomheten dette får.
Den pensjonerte professoren minner om at den avsatte sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn ikke er den eneste på Trumps lag som har hatt forbindelser til Russland. Trump kan ha fryktet å miste kontrollen med etterforskningen.
– Skal dette føre noe sted, må det finnes klare bevis for at det var et koordinert spill mellom Trump og russerne. Da begynner det å brenne under bena hans, men vi er ikke der, sier Lundestad.
Må oppnevne spesialetterforsker?
Han påpeker at to komiteer i kongressen også arbeider med å granske saken i tillegg til FBIs etterforskning.
– Hvis mange republikanere nå vil distansere seg fra presidenten, kan han bli nødt til å oppnevne en spesialetterforsker, sier Lundestad.
Republikaneren John McCain har bedt om en egen granskningskommisjon i Kongressens regi.
Hilmar Mjelde påpeker at Trump i teorien kan stanse FBIs etterforskning.
– Men nå er dette så politisk hett at det kan bli en slags uavhengig granskning, sier han.
Kan få trøbbel i eget parti
Mjelde ser ikke bort fra at det kan komme krav om riksrett mot presidenten.
– Jo mer omstridt han er i eget parti, desto større sannsynlighet er det for at han utfordres internt i 2020-valget, sier han.
Lundestad tror Trump og andre republikanere fortsatt har for mange felles interesser til at et angrep på presidenten vil føre frem – i hvert fall i første omgang.
– Men når store endringer som skattereformen er gjennomført, og hvis målingene for Trump er dårlige, kan dette endre seg før mellomvalget i 2018, sier han.
Hvem blir ny FBI-sjef?
Hvem Trump nå velger som ny FBI-sjef, kan få betydning for om støtten øker til en spesialgranskning av Russlands-affærene.
Det verserer allerede en del navn som Trump kan tenkes å utpeke som ny FBI-sjef etter Comey. Blant de mest kjente Chris Christie og Rudy Giuliani, to støttespillere fra valgkampen. Christie er guvernør i den store delstaten New Jersey, mens Giuliani er tidligere borgermester i New York. Begge har bakgrunn fra påtalemyndigheten.
Trey Gowdy er en annen partipolitiker som nevnes. Han ledet kongressens granskning av terrorangrepet i Benghazi og har også bakgrunn fra påtalemyndigheten.
Hvis Det hvite hus vil unngå en utnevnelse så å si fra egne rekker, kan de finne noen som har erfaring fra politi- og påtalemyndighet. Hvis disse dessuten har fått toppjobber av demokratiske presidenter eller guvernører, forsterker det inntrykket av en upartisk erstatter.
Blant slike folk er New Yorks tidligere politisjef Raymond Kelly. Han var politisjef for både en demokratisk og en republikansk borgermester. I tillegg ble han utnevnt til føderale jobber av president Bill Clinton.
En annen slik kandidat er Dana Boente. Han er føderal aktor i Virginia utnevnt av Barack Obama, og han var fungerende justisminister i vinter i påvente av Trumps mann, Jeff Sessions, skulle godkjennes.
Trumps kandidat som ny FBI-sjef, må godkjennes i USAs senat.
